BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.11.2013)

Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for klodinafop, klomazone, diuron, ethalfluralin, ioksynil, iprovalikarb, maleinsyre hydrazid, mepanipyrim, metkonazol, prosulfokarb og tepraloxydimi og på visse næringsmidler og forvarer.

MRL for stoffene ioksynil, iprovalikarb, maleinsyre hydrazid og mepanipyrim er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og vedlegg III del B.

MRL for stoffene klodinafop, klomazone, diuron, ethalfluralin, metkonazol, prosulfokarb og tepraloksydim er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg III del A.

De nye grenseverdiene er vurdert, og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.

Endringene i denne forordningen skjer på bakgrunn av vurderinger av disse stoffene etter artikkel 12 i forordning (EF) nr. 396/2005 . Under Artikkel 12 vurderes stoffer som har vært tillatt brukt nasjonalt under Direktiv 91/414/EØF som er erstattet av forordning (EF) nr. 396/2005. Det er krav om at grenseverdiene for disse stoffene skal evalueres og godkjennes etter prosedyre fastsatt i forordning (EF) nr. 396/2005 og alle MRLene for stoffet vurderes da samtidig ved denne type evaluering.I hovedsak innebærer endringene i denne forordningen en reduksjon av MRLene. Men for visse produkter og produkttyper innebærer også endringene at noen få MRLer øker.

Sammendrag av forordning (EU) nr. 777/2013: [tabell]

[Red. anm.: for + se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over]

Norsk bruk
Av stoffene som endres av rettsakten er klomazone og prosulfokarb tillatt brukt i Norge. Prosulfakarb er tillatt brukt mot ugress i korn (uten fangvekster) om høsten.

For prosulfakarb endres MRL i korn fra 0,05* til 0,01*mg/kg. Ved riktig bruk i henhold til godkjenningen skal det ikke forekomme problemer med rester av pesticidet ved norsk bruk og disse endringene vurderes å ikke ha noen betydning for norsk bruk.

For klomazone vil endringene i MRL ikke ha noen betydning for norsk bruk da endringene omfatter andre plantekulturer (produkter) enn de som pesticidet er godkjent brukt for i Norge.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Noen grenseverdier (MRLer) endres på grunn av at den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffet endres. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

For noen av MRLene har ikke noen grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere og MRL er da lik LOQ eller 0,01 mg/kg. Andre tidligere fastsatte MRLer er revurdert og noen MRLer har økt mens andre er redusert i forhold til tidligere fastsatt verdi i EU og Norge. Endringene er basert på søknader om å endre MRLer for ulike produkter. MRLene er vurdert etter Art 12 i EU forording 396/2005. EFSA har vurdert søknadene og kommet med uttalelse til søknadene.

Alle disse MRL verdiøkninger har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

I noen tilfeller er det behov for å øke den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffer/produkttyper. Dette kan skyldes enten at det finnes en restdefinisjon for stoffet (der nedbrytningsprodukter av hovedstoffet også skal regnes med) knyttet til grenseverdien, eller at selve produktet (f.eks honning) er vanskelig å analysere.

EFSA har generelt uttalt at det vil det være uproblematisk å endre LOQ forutsatt at endringen gir en MRL (LOQ) som er så lav at det ikke er noen fare for at funn ved grenseverdien kan medføre noen helsefare.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.