Kriterier for LNG-tankskips bruk av teknologi for reduksjon av svovelutslipp
Kommisjonsbeslutning 2010/769/EU av 13. desember 2010 om fastsetting av kriterier for LNG-tankskips bruk av teknologiske metoder som alternativ til bruk av skipsbrennstoffer med lavt svovelinnhold som oppyller kravene i artikkel 4b i rådsdirektiv 1999/32/EF om reduksjon av svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/33/EF om svovelinnholdet i skipsbrennstoffer
Commission Decision 2010/769/EU of 13 December 2010 on the establishment of criteria for the use by liquefied natural gas carriers of technological methods as an alternative to using low sulphur marine fuels meeting the requirements of Article 4b of Council Directive 1999/32/EC relating to a reduction in the sulphur content of certain liquid fuels as amended by Directive 2005/33/EC of the European Parliament and of the Council on the sulphur content of marine fuels
EØS-komitevedtak 30.04.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.4.2013)
Sammendrag av innhold
Beslutningen knytter seg til direktiv 1999/32/EF om reduksjon av svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer som endret ved direktiv 2005/33/EF (direktivet). Direktivets artikkel 4b fastsetter at svovelinnholdet i drivstoff som brukes av skip når det ligger til kai ikke skal overstige 0,1 vektprosent. Direktivets artikkel 4c nr. 3 gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette kriterier for bruk av alternative metoder skip kan benytte for å oppfylle dette kravet. Gjeldende beslutning hjemler en slik alternativ metode.
Beslutningen gjelder kun skip som frakter LNG (LNG-skip). Beslutningens art. 2 fastsetter at LNG-skip, når de ligger til kai, kan benytte seg av en alternativ metode for å tilfredsstille direktivets krav til utslipp av svovel.
Metoden går ut på å gjøre bruk av både marint drivstoff og gassavdamping fra lasten, jfr. beslutningens art. 2. Kriteriene for den alternative metoden er beskrevet i beslutningens anneks.
Direktivets krav til utslipp av svovel når skip ligger til kai er strengere enn de internasjonale kravene som hjemles i MARPOL 73/78 konvensjonen (Norge er avtalepart).
Merknader
Beslutningen er hjemlet i direktivets artikkel 4c nr. 3. Denne bestemmelsen ble innført i direktivet som følge av direktiv 2005/33/EF som er hjemlet i den tidligere EF-traktatens artikkel 175 (nå artikkel 192).
I norsk rett er krav til svovelinnhold i drivstoff som brukes ved kai hjemlet i forskrift om hindring av forurensing fra skip (for-1983-06-16 nr 1122) § 7-2. Denne bestemmelsen gjennomfører direktivets art. 4b.
En implementering av kommisjonsbeslutning vil medføre endringer i norsk regelverk.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Skip som benytter seg av den alternative metoden får krav til detaljert loggføring av type og kvalitet på drivstoff ombord, samt krav til utstyr for kontinuerlig overvåking og måling av forbruket av avgasser og marin gassolje, jfr. art. 4. Dette vil kunne innebære noe økte kostnader for skip som vil benytte metoden.
Hvorvidt dette er en ordning som vil bli benyttet av norsk næring avhenger av hvordan skipene er utstyrt for å bruke lette oljer, samt hva det totale kostnadsbildet blir. Skipene det gjelder vil trolig benytte dette tilbudet fremfor å benytte lavsvovelolje ettersom de da slipper eventuelle kostbare ombygginger av drivstoffsystemer, kjeler osv. Samtidig er det trolig også gunstig for skipet å slippe å håndtere enda et drivstoff om bord. Før beslutningen trådte i kraft har skipene enten brukt lavsvoveldrivstoff ved kai eller benyttet seg muligheten som Kommisjonen og medlemsstatene ble enige om mot slutten av 2009 da det viste seg at flere skip ikke hadde gjort de tilpasninger som var nødvendige for å kunne bruke lavsvoveldrivstoff uten sikkerhetsrisiko.
Under norsk flagg er det grovt anslått 500 skip denne beslutningen kan være aktuelt for.
Det stilles krav til tilstrekkelig overvåking og kontroll fra medlemsstatene, jfr. art. 5. Dette vil innebære noe arbeidsbyrde for Sjøfartsdirektoratet i form av at det er et nytt forhold å undersøke.
Sakkyndige instansers merknader
Utkastet til beslutning har vært sendt på kort høring blant hovedorganisasjonene i Norge. Høringsinstansene var Rederiforbundet, Fraktefartøyenes forening, Den norske maskinistforening og Sjøoffiserenes forbund. Ingen av instansene hadde kommentarer.
Vurdering
Beslutningen vurderes å være i tråd med allerde eksisterende norsk politikk på området.
Relevans og akseptabilitet
Beslutningen knytter seg til direktiv 1999/32/EF som er tatt inn i EØS-avtalen. Beslutningen er derfor relevant. Innholdet i beslutningen vurderes som akseptabelt for Norge.
Status
Beslutningen behandles i henhold til forskriftsprosedyren med kontroll (the regulatory procedure with scrutiny), jfr. Rådets avgjørelse 1999/468/EF art. 5a nr. 1 - 4 og art. 7.
Kommisjonen har drøftet saken med ekspertgruppen COSS (Committee on safe seas and on the prevention of pollution from ships). Norge er representert i ekspertgruppen med representanter fra Sjøfartsdirektoratet og NHD, samt Kystverket/FKD avhengig av tema.
Rådet hadde ingen innsigelser til utkastet, jfr. beslutning av 13. september 2010.
Sammendrag av innhold
Beslutningen knytter seg til direktiv 1999/32/EF om reduksjon av svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer som endret ved direktiv 2005/33/EF (direktivet). Direktivets artikkel 4b fastsetter at svovelinnholdet i drivstoff som brukes av skip når det ligger til kai ikke skal overstige 0,1 vektprosent. Direktivets artikkel 4c nr. 3 gir Kommisjonen hjemmel til å fastsette kriterier for bruk av alternative metoder skip kan benytte for å oppfylle dette kravet. Gjeldende beslutning hjemler en slik alternativ metode.
Beslutningen gjelder kun skip som frakter LNG (LNG-skip). Beslutningens art. 2 fastsetter at LNG-skip, når de ligger til kai, kan benytte seg av en alternativ metode for å tilfredsstille direktivets krav til utslipp av svovel.
Metoden går ut på å gjøre bruk av både marint drivstoff og gassavdamping fra lasten, jfr. beslutningens art. 2. Kriteriene for den alternative metoden er beskrevet i beslutningens anneks.
Direktivets krav til utslipp av svovel når skip ligger til kai er strengere enn de internasjonale kravene som hjemles i MARPOL 73/78 konvensjonen (Norge er avtalepart).
Merknader
Beslutningen er hjemlet i direktivets artikkel 4c nr. 3. Denne bestemmelsen ble innført i direktivet som følge av direktiv 2005/33/EF som er hjemlet i den tidligere EF-traktatens artikkel 175 (nå artikkel 192).
I norsk rett er krav til svovelinnhold i drivstoff som brukes ved kai hjemlet i forskrift om hindring av forurensing fra skip (for-1983-06-16 nr 1122) § 7-2. Denne bestemmelsen gjennomfører direktivets art. 4b.
En implementering av kommisjonsbeslutning vil medføre endringer i norsk regelverk.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Skip som benytter seg av den alternative metoden får krav til detaljert loggføring av type og kvalitet på drivstoff ombord, samt krav til utstyr for kontinuerlig overvåking og måling av forbruket av avgasser og marin gassolje, jfr. art. 4. Dette vil kunne innebære noe økte kostnader for skip som vil benytte metoden.
Hvorvidt dette er en ordning som vil bli benyttet av norsk næring avhenger av hvordan skipene er utstyrt for å bruke lette oljer, samt hva det totale kostnadsbildet blir. Skipene det gjelder vil trolig benytte dette tilbudet fremfor å benytte lavsvovelolje ettersom de da slipper eventuelle kostbare ombygginger av drivstoffsystemer, kjeler osv. Samtidig er det trolig også gunstig for skipet å slippe å håndtere enda et drivstoff om bord. Før beslutningen trådte i kraft har skipene enten brukt lavsvoveldrivstoff ved kai eller benyttet seg muligheten som Kommisjonen og medlemsstatene ble enige om mot slutten av 2009 da det viste seg at flere skip ikke hadde gjort de tilpasninger som var nødvendige for å kunne bruke lavsvoveldrivstoff uten sikkerhetsrisiko.
Under norsk flagg er det grovt anslått 500 skip denne beslutningen kan være aktuelt for.
Det stilles krav til tilstrekkelig overvåking og kontroll fra medlemsstatene, jfr. art. 5. Dette vil innebære noe arbeidsbyrde for Sjøfartsdirektoratet i form av at det er et nytt forhold å undersøke.
Sakkyndige instansers merknader
Utkastet til beslutning har vært sendt på kort høring blant hovedorganisasjonene i Norge. Høringsinstansene var Rederiforbundet, Fraktefartøyenes forening, Den norske maskinistforening og Sjøoffiserenes forbund. Ingen av instansene hadde kommentarer.
Vurdering
Beslutningen vurderes å være i tråd med allerde eksisterende norsk politikk på området.
Relevans og akseptabilitet
Beslutningen knytter seg til direktiv 1999/32/EF som er tatt inn i EØS-avtalen. Beslutningen er derfor relevant. Innholdet i beslutningen vurderes som akseptabelt for Norge.
Status
Beslutningen behandles i henhold til forskriftsprosedyren med kontroll (the regulatory procedure with scrutiny), jfr. Rådets avgjørelse 1999/468/EF art. 5a nr. 1 - 4 og art. 7.
Kommisjonen har drøftet saken med ekspertgruppen COSS (Committee on safe seas and on the prevention of pollution from ships). Norge er representert i ekspertgruppen med representanter fra Sjøfartsdirektoratet og NHD, samt Kystverket/FKD avhengig av tema.
Rådet hadde ingen innsigelser til utkastet, jfr. beslutning av 13. september 2010.