BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.6.2024)

Sammendrag av innhold

Det europeiske kvotesystemet setter tak på de samlede utslippene fra virksomhetene som omfattes. Et begrenset antall klimakvoter skal fordeles mellom virksomhetene som omfattes. Hovedregelen er at kvoter auksjoneres til høystbydende, men utvalgte sektorer får også tildelt kvoter vederlagsfritt. Kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 10a nr. 5 setter et tak på hvor mange klimakvoter som kan tildeles vederlagsfritt. Dersom samlet vederlagsfri tildeling overstiger dette taket skal samtlige tildelingsvedtak kuttes slik at samlet tildeling kommer under taket. Kommisjonen er da forpliktet til å fastsette en tverrsektoriell korreksjonsfaktor som skal brukes når tildelingsvedtakene kuttes. Ved en korreksjonsfaktor på 90 % skal den vederlagsfrie tildelingen kuttes med 10 prosent, mens en korreksjonfaktor på 80 % gir et kutt i tildelingen på 20 prosent, sammenlignet med det opprinnelige vedtaket om tildeling av vederlagsfrie kvoter.  

I 2013 beregnet Kommisjonen at samlet vederlagsfri tildeling oversteg taket i direktivet, og fattet beslutning om hvor store kutt som måtte gjøres i tildelingsvedtakene. Industrien gikk til sak mot Kommisjonen for å få kjent beslutningen ugyldig. Industriens påstand var at korreksjonsfaktoren var beregnet feil. EU-domstolen kom 28. april 2016 frem til at Kommisjonen hadde beregnet korreksjonsfaktoren feil, og at tildelingsvedtakene skulle kuttes enda mer enn Kommisjonen hadde beregnet. Domstolen ba Kommisjonen om å fastsette en ny, strengere korreksjonsfaktor.

I rettsakten fastsetter Kommisjonen den strengere korreksjonsfaktoren.

Når det gjelder implementering av den nye korreksjonsfaktoren har Kommisjonen besluttet at den nye faktoren skal gjelde fra 1. mars 2017, og at den ikke skal benyttes på samtlige tildelingsvedtak. Dette innebærer at endringsvedtak som notifiseres til Kommisjonen (ESA) frem til og med 28. februar vil legge til grunn den gamle faktoren. Videre vil den nye faktoren kun bli benyttet ved de typer vedtak der korreksjonsfaktoren inngår som en del av beregningsformelen.

Ny faktor skal derfor benyttes i følgende tilfeller:

• Ved endring i tildelingen som følge av vesentlig kapasitetsreduksjon. I så fall skal den nye faktoren legges til grunn ved beregningen av den nye tildelingen etter at den vesentlige kapasitetsreduksjonen fant sted. 
• Ved endret tildeling som følge av feil i de opprinnelige tildelingsvedtakene. I så fall skal den nye faktoren legges til grunn for tildelingen over hele perioden 2013-2020. 
• Ved endret karbonlekkasjestatus som følge av endringer i listen over sektorer som anses utsatt for karbonlekkasje. 

Ny faktor vil ikke bli anvendt i følgende tilfeller: 

• Nyetableringer (tildeling fra kvotereserven)
• Vesentlig kapasitetsutvidelse (tildeling fra kvotereserven)
• Delvis nedleggelse 
• Fusjoner og oppdeling av installasjoner

Det er altså en regelteknisk forklaring på skillet mellom de situasjonene hvor man skal bruke de nye faktorene og de situasjonene hvor man ikke skal bruke de nye faktorene. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Klimakvoteforskriften § 3-6 tredje ledd henviser allerede til "en felleseuropeisk korreksjonsfaktor [...], som innlemmet i EØS-avtalen". Det vurderes derfor som unødvendig å endre forskriften som følge av Kommisjonens beslutning om å justere korreksjonsfaktoren. I Miljødirektoratets opprinnelige vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter ble det også tatt forbehold om at tildelingen ville kunne bli justert som følge av innføringen av en årlig korreksjonsfaktor. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

I utgangspunktet berøres ingen norske virksomheter av den nye korreksjonsfaktoren. Dersom en virksomhet skulle få endret sin tildeling som følge av vesentlig kapasitetsreduksjon, som følge av feil i de opprinnelige tildelingsvedtakene eller som følge av endret karbonlekkasjestatus vil den nye korreksjonsfaktoren kunne føre til at virksomheten får tildelt om lag 5 prosent færre vederlagsfrie kvoter enn det som ellers hadde vært tilfellet.

Kommisjonens beslutning innebærer at de årlige korreksjonsfaktorene endres som følger: 

Den nye korreksjonsfaktoren vil ikke gi vesentlige administrative konsekvenser for norske myndigheter. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten endrer regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og anses relevant og akseptabel. 

Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 24. januar 2017.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 13. juni 2017.