Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser for visse produkter
Kommisjonsforordning (EU) nr. 79/2014 av 29. januar 2014 som endrer vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av bifenazat, klorprofam, esfenvalerat, fludioksonil og thiobenkarb i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) No 79/2014 of 29 January 2014 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for bifenazate, chlorpropham, esfenvalerate, fludioxonil and thiobencarb in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 01.07.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.04.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for bifenazat, klorprofam, esfenvalerat, fludioksonil og thiobenkarb i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene bifenazat, klorprofam og esfenvalerate er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III del B.
MRL for fludioksonil og thiobenkarb er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III del A.
Endringene skjer på bakgrunn av vurderinger etter forordning (EF) nr. 396/2005 artikkel 12 av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene. For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes eller også økes.
Endringene i MRLer gjelder ikke i EU før 19. august 2014 selv om de er vedtatt 29. januar 2014. Dette er bestemt for å gi en overgangsordning der endringene betyr fjerning av eller endring av MRLer. Produkter som var lovlig produsert før 19. august 2014 kan omsettes også etter denne dato.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 79/2014
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved denne forordningen vil føre til at noen grenseverdier fjernes og settes til bestemmelsesgrensen (LOQ). Flere grenseverdier ble fastsatt enten lavere eller høyere i denne forordningen. Nye grenseverdier i denne forordningen gjelder ikke i EU før fra 19. august 2014. Forutsatt at forordningen tas inn i norsk regelverk innen 19. august 2014 vil grenseverdiene her gjelde i Norge fra samme dag som i EU.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for bifenazat, klorprofam, esfenvalerat, fludioksonil og thiobenkarb i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene bifenazat, klorprofam og esfenvalerate er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III del B.
MRL for fludioksonil og thiobenkarb er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III del A.
Endringene skjer på bakgrunn av vurderinger etter forordning (EF) nr. 396/2005 artikkel 12 av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene. For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes eller også økes.
Endringene i MRLer gjelder ikke i EU før 19. august 2014 selv om de er vedtatt 29. januar 2014. Dette er bestemt for å gi en overgangsordning der endringene betyr fjerning av eller endring av MRLer. Produkter som var lovlig produsert før 19. august 2014 kan omsettes også etter denne dato.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 79/2014
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller det minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved denne forordningen vil føre til at noen grenseverdier fjernes og settes til bestemmelsesgrensen (LOQ). Flere grenseverdier ble fastsatt enten lavere eller høyere i denne forordningen. Nye grenseverdier i denne forordningen gjelder ikke i EU før fra 19. august 2014. Forutsatt at forordningen tas inn i norsk regelverk innen 19. august 2014 vil grenseverdiene her gjelde i Norge fra samme dag som i EU.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.