BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.1.2024)

Sammendrag av innhold

Den såkalte sikkerhetslisten, dvs. oversikten over flyselskap som ikke kan operere i europeisk luftrom eller som har operasjonelle begrensninger, er fastsatt som forordning nr. 474/2006. Forordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise.

Det er gjort følgende endringer i sikkerhetslisten som ble vedtatt 29. november 2023 i forordning (EU) 2023/2691:

Armenia

I 2020 ble alle flyselskap sertifisert i Armenia tatt inn i sikkerhetslistens Annex A. Under oppfølgning av status for armenske flyselskaper ble EU-kommisjonen oppmerksom på at flyselskapet Aircompany Armenia byttet navn til AIR DILIJANS.

Med henvisning til kriteriene i forordning (EU) 2111/2005 endres sikkerhetslisten ved at Aircompany Armenia tas ut av listen og AIR DILIJANS føres opp på listen.

Irak

Fly Baghdad søkte i februar 2022 om TCO-godkjenning. EASA vurderte søknaden, men avslo søknaden i beslutning fattet i desember 2022. Fly Baghdad klaget på denne avgjørelsen og klagen er under oppfølging. I påvente av at sikkerheten kan dokumenters settes Fly Baghdad på sikkerhetslistens Annex A.

Kommisjonen har ut over dette vurdert selskaper fra Egypt, Kasakhstan, Kenya, Nepal og Pakistan, men dette har ikke medført endringer i sikkerhetslisten.

Normalt vil nye forordninger først gjennomføres i norsk rett etter at vedtak fra EØS-komiteen om endring av EØS-avtalen foreligger. Det foreligger en spesialordning for endringsforordninger i tilknytning til sikkerhetslisten som innebærer at disse forordningene skal gjennomføres i norsk rett straks de er vedtatt og publisert i Official Journal. På bakgrunn av den spesialordningen som er besluttet for området, vil ikke høring være praktisk gjennomførbart.

Det foretas jevnlig en oppdatering av sikkerhetslisten, normalt to ganger i året.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) nr. 474/2006 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise (BSL A 6-2). Sikkerhetslisten er oppdatert ved gjennomføringsforordning (EU) 2023/2691 av 29. november 2023, som ble gjennomført i norsk rett 25. januar 2023 gjennom en endring av BSL A 6-2.  Rettsakten tilhører gruppe 2.

Normalt vil nye forordninger først gjennomføres i norsk rett etter at vedtak fra EØS-komiteen om endring av EØS-avtalen foreligger. Det foreligger en spesialordning for endringsforordninger i tilknytning til sikkerhetslisten som innebærer at disse forordningene skal gjennomføres i norsk rett straks de er vedtatt og publisert i Official Journal.

Det innstilles derfor på at det gjøres en beslutning om at høring unnlates, jf. utredningsinstruksens punkt 3.3.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten berører kun flyselskaper fra enkelte tredjeland og har således ingen konsekvenser for norske flyselskaper. Luftfartstilsynet må som følge av rettsakten oppdatere informasjon på en internettside i tillegg til enkelte interne sjekklister. Rettsakten har følgelig svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader

Det følger av EØS-komiteens beslutning 145/2007 at Norge er forpliktet til å innta endringer i sikkerhetslisten 474/2006 i norsk rett samtidig med Fellesskapet. Forordningen inneholder ingen endringer som gjør det aktuelt å benytte reservasjonsbestemmelsen i punkt (b) i tilpasningsteksten til forordningen 2111/2005. Forordning 2023/2691 er gjennomført i forskrift av 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise § 1.

Rettsakten følger fast track-prosedyren og skal derfor ikke behandles av SU transport.

Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel