Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringer
Kommisjonsforordning (EU) nr. 459/2010 av 27. mai 2010 om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av visse pesticider i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) No 459/2010 of 27 May 2010 amending Annexes II, III and IV to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for certain pesticides in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 13.5.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.8.2011)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer enkelte av grenseverdiene for stoffene aminopyralid, azoksystrobin, boskalid, buprofesin, klorantraniliprol, cyprodinil, defenokonazol, flusilazol, fosetyl, imidakloporid, mandipropamid, metazaklor, protiokonazol, spinetoram, spirotetramat, svovel cypermetrin, indoksakarb, isoksaflutol, etefon, fenitrotion, lambda-cyhalotrin, metomyl, profenofos, pyroklostrobin, tiakloporid, triadimefon, triadimenol, trifloksystrobin og tebukonazol. Grunnen til endringene er dels at det er søkt om nye bruksområder for stoffene, dels at det er søkt om importtoleranser. For noen av stoffene er det fastsatt grenseverdier i Codex Alimentarius. Disse inkluderes så fremt de er funnet sikre for forbrukerne. Når det gjelder svovel, er det vurdert til å være så lite toksisk at det kan føres opp på vedlegg IV (stoff som ikke trenger grenseverdier) og de eksisterende grenseverdiene slettes. Grenseverdiene er vurdert av EFSA (European Food Safety Authority) og funnet trygge for forbrukerne både på kort og lang sikt.
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert på skriftlig prosedyre av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse-og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten øker grenseverdiene for de aktuelle stoff/planteproduktkombinasjonene. Det medfører at forbrukernes eksponering for disse stoffene via næringsmidler øker. EFSA (European Food Safety Authority) har imidlertid vurdert de nye grenseverdiene som helsemessig trygge både når det gjelder akutt risiko og fare for skadevirkninger ved lang tids inntak av næringsmidler som inneholder rester.
Fem av stoffene er godkjent til bruk i Norge i noen av de planteproduktene som får endrete grenseverdier. I og med at verdiene økes vil det ikke få noen konsekvenser for norsk bruk av plantevernmidler som inneholder disse stoffene.
Indoksakarb er viktig for fiskeoppdrettsnæringen. Grenseverdiene heves i kirsebær og sukkerbeter som ikke blir brukt i fiskefôr. Endringene får derfor ingen betydning for fiskens eksponering for stoffet.
Innlemmelse av rettsaken i EØS-avtalen vil ikke føre til administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten er også hjemlet i EØS-avtalens vedlegg I kapitel II om fôrvarer. Det er dessverre ikke teknisk mulig å notere mer enn en hjemmel per rettsakt i oversikten øverst i dette notatet.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 27. mai 2010 og ble publisert i Official Journal 28. mai 2010. Den trådte i kraft i EU 29. mai 2010. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer enkelte av grenseverdiene for stoffene aminopyralid, azoksystrobin, boskalid, buprofesin, klorantraniliprol, cyprodinil, defenokonazol, flusilazol, fosetyl, imidakloporid, mandipropamid, metazaklor, protiokonazol, spinetoram, spirotetramat, svovel cypermetrin, indoksakarb, isoksaflutol, etefon, fenitrotion, lambda-cyhalotrin, metomyl, profenofos, pyroklostrobin, tiakloporid, triadimefon, triadimenol, trifloksystrobin og tebukonazol. Grunnen til endringene er dels at det er søkt om nye bruksområder for stoffene, dels at det er søkt om importtoleranser. For noen av stoffene er det fastsatt grenseverdier i Codex Alimentarius. Disse inkluderes så fremt de er funnet sikre for forbrukerne. Når det gjelder svovel, er det vurdert til å være så lite toksisk at det kan føres opp på vedlegg IV (stoff som ikke trenger grenseverdier) og de eksisterende grenseverdiene slettes. Grenseverdiene er vurdert av EFSA (European Food Safety Authority) og funnet trygge for forbrukerne både på kort og lang sikt.
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert på skriftlig prosedyre av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse-og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten øker grenseverdiene for de aktuelle stoff/planteproduktkombinasjonene. Det medfører at forbrukernes eksponering for disse stoffene via næringsmidler øker. EFSA (European Food Safety Authority) har imidlertid vurdert de nye grenseverdiene som helsemessig trygge både når det gjelder akutt risiko og fare for skadevirkninger ved lang tids inntak av næringsmidler som inneholder rester.
Fem av stoffene er godkjent til bruk i Norge i noen av de planteproduktene som får endrete grenseverdier. I og med at verdiene økes vil det ikke få noen konsekvenser for norsk bruk av plantevernmidler som inneholder disse stoffene.
Indoksakarb er viktig for fiskeoppdrettsnæringen. Grenseverdiene heves i kirsebær og sukkerbeter som ikke blir brukt i fiskefôr. Endringene får derfor ingen betydning for fiskens eksponering for stoffet.
Innlemmelse av rettsaken i EØS-avtalen vil ikke føre til administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Rettsakten er også hjemlet i EØS-avtalens vedlegg I kapitel II om fôrvarer. Det er dessverre ikke teknisk mulig å notere mer enn en hjemmel per rettsakt i oversikten øverst i dette notatet.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 27. mai 2010 og ble publisert i Official Journal 28. mai 2010. Den trådte i kraft i EU 29. mai 2010. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.