(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2025)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn
I juni 2018 vedtok FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) å innføre et markedsbasert virkemiddel, "Carbon Offsetting Reduction Scheme for International Aviation" (CORSIA) for å begrense utslippene av CO2 fra internasjonal luftfart. Mekanismen startet opp i 2021 med en frivillig fase.

EU har valgt å implementere CORSIA gjennom direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og Norge har på tilsvarende måte valgt å ta inn mekanismen i klimakvoteloven. I 2019 kom de første reglene gjennom en forordning som supplerte EUs klimakvotedirektiv med krav til overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp for CORSIA (forordning (EU) 2019/1603). En mer fullstendig implementering av mekanismen ble gjort i 2023 gjennom endringsdirektiv 2023/958 om endringer for luftfart i EUs klimakvotedirektiv. Det ble der tatt inn krav til rapportering også for flygninger mellom to tredjeland som anses å delta i CORSIA, krav til kompensasjon for økte utslipp, krav til utslippsenheter, med mer. Direktiv 2023/958 er tatt inn i EØS-avtalen og implementeres i norsk rett gjennom klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.

Hovedinnhold
Forordning (EU) 2025/1500 med liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2025 beskriver hvilke tredjeland som er med i CORSIA og dermed hvilke flygninger det skal rapporteres utslipp fra og som kan gi grunnlag for krav om kompensasjon. Med tredjeland menes land utenom EØS-land, Sveits og Storbritannia. Listen er basert på land som har meldt ifra til ICAO-sekretariatet at de har til hensikt å delta i CORSIA i 2025. ICAO sekretariatet publiserer en årlig liste over land som har meldt ifra. Listen over land i denne forordningen skal derfor oppdateres årlig av EU-kommisjonen.

I 2025 er det inkludert tre land som ikke var med på listen i forordning (EU) 2024/2850 med liste over land som EU anser at deltar i CORSIA i 2024. Disse er Komorene, Mauritania og Saint Lucia.

Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten forventes innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i klimakvoteforskriftens § 11-3.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ingen direkte økonomiske og administrative konsekvenser av denne forordningen. Dersom flere land melder fra til ICAO at de vil delta i CORSIA, vil de komme på listen for senere år, noe som på sikt kan medføre noe økonomiske konsekvenser for luftfartøysoperatører omfattet av CORSIA.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er flagget som hurtigprosedyre da den ikke har spesielle konsekvenser for EFTA-statene. Rettsakten har derfor ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

EUs klimakvotedirektiv er tatt inn i EØS-avtalen. Rettsakter gitt med hjemmel i kvotedirektivet anses i utgangspunktet som EØS-relevante. En tidligere versjon av rettsakten (tilsvarende liste for 2023) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Listen for 2024 er fremdeles til vurdering i EFTA-statene. 

Rettsakten er foreløpig vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 23. juli 2025. Rettsakten ble publisert i EUs lovtidende (Official Journal) den 24. juli 2025 og trådte i kraft 20 dager senere. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.