Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2026/893 av 24. april 2026 om fastsettelse av årlige grenseverdier for netto fjerning av klimagasser i medlemsstatene for perioden 2026–2029 i henhold til artikkel 4(5) i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/841
LULUCF-forordningen: fastsettelse av årlige grenseverdier for netto fjerning av klimagasser for perioden 2026–2029
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 27.4.2026
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.10.2026)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2018/841 (LULUCF-forordningen), som endret ved forordning (EU) 2023/839 (Forsterket LULUCF-forordning) fastsetter et mål om å øke det samlede nettoopptaket i skog- og arealbrukssektoren i EU til 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Hvert medlemsland får tallfestede mål om nettoopptak i 2030 og budsjett for perioden 2026-2029, som til sammen skal sørge for at EU når sitt 2030-mål for skog- og arealbrukssektoren. Gjennomføringsforordning (EU) 2026/893 fastsetter størrelsen på disse budsjettene for hvert medlemsland for årene 2026, 2027, 2028 og 2029.
Budsjettene for medlemsstatene fastsettes etter en rett linje, der startpunktet er plassert i 2022, som gjennomsnittet av klimagassregnskapet for årene 2021, 2022 og 2023, slik disse ble rapportert i 2025. Sluttpunktet er summen av medlemsstatenes mål for økt opptak i 2030 (kolonne C i vedlegg IIa i forsterket LULUCF-forordning) og gjennomsnittet av klimagassregnskapet for årene 2016, 2017 og 2018, slik disse ble rapportert i 2025. Medlemsstatenes budsjetter for årene 2026, 2027, 2028 og 2029 er verdiene på denne linja for hvert av disse årene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
LULUCF-forordningen faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde fordi den utgjør en del av rammeverket for samarbeid på statlig nivå for å oppfylle EUs felles utslippsmål. Rettsakten overlater dessuten til medlemsstatene å vedta egnete virkemidler og tiltak nasjonalt for å sikre måloppnåelse. Gjennomføringsforordning (EU) 2026/893 faller derfor også utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde, da denne kun utfyller regler som allerede følger av den overordnede forsterkede LULUCF-forordningen.
Den forrige versjonen av LULUCF-forordningen (forordning (EU) 2018/841) er imidlertid innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter, jf. EØS-komitébeslutning nr. 269/2019. Ved en videreføring av dagens klimasamarbeid med EU, vil Norge måtte delta i den forsterkede versjonen av LULUCF-forordningen, dvs. innlemme rettsakten med eventuelle tilpasninger i EØS-avtalens protokoll 31, gjennom en EØS-komitébeslutning som gir EU-regelverket anvendelse på Norge. Dersom den forsterkede versjonen av LULUCF-forordningen innlemmes i protokoll 31, vil det også være nødvendig å innlemme denne gjennomføringsrettsakten i protokoll 31, for å tallfeste budsjetter Island og Norge for årene 2026-2029.
Mål for opptak i 2030 for Norge er ikke avklart, forutsatt at Norge velger å delta i forsterket LULUCF-regelverk. Før dette skjer er det ikke mulig å beregne presist hva Norges budsjett for årene 2026-2029 kan bli. En oppdatert avtale vil innebære at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) fastsetter utslippsbudsjett for Norge basert på samme regelverk som Kommisjonen har benyttet for å fastsette EU-landenes budsjetter i denne rettsakten. Norges oppdaterte budsjett for perioden 2026-2029 vil bli fastsatt av ESA og lagt inn som en teknisk tilpasning til EØS-komitébeslutningen som innlemmer rettsakten i EØS-avtalens protokoll 31.
Rettsakten er bindende på statlig nivå og krever ikke gjennomføring i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsforordningen fastsetter ingen selvstendige forpliktelser utover dem som følger av det overordnene LULUCF-regelverket, og utløser derfor ikke økonomiske og administrative konsekvenser. For beskrivelse av konsekvenser av det overordnende regelverket se posisjonsnotat til forsterket LULUCF-forordning: Forsterket LULUCF-forordning - regjeringen.no
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre 14.- 28. september 2026 i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.
Vurdering
Den opprinnelige LULUCF-forordningen (forordning (EU) 2018/841) er ikke regnet som EØS-relevant, og er dermed ikke innlemmet i EØS-avtalens vedlegg. Norge har imidlertid inngått en klimaavtale med EU, se EØS-komitébeslutning nr. 269/2019, som innebærer at Norge på frivillig grunnlag samarbeider med EU om oppfyllelsen av utslippsmålet for 2030. Den opprinnelige LULUCF-forordningen er derfor innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. Protokoll 31 forplikter ikke Norge til å delta i den forsterkede LULUCF-forordningen, herunder underliggende rettsakter som denne gjennomføringsforordningen. Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU og er sammen med Island i dialog med Kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av forsterket LULUCF-forordning i EØS-avtalens protokoll 31.
Status
Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 27. april 2026, og trådte i kraft i EU 18. mai 2026.
Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene. Island og Norge er i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av forsterket LULUCF-forordning (forordning (EU) 2023/839) i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter.