(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.7.2026)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart, maritim transport, veitransport, bygg og andre sektorer. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt.

I kvotesystemet fase 4 er det to tildelingsperioder, 2021-2025 og 2026-2030. Forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021-2030, heretter kalt tildelingsforordningen, gir detaljerte regler for hvordan tildeling av vederlagsfrie kvoter skal beregnes for ulike anlegg. Det er det historiske aktivitetsnivået til et anlegg som skal ligge til grunn for beregning av vederlagsfrie kvoter. Tildelingsforordningen gir regler for hvordan det historiske aktivitetsnivået og andre relevante data for tildelingen skal fastsettes for de ulike anleggene.

Forordning (EU) 2026/1412 om reviderte utslippsstandarder (forordning om reviderte utslippsstandarder) fastsetter utslippsstandarder som skal benyttes for den andre perioden (2026-2030) av fase 4. Dette er en del av en større pakke med regelverk under klimakvotedirektivet for fase 4 av EUs klimakvotesystem (perioden 2021-2030). Rettsakten - sammen med tildelingsforordningen, kommisjonsbeslutning (EU) 2019/708 om sektorer utsatt for karbonlekkasje, beslutning om felleseuropeisk korreksjonsfaktor og forordning (EU) 2019/1842 om justering av tildeling - avgjør hvor mange klimakvoter et kvotepliktig anlegg kan få tildelt vederlagsfritt i andre periode for fase 4. Beslutningen om felleseuropeisk korreksjonsfaktor skal også endres for perioden 2026-2030.

Metode for å bestemme utslippsstandarder

Metoden for hvordan utslippsstandarder fastsettes er gitt i artikkel 10a nr. 2 tredje ledd bokstav c i EUs klimakvotedirektiv. De reviderte utslippsstandardene for perioden 2026-2030 er fastsatt på grunnlag av de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene i EØS i 2021 og 2022. Disse verdiene sammenlignes med tilsvarende verdier for årene 2007/2008 og det fastsettes en årlig reduksjonsrate for 14-årsperioden, som ved ekstrapolering benyttes til å beregne utslippsstandardene som skal benyttes i perioden 2026-2030. Reduksjonen skal ikke være lavere enn 6 % og ikke høyere enn 50 %. 

Utslippsstandardene er utviklet gjennom en felleseuropeisk øvelse der data fra alle anleggene som søkte om tildeling for andre periode i fase 4 - inkludert EØS-landene - inngikk.

Alle EØS-land, inkludert Norge, Liechtenstein og Island, måtte innen 30. september 2024 oversende data fra søknadene til anleggene til EU-kommisjonen og ESA. EU-kommisjonen og ESA har sikret at dataen oppgitt er korrekt ved å gjennomgå grundige fullstendighets- og konsistenssjekker av dataen som er relevant for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter, og har, der det har vært relevant, stilt spørsmål til klimakvotemyndigheten dersom noe har vært uklart.

Ut fra dette har EU-kommisjonen utarbeidet et datasett som inkluderer utslippseffektiviteten til alle stasjonære anlegg som er omfattet av EUs klimakvotesystem og som sendte inn en søknad om tildeling av vederlagsfrie klimakvoter og som er berettiget tildeling for perioden 2026-2030. Det er dette datasettet som benyttes for å fastsette utslippsstandardene og dermed bestemme tildelingen til anleggene for perioden 2026-2030. Det er totalt 54 forskjellige utslippsstandarder oppgitt i forordningen.

Data som ikke inngår i fastsettelsen av utslippsstandardene

I de tilfellene det ikke har vært mulig å enkelt bestemme utslipp knyttet til produksjon av et produkt for gitte anlegg, er ikke disse dataene inkludert ved bestemmelse av utslippsstandarden for dette produktet. Dette gjelder spesielt ved import og eksport av mellomprodukter som inngår i systemgrensene til en annen utslippsstandard for produkt. Utslippsstandardene dette gjelder for er raffineri produkter, råjern, kalsinering av dolomitt, ammoniakk, dampkrakking, phenol/acetone, hydrogen og natriumkarbonat.

Metoden for å bestemme utslippsstandard til ulike delinstallasjoner kan oppnå negative verdier, eksempelvis der varme produsert fra brensler med lav utslippsfaktor, der varmen blir eksportert til andre delinstallasjoner eller anlegg. I disse tilfellene er verdien for disse delinstallasjonene satt til null ved oppdateringen av utslippsstandardene.

I henhold til artikkel 27 og 27a i klimakvotedirektivet har flere av medlemslandene ekskludert anlegg fra EUs klimakvotesystem. Data fra disse anleggene er ikke inkludert for å bestemme de reviderte utslippsstandardene for 2026-2030. 

Beregningen inkluderer indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk

For å sikre at beregningen av utslippsstandarder blir likt gjennomført som for perioden 2021-2025, er det også for 2026-2030 inkludert indirekte utslipp fra elektrisitetsforbruk fra de 10 prosent mest utslippseffektive anleggene for utslippsstandardene oppgitt i vedlegg I seksjon 2 i forordningen.

Målbar varme og ikke-målbar varme fra elektrisitet

Ved fastsettelse av utslippsstandard for varme og brensel for perioden 2026-2030 er det tatt hensyn til varme som er produsert fra elektrisitet. 

Endrede systemgrenser for noen utslippsstandarder

For perioden 2026-2030 er systemgrensene for noen av utslippsstandardene endret sammenlignet med perioden 2021-2025. Det er tatt hensyn til dette ved fastsettelse av utslippsstandardene. Dette gjelder blant annet utslippsstandardene for hvit og grå sementklinker og hydrogen.

Utslippsstandarder for varme, fjernvarme og brensel skal oppdateres

For å ta bedre høyde for utslippsreduksjonspotensialet innenfor den enkelte sektor skal det lages sektorspesifikke utslippsstandarder for brensel, varme og fjernvarme. Det skal ved utarbeidelse av disse utslippsstandardene unngås at felleseuropeisk korreksjonsfaktor kommer til anvendelse i løpet av perioden. De reviderte utslippsstandardene for brensel og varme skal kunne benyttes for perioden fra 1. januar 2026 to 31. desember 2030, og disse utslippsstandardene skal komme til anvendelse så tidlig som mulig.  

Utslippsstandard for natriumkarbonat

Prosessutslipp skal overvåkes fra og med 1. januar 2025 og rapporteres som utslipp fra og med 2026. Dette følger av den reviderte definisjonen av "utslipp" som ble innført i EUs klimakvotedirektiv, og den påfølgende endringen av systemgrensene i avsnitt 20 i vedlegg VII til MR-forordningen. Prosessutslipp fra soda er CO2 som slippes ut under selve produksjonsprosessen, i hovedsak fra kalsinering av kalksteinen. Til det formål, for kalenderåret 2025 er de tilsvarende prosessutslippene lagt til utslippsstandarden som er gjeldende for perioden 2021-2024. Påslaget for prosessutslipp fra soda er basert på den støkiometriske utslippsfaktoren på 0,415 tCO2 per tonn soda, som angitt i tabell 2 i avsnitt 2 i vedlegg VI til MR-forordningen. For perioden 2026-2030 skal utslippene fra prosessutslipp for soda inkluderes i utregningen for å beregne utslippsstandarden for soda, med en reduksjon over 20 år. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett ved henvisning i klimakvoteforskriften § 4-1. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten er - sammen med EUs klimakvotedirektiv, tildelingsforordning om tildeling av vederlagsfrie kvoter (forordning (EU) 2019/331), kommisjonsbeslutning om karbonlekkasjelisten (beslutning (EU) 2019/708) og forordning om justering i tildelingen (forordning (EU) 2019/1842) - avgjørende for hvor mange kvoter hvert enkelt anlegg får tildelt vederlagsfritt. Rettsakten har dermed økonomiske konsekvenser for de kvotepliktige anleggene. 

Rettsakten har ikke nevneverdige administrative konsekvenser for Miljødirektoratet eller de kvotepliktige anleggene - eller for andre involverte i Norge. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles på hurtigprosedyre, noe som normalt innebærer at Spesialutvalget ikke involveres i vurderingen av rettsakten. Spesialutvalget er imidlertid (gjennom skriftlig prosedyre fra 25. mars til 15. april 2026) blitt orientert om denne rettsakten, og den tilstøtende rettsakten om fastsettelse av en tverrsektoriell korreksjonsfaktor, og at disse rettsaktene må formelt innlemmes i EØS-avtalen før det kan deles ut kvoter for perioden 2026-2030 til kvotepliktige anlegg i EØS/EFTA-statene. Spesialutvalget har på denne bakgrunn forhåndsklarert innlemmelsen av rettsaktene slik at Norge raskt kan åpne for EØS-innlemmelse etter at disse to rettsaktene er formelt vedtatt i EU.

Vurdering

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i EUs klimakvotedirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen. Kommisjonens tidligere rettsakter om utslippsstandarder, dvs. kommisjonsbeslutning 2011/278/EU for perioden 2013-2020 og kommisjonsforordningen (EU) 2021/447 for perioden 2021-2025, er innlemmet i EØS-avtalen.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 26. juni 2026 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 29. juni 2026. Rettsakten trådte i kraft i EU dagen etterpå. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.