Kriterier for tildeling av EUs miljømerke til såpe, sjampo, hårbalsam og barberskum
Kommisjonsbeslutning 2014/893/EU av 9. desember 2014 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av EU-miljømerket til kosmetiske produkter som skylles bort
Commission Decision 2014/893/EU of 9 December 2014 establishing the ecological criteria for the award of the EU Ecolabel for rinse-off cosmetic products
EØS-notat offentliggjort 13.05.2015
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.05.2015)
Sammendrag av innhold
Kriterier for miljømerking av kosmetikkprodukter innebærer en revisjon av Kommisjonens vedtak 2007/506/EC og er begrenset til miljømerking av kosmetikkprodukter til vask av hud og hår. Produktgruppen omfatter ethvert stoff eller enhver blanding som faller inn under virkeområdet til forordning (EF) 1223/2009, og som er bestemt å komme i kontakt med hud og /eller hår og annen hårvekst som utelukkende eller i hovedsak benyttes for å rengjøre dem (sepe, badeprodukter, shampo). Det samme gjelder for hårpleie (hårbalsam), for å beskytte huden samt å gjøre hårene glatte før barbering (barberingsprodukter).
Kravene er ytterligere strammet inn når det gjelder innhold av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kriteriene er oppdatert med hensyn til Rådets forordning 2010/66/EU om tildeling av EU-miljømerket.
Merknader
Rettsakten behandles etter hurtigprosedyren "fast-track procedure".
Svanemerket har også kriterier for denne type produkter. Disse kriteriene er mye strengere enn det som nå er vedtatt for EU-miljømerket. Hovedgrunnen til dette er forskjeller i parfymebruk nord og syd i Europa. Stiftelsen Miljømerking mener likevel at kravene burde vært ytterligere strammet inn også i EU.
Artikkel 6.6 og 6.7 i forordning 2010/66/EU setter strenge føringer på hvordan kravene utformes. Stiftelsen Miljømerking mener at dokumentene blir mindre transparente og vanskelige å forstå.
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene vil ikke få rettslige konsekvenser for norsk lovgivning siden bruk av merket er frivillig. Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke helse- og miljøkrav.
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking anser kriteriedokumentet som tilfredsstillende og relevant, og det anbefales innlemmet i EØS-avtalen.
Vurdering
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 9. desember 2014 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 11. desember 2014. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge.
Sammendrag av innhold
Kriterier for miljømerking av kosmetikkprodukter innebærer en revisjon av Kommisjonens vedtak 2007/506/EC og er begrenset til miljømerking av kosmetikkprodukter til vask av hud og hår. Produktgruppen omfatter ethvert stoff eller enhver blanding som faller inn under virkeområdet til forordning (EF) 1223/2009, og som er bestemt å komme i kontakt med hud og /eller hår og annen hårvekst som utelukkende eller i hovedsak benyttes for å rengjøre dem (sepe, badeprodukter, shampo). Det samme gjelder for hårpleie (hårbalsam), for å beskytte huden samt å gjøre hårene glatte før barbering (barberingsprodukter).
Kravene er ytterligere strammet inn når det gjelder innhold av helse- og miljøskadelige kjemikalier og kriteriene er oppdatert med hensyn til Rådets forordning 2010/66/EU om tildeling av EU-miljømerket.
Merknader
Rettsakten behandles etter hurtigprosedyren "fast-track procedure".
Svanemerket har også kriterier for denne type produkter. Disse kriteriene er mye strengere enn det som nå er vedtatt for EU-miljømerket. Hovedgrunnen til dette er forskjeller i parfymebruk nord og syd i Europa. Stiftelsen Miljømerking mener likevel at kravene burde vært ytterligere strammet inn også i EU.
Artikkel 6.6 og 6.7 i forordning 2010/66/EU setter strenge føringer på hvordan kravene utformes. Stiftelsen Miljømerking mener at dokumentene blir mindre transparente og vanskelige å forstå.
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene vil ikke få rettslige konsekvenser for norsk lovgivning siden bruk av merket er frivillig. Rettsakten skal grupperes i Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU-miljømerket ble opprettet av EU-kommisjonen i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke helse- og miljøkrav.
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking anser kriteriedokumentet som tilfredsstillende og relevant, og det anbefales innlemmet i EØS-avtalen.
Vurdering
Rettsakten behandles i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 9. desember 2014 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 11. desember 2014. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge.