BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.12.2024)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

I juni 2018 vedtok FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) å innføre et markedsbasert virkemiddel for å begrense utslippene av CO2 fra internasjonal luftfart. På engelsk kalles dette virkemiddelet "Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation", som forkortes CORSIA. Mekanismen startet opp i 2021 med en frivillig fase.

EU har valgt å implementere CORSIA gjennom direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og Norge har gjennomført mekanismen i klimakvoteloven. I 2019 kom de første reglene gjennom en forordning som supplerte EUs klimakvotedirektiv med krav til overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp for CORSIA (forordning (EU) 2019/1603). En mer fullstendig implementering av mekanismen ble gjort i 2023 gjennom endringsdirektiv 2023/958 om endringer for luftfart i EUs klimakvotedirektiv. Det ble der tatt inn krav til rapportering også for flygninger mellom to tredjeland som anses å delta i CORSIA, krav til kompensasjon for økte utslipp, krav til utslippsenheter, med mer. Direktiv 2023/958 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.

Hovedinnhold

Forordning (EU) 2024/2850 med en liste av stater som anses å delta i CORSIA beskriver hvilke tredjeland som er med i CORSIA og dermed hvilke flygninger det skal rapporteres utslipp fra og som kan gi grunnlag for krav om kompensasjon. Med tredjeland menes land utenom EØS-land, Sveits og Storbritannia. Listen er basert på stater som har notifisert til ICAO-sekretariatet at de har til hensikt å delta i CORSIA i 2024. ICAO sekretariatet publiserer en årlig liste over land som har notifisert. Listen over stater i denne forordningen skal derfor oppdateres årlig av EU-kommisjonen. Listen for 2024 erstatter den listen som fremgår av forordning (EU) 2024/622 og som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. 

Listen for 2024 inneholder følgende 11 nye land sammenlignet med listen for 2023:

• Antigua og Barbuda
• Bahrain
• Ecuador
• Haiti
• Kuwait
• Malawi
• Mauritius
• Samoa
• Seychelles
• Sierra Leone
• Solomon Islands

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens § 11-3.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser av denne forordningen isolert sett.

Hvilke konsekvenser Norges deltakelse i CORSIA har for de norske aktørene avhenger blant annet av hvor mange land som deltar i CORSIA. Når flere land deltar i CORSIA, vil flere flyvninger kunne omfattes av forpliktelsene for norske aktører. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har foreløpig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er involvert. Rettsakten er en oppdatering av en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Rettsakten har ikke spesielle konsekvenser for Norge. 

Vurdering

EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante. Forgjengeren til rettsakten (tilsvarende liste for 2023) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. 

Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt 11. november 2024 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 12. november 2024. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.