Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser for visse produkter
Kommisjonsforordning (EU) nr. 289/2014 av 21. mars 2014 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av foramsulfuron, azimsulfuron, jodsulfuron, oksasulfuron, mesosulfuron, flazasulfuron, imazosulfuron, propamokarb, bifenazat, klorprofam og thiobencarb i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) No 289/2014 of 21 March 2014 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for foramsulfuron, azimsulfuron, iodosulfuron, oxasulfuron, mesosulfuron, flazasulfuron, imazosulfuron, propamocarb, bifenazate, chlorpropham and thiobencarb in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 04.11.2014
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.11.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for foramsulfuron, azimsulfurone, jodsulfuron, oksasulfuron, mesosulfuron, flazasulfuron, imazosulfuron, propamokarb, bifenazat, klorprofam og thiobencarb i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene foramsulfuron, azimsulfurone, jodsulfuron, oksasulfuron, mesosulfuron, flazasulfuron og imazosulfuron er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og del B av vedlegg III.
MRL for propamokarb er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, del A av vedlegg III. Restdefinisjon for thiobenkarb er oppført i vedlegg V.
Endringene skjer på bakgrunn av artikkel 12 vurderinger av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene. For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes. Enkelte MRLer fastsettes høyere (gjelder et mindre antall MRLer). LOQ settes lavere for flere produktgrupper og dette gir lavere MRLer. For noen bestemte produktgrupper settes LOQ i noen tilfeller høyere. De fleste av endringene innebærer lavere MRLer. Med unntak av MRL for propamokarb i salat der EFSA har vurdert mulig helsefare med hensyn til inntak for nåværende MRL gis det en overgangsordning for disse endringene.
Ikraftredelse i EU og overgangsordning :
Endringene i MRL i denne forordningen skal gjelde i EU fra 11. oktober 2014. Dersom forordningen er tatt inn i norsk rett på det tidspunktet vil MRLene gjelde også i Norge fra 11.oktober 2014 eller eventuelt fra den datoen forordningen tas inn i norsk rett. For produkter produsert før 11. april 2014 kan tidligere grenseverdiene for stoffene før disse endringene blir gjeldende fortsatt brukes.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 289/2014
For propamokarb ble flere MRLer som tidligere var fastsatt endret til å være midlertidige MRLer på grunn av at det ble vurdert å være mangelfull dokumentasjon når det gjelder restforsøk. Midlertidige MRLer innebærer krav om ytterligere dokumentasjon før ny revurdering etter 2 år.
[Red. anm.: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over]
Forordningen innebærer også endringer i restdefinisjonen for stoffene bifenazat, thiobencarb og klorprofam. Endringer i restdefinisjon har betydning for analysemetoder ved kontroll og kan også gi behov for å utføre nye restforsøk samt nye beregninger av MRLer. Restdefinisjon for virksomme stoffer angir hva som skal tas med i beregningen (f.eks hvilke metabolitter) og det har betydning for beregning av analysesvar for sammenligning mot fastsatte grenseverdier.
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved implementering av denne forordningen vil hovedsakelig gi lavere grenseverdier for de aktuelle stoffene. Nye grenseverdier i denne forordningen gjelder ikke før fra 11. oktober 2014 i EU. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for foramsulfuron, azimsulfurone, jodsulfuron, oksasulfuron, mesosulfuron, flazasulfuron, imazosulfuron, propamokarb, bifenazat, klorprofam og thiobencarb i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene foramsulfuron, azimsulfurone, jodsulfuron, oksasulfuron, mesosulfuron, flazasulfuron og imazosulfuron er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og del B av vedlegg III.
MRL for propamokarb er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, del A av vedlegg III. Restdefinisjon for thiobenkarb er oppført i vedlegg V.
Endringene skjer på bakgrunn av artikkel 12 vurderinger av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene. For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes. Enkelte MRLer fastsettes høyere (gjelder et mindre antall MRLer). LOQ settes lavere for flere produktgrupper og dette gir lavere MRLer. For noen bestemte produktgrupper settes LOQ i noen tilfeller høyere. De fleste av endringene innebærer lavere MRLer. Med unntak av MRL for propamokarb i salat der EFSA har vurdert mulig helsefare med hensyn til inntak for nåværende MRL gis det en overgangsordning for disse endringene.
Ikraftredelse i EU og overgangsordning :
Endringene i MRL i denne forordningen skal gjelde i EU fra 11. oktober 2014. Dersom forordningen er tatt inn i norsk rett på det tidspunktet vil MRLene gjelde også i Norge fra 11.oktober 2014 eller eventuelt fra den datoen forordningen tas inn i norsk rett. For produkter produsert før 11. april 2014 kan tidligere grenseverdiene for stoffene før disse endringene blir gjeldende fortsatt brukes.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 289/2014
For propamokarb ble flere MRLer som tidligere var fastsatt endret til å være midlertidige MRLer på grunn av at det ble vurdert å være mangelfull dokumentasjon når det gjelder restforsøk. Midlertidige MRLer innebærer krav om ytterligere dokumentasjon før ny revurdering etter 2 år.
[Red. anm.: for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over]
Forordningen innebærer også endringer i restdefinisjonen for stoffene bifenazat, thiobencarb og klorprofam. Endringer i restdefinisjon har betydning for analysemetoder ved kontroll og kan også gi behov for å utføre nye restforsøk samt nye beregninger av MRLer. Restdefinisjon for virksomme stoffer angir hva som skal tas med i beregningen (f.eks hvilke metabolitter) og det har betydning for beregning av analysesvar for sammenligning mot fastsatte grenseverdier.
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved implementering av denne forordningen vil hovedsakelig gi lavere grenseverdier for de aktuelle stoffene. Nye grenseverdier i denne forordningen gjelder ikke før fra 11. oktober 2014 i EU. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.