(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.3.2026)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

I juni 2018 vedtok FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) å innføre et markedsbasert virkemiddel for å begrense utslippene av CO2 fra internasjonal luftfart. På engelsk kalles dette virkemiddelet "Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation", som forkortes CORSIA. Mekanismen startet opp i 2021 med en frivillig fase.

EU har valgt å implementere CORSIA gjennom direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og Norge har gjennomført mekanismen i klimakvoteloven. I 2019 kom de første reglene gjennom en forordning som supplerte EUs klimakvotedirektiv med krav til overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp for CORSIA (forordning (EU) 2019/1603). En mer fullstendig implementering av mekanismen ble gjort i 2023 gjennom endringsdirektiv 2023/958 om endringer for luftfart i EUs klimakvotedirektiv. Det ble der tatt inn krav til rapportering også for flygninger mellom to tredjeland som anses å delta i CORSIA, krav til kompensasjon for økte utslipp, krav til utslippsenheter, med mer. Direktiv 2023/958 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.

Hovedinnhold

Forordning (EU) 2024/2850 med en liste av stater som anses å delta i CORSIA beskriver hvilke tredjeland som er med i CORSIA og dermed hvilke flygninger det skal rapporteres utslipp fra og som kan gi grunnlag for krav om kompensasjon. Med tredjeland menes land utenom EØS-land, Sveits og Storbritannia. Listen er basert på stater som har notifisert til ICAO-sekretariatet at de har til hensikt å delta i CORSIA i 2024. ICAO sekretariatet publiserer en årlig liste over land som har notifisert. Listen over stater i denne forordningen skal derfor oppdateres årlig av EU-kommisjonen. Listen for 2024 erstatter den listen som fremgår av forordning (EU) 2024/622 og som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. 

Listen for 2024 inneholder følgende 11 nye land sammenlignet med listen for 2023:

• Antigua og Barbuda
• Bahrain
• Ecuador
• Haiti
• Kuwait
• Malawi
• Mauritius
• Samoa
• Seychelles
• Sierra Leone
• Solomon Islands

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens § 11-3.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser av denne forordningen isolert sett.

Hvilke konsekvenser Norges deltakelse i CORSIA har for de norske aktørene avhenger blant annet av hvor mange land som deltar i CORSIA. Når flere land deltar i CORSIA, vil flere flyvninger kunne omfattes av forpliktelsene for norske aktører. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er involvert. Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Foregående versjon av listen (2023) og påfølgende versjon av listen (2025) var begge vurdert som egnet for hurtigprosedyre. Rettsakten har ikke spesielle konsekvenser for Norge. 

Vurdering

EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante. Forgjengeren til rettsakten (tilsvarende liste for 2023) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. 

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt 11. november 2024 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 12. november 2024. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 6. februar 2026 og gjennomført i norsk rett 10. mars 2026 gjennom endringer i klimakvoteforskriften.