(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.5.2023)

Sammendrag av innhold

Direktiv 2009/48/EF om sikkerhet ved leketøy regulerer fysiske og mekaniske egenskaper, kjemiske, elektriske og støyende egenskaper, samt antennelighet, hygiene og radioaktivitet ved leketøy. Videre stilles det krav til merking og dokumentasjon for leketøy som skal omsettes, og sporbarhet i forsyningskjeden. Direktiv 2009/48/EF er gjennomført i Norge ved forskrift om sikkerhet ved leketøy (leketøyforskriften). Miljødirektoratet har ansvar for delene av leketøyforskriften som omhandler kjemisk innhold, biologiske egenskaper, hygiene og støy, mens Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for de andre egenskapene.

Bakgrunn

I leketøyregelverket finnes det en regulering som sier at leketøy ikke skal inneholde stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonstoksiske (CMR-stoffer). Det finnes tre unntak som tillater tilstedeværelsen av CMR-stoffer i leketøy:

1. Stoffene og stoffblandingene er til stede i enkeltkonsentrasjoner som er mindre eller lik grensene for klassifisering fastsatt i forskrift om merking, mv av farlige kjemikalier eller i CLP-forskriften.
2. Stoffene og stoffblandingene er utilgjengelige for barn i enhver form, både ved innånding, når leketøyet brukes for det tiltenkte formål eller på en måte som kan forutses.
3. Stoffet eller stoffblandingen og den tillatte bruken er oppført i tillegg A.

For at er stoff eller stoffblanding skal kunne føres opp på tillegg A som nevnt i kulepunkt c) må følgende betingelser være oppfylt:

• Bruken må ha blitt vurdert som trygg av en vitenskapelig komite.
• Det kan ikke være forbudt å bruke i forbrukerprodukter.
• Det må være mangel på passende alternativer.  

Per i dag er det kun nikkel brukt i rustfritt stål og leketøydeler som skal lede elektrisk strøm som er ført opp i tillegg A.

Kobolt i leketøy

Leketøyregelverket har fastsatt en grense for hvor mye kobolt som kan lekke ut av leker (migrasjonsgrense), og var i utgangspunktet den eneste reguleringen av kobolt i leketøy. Man har fått mer kunnskap om de iboende egenskapene til kobolt og fra 1. oktober 2021 er det å anse som et CMR-stoff i hele EU/EØS. Kobolt omfattes derfor av den generelle CMR-restriksjonen for leketøy.

Kobolt forekommer som en forurensning i nikkel og nikkellegeringer, og i 2020 leverte leketøyindustrien en rapport om alternativer. Videre ga Europakommisjonen en vitenskapelig komite i oppgave å vurdere bruken av kobolt i forskjellige leketøy. Den endelige vitenskapelige vurderingen ble vedtatt 16. desember 2022.

Europakommisjonen vil se nærmere på om kobolt i enkelte bruksområder oppfyller betingelsene for å inkluderes i tillegg A.
 

Merknader

Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, direktiv 2009/48/EF om sikkerhetskrav til leketøy, er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 127/2012 og gjennomført ved forskrift 18. november 2013 nr. 1403 om sikkerhet ved leketøy (leketøyforskriften). Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av rettsakten er vurdert til ikke å ha særskilte økonomiske og/eller administrative konsekvenser ut over arbeid med gjennomføringsforskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Miljødirektoratet deltar i EUs arbeidsgruppe i tilknytning til dette regelverket.