Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler: endringsbestemmelser for visse produkter
Kommisjonsforordning (EU) nr. 737/2014 av 24. juni 2014 vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimale grenseverdier for rester av 2-fenylfenol, klormekvat, cyflufenamid, cyfluthrin, dikamba, fluopikolid, flutriafol, fosetyl, indosakarb, isoprothiolan, mandipropamid, metaldehyd, metkonazol, fosmet, pikloram, propyzamid, pyriproksyfen, saflufenacil, spinosad og trifloksystrobin i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) No 737/2014 of 24 June 2014 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for 2-phenylphenol, chlormequat, cyflufenamid, cyfluthrin, dicamba, fluopicolide, flutriafol, fosetyl, indoxacarb, isoprothiolane, mandipropamid, metaldehyde, metconazole, phosmet, picloram, propyzamide, pyriproxyfen, saflufenacil, spinosad and trifloxystrobin in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 19.12.2014
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.09.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimale grenseverdier (MRL) for 2-fenylfenol, klormekvat, cyflufenamid, cyfluthrin, dikamba, fluopikolid, flutriafol, fosetyl, indosakarb, isoprothiolan, mandipropamid, metaldehyd, metkonazol, fosmet, pikloram, propyzamid, pyriproksyfen, saflufenacil, spinosad og trifloksystrobin i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene 2-fenylfenol, indoksakarb og metkonazol er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II. MRL for stoffene klormekvat, cyfluthrin, propyzyamid og trifloksystrobin er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og del B av vedlegg III. MRL for stoffene cyflufenamid, dikamba, fluopikolid, flutriafol, fosetyl, isoprothiolan, mandipropamid, metaldehyd, fosmet, pikloram, pyriproksyfen og spinosad er oppført i del A av vedlegg III til forordningen.
Det er ikke fastsatt grenseverdier for sauflufenacil. Bakgrunnen er at stoffet heller ikke er oppført på vedlegg IV gjelder da standardverdien 0,01 mg/kg , jfr. artikkel 18 (1) (b) av forordning (EF) nr. 396/2005.
Endringene skjer på bakgrunn av søknader etter artikkel 6 enten knyttet til søknader om bruk i EU eller importtoleransesøknader på bakgrunn av godkjent bruk i andre land. For sauflufenacil tas det inn Codex Alimentarius grenseverdier (CXLs) som er vurdert å være trygge for europeiske forbrukere av EFSA inn i forordning (EF) nr. 396/2005.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 737/2014 [tabell]
[Red. anm.: for å se tabelle, bruk lenken over til EØS-notatet]
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon og spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene innebærer at det fastsettes grenseverdier for flere produkter for de aktuelle stoffene og at noen allerede fastsatte MRLer fastsettes høyere på bakgrunn av søknader.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimale grenseverdier (MRL) for 2-fenylfenol, klormekvat, cyflufenamid, cyfluthrin, dikamba, fluopikolid, flutriafol, fosetyl, indosakarb, isoprothiolan, mandipropamid, metaldehyd, metkonazol, fosmet, pikloram, propyzamid, pyriproksyfen, saflufenacil, spinosad og trifloksystrobin i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene 2-fenylfenol, indoksakarb og metkonazol er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II. MRL for stoffene klormekvat, cyfluthrin, propyzyamid og trifloksystrobin er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og del B av vedlegg III. MRL for stoffene cyflufenamid, dikamba, fluopikolid, flutriafol, fosetyl, isoprothiolan, mandipropamid, metaldehyd, fosmet, pikloram, pyriproksyfen og spinosad er oppført i del A av vedlegg III til forordningen.
Det er ikke fastsatt grenseverdier for sauflufenacil. Bakgrunnen er at stoffet heller ikke er oppført på vedlegg IV gjelder da standardverdien 0,01 mg/kg , jfr. artikkel 18 (1) (b) av forordning (EF) nr. 396/2005.
Endringene skjer på bakgrunn av søknader etter artikkel 6 enten knyttet til søknader om bruk i EU eller importtoleransesøknader på bakgrunn av godkjent bruk i andre land. For sauflufenacil tas det inn Codex Alimentarius grenseverdier (CXLs) som er vurdert å være trygge for europeiske forbrukere av EFSA inn i forordning (EF) nr. 396/2005.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 737/2014 [tabell]
[Red. anm.: for å se tabelle, bruk lenken over til EØS-notatet]
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon og spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene innebærer at det fastsettes grenseverdier for flere produkter for de aktuelle stoffene og at noen allerede fastsatte MRLer fastsettes høyere på bakgrunn av søknader.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.