(fra Kommisjonens pressemelding 18.7.2025)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/37/EF (karsinogen-mutagen-reproduksjonstoksisk direktivet) er et særdirektiv i medhold av artikkel 16 nr. 1 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksettelse av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Direktivets formål om å beskytte arbeidstakerne mot risiko knyttet til eksponering for denne type skadelige stoffer på arbeidsplassen søkes i all hovedsak å ivaretas gjennom at direktivet fastsetter bindende grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren samt særskilte arbeidsrettslige verneregler for arbeidstakere som kan bli utsatt for kreftfremkallende, arvestoff- eller forplantningsskadelige stoffer på arbeidsplassen. Bindende grenseverdier sikrer at EU/EØS-landene har en felles øvre grense på forurensningsnivået i arbeidsatmosfæren for overnevnte stoffer og stoffblandinger. Med grenseverdier menes maksimum av tillatt verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et gitt kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer. Grenseverdiene brukes blant annet til risikovurdering av arbeidsmiljøet på arbeidsplasser for å hindre arbeidstakere fra å inhalere helseskadelige mengder av kjemikalier i form av damp, tåke eller støv.

Det er i direktivets fortale lagt til grunn at fastsatte grenseverdier skal revideres jevnlig på grunnlag av nyere vitenskapelig og teknisk kunnskap, og direktivet har siden 2004 vært gjennom flere større endringsdirektiv som har medført tilføyelse eller revisjon av gjeldende grenseverdier og verneregler. 

Forslaget til ny rettsakt (KOM(2025)418) er den sjette revisjonen av karsinogen-mutagen-reproduksjonstoksisk direktivet (2004/37/EF) og medfører ny eller revidert grenseverdi eller anmerkning for følgende stoff eller stoffgrupper:

• PAH (Polysykliske aromatiske hydrokarboner inneholdende fortrinnsvis benzo[a]pyren)
• Kvikksølv og uorganiske kvikksølvforbindelser (beregnet som Hg)
• Kobolt og uorganiske koboltforbindelser (beregnet som Co)
• 1,4-dioksan

Det foreslås videre at direktivets liste over kreftfremkallende stoffer, blandinger eller prosesser utvides.

Forslaget er et ledd i EU`s arbeid for å redusere arbeidstakeres eksponering for farlige stoffer på arbeidsplassen som ble kunngjort i handlingsplanen for den europeiske søylen for sosiale rettigheter og bekreftet i det strategiske rammeverket for arbeidsmiljøet 2021–2027.

Formålet med forslaget er å ytterligere styrke vernet av arbeidstakere mot sykdommer relatert til eksponering for kreftfremkallende-, mutagene- og reproduksjonstoksiske stoffer på arbeidsplassen. I tillegg bidrar forslaget til å skape like konkurransevilkår for virksomheter i EU.

Direktivets innhold

Forslaget medfører at PAH får grenseverdi tilsvarende 0,00007 mg/m3 samt anmerkning for at kjemikaliet kan tas opp via huden. Det foreslås en grenseverdi tilsvarende 0,00014 mg/m3 i overgangsperiode på seks år fra direktivet trer i kraft.

Kvikksølv og divalente uorganiske kvikksølvforbindelser (beregnet som Hg) er foreslått med ny grenseverdi lik 0,02 mg/m3.

Det foreslås en grenseverdi for kobolt (røyk) og uorganiske koboltforbindelser (beregnet som Co) tilsvarende 0,0025 og 0,01 mg/m3 for henholdsvis respirabel og inhalerbar fraksjon. Det foreslås en grenseverdi tilsvarende 0,0042 og 0,02 mg/m3 i overgangsperiode på seks år fra direktivet trer i kraft.

Det foreslås videre en 8-timers grenseverdi for 1,4-dioksan på 7,3 mg/m3 og 2 ppm og en 15-minutters korttidsverdi lik 73 mg/m3 og 20 ppm.

Det foreslås avslutningsvis at arbeid som innebærer eksponering for sveiserøyk inntas i direktivets liste over kreftfremkallende stoffer, blandinger eller prosesser.

Direktivforslagets konsekvensutredning viser blant annet at arbeidstakers eksponering for kreftfremkallende stoffer medfører en betydelig samfunnsmessig kostnad i form av utgifter til behandling av yrkessykdommer og at rundt 80 000 arbeidsrelaterte dødsfall per år i EU skyldes eksponering for kreftfremkallende stoffer. Gjeldende forslag er anslått å forhindre 1 676 tilfeller av lungekreft i EU over en periode på 40 år, og ytterligere 18 912 tilfeller av en rekke andre sykdommer, inkludert luftveislidelser og lever- og nyreskader.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av direktivet vil ikke medføre endring i arbeidsmiljøloven, men vil medføre endring i arbeidsmiljøforskriftene.

Gjeldende grenseverdier og anmerkinger i norsk rett framgår av følgende tabell:

Grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren er i norsk rett fastsatt i vedlegg I til forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Gjennomføring av foreliggende forslag vil medføre reduksjon av gjeldende grenseverdi for overnevnte stoffer. Angående grenseverdi for kvikksølv og uorganiske kvikksølvforbindelser har nasjonal rett tilsvarende grenseverdi som direktivverdien, men med unntak for alkylforbindelser med kvikksølv. Ved gjennomføring av forslaget vil alkylforbindelser av kvikksølv ikke lenger være unntatt gjeldende grenseverdi for kvikksølv og ny grenseverdi vil også gjelde divalente uorganiske kvikksølvforbindelser.

Gjeldende definisjon av kreftfremkallende kjemikalier og prosesser er fastsatt i forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 34. Definisjon må endres i henhold til utvidelse av definisjon i forslag til direktiv.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av endringsdirektivet i Norge vurderes ikke å ha administrative konsekvenser for offentlige myndigheter ut over ressursene som går til selve regelverksarbeidet.

For norske virksomheter er antatte konsekvenser under vurdering.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Arbeidstilsynet har vurdert direktivforslaget og anser det som relevant og akseptabelt

Status

Europaparlamentet og Rådet diskuterer direktivforslaget