BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.03.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for emamectin benzoat, etofenprox, etoxazol, flutriafol, glyfosat, fosmet, pyraklostrobin, spinosad og spirotetramat i og på visse næringsmidler og fôrvarer. MRL for stoffene etoxazol, glyfosat og pyraclostrobin er oppført i vedlegg II og i vedlegg III del B til forordning (EF) nr. 396/2005. MRL for stoffene emamectin benzoat, etofenprox, flutriafol, fosmet, prothiokonazol, spinosad og spirotetramat er oppført i del A vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndterte og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon. * betyr at MRL (maksimale grenseverdier) er lik den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ MRL for emamectin benzoate er endret fra 0,02 mg/kg til 0,03 mg/kg for ferskener (nektariner og lignende krysninger) og søtvierfamilien har fått MRL på 0,02 mg/kg (økt fra 0,01*mg/kg for auberginer, okra og andre). For andre fruktbærende grønnsaker er MRL endret fra 0,01* mg/kg til 0,02 mg/kg. For animalske produkter av svin, storfe, får, geiter, hester (esler, muldyr og muldesler) og andre husdyr (kenguru og kaniner) er det satt MRLer for ulike deler; MRL for fett uten kjøttinnhold endres til 0,02 mg/kg og for lever, nyre og spiselig slakteavfall endres MRL til 0,08 mg/kg. For honning endres MRL fra 0,01* til 0,05* mg/kg. MRL for etofenprox er endret fra 0,5 mg/kg til 0,6 mg/kg for ferskener (nektariner og lignende krysninger), og fra 0,01* mg/kg til 0,05 mg/kg for bønner. MRL for etoxazol er endret fra 0,02* mg/kg til 0,07 mg/kg for produkter i gruppen kjernefrukter og for honning er MRL endret fra 0,01* mg/kg til 0,05* mg/kg. MRL for flutriafol satt til 0,3 mg/kg for kjernefrukter (tidligere 0,2 mg/kg for epler og bestemmelsesgrensen 0,05*mg/kg for øvrige). MRL endret fra 0,3 mg/kg til 0,4 mg/kg for soyabønner, fra 0,05* mg/kg til 0,15 mg/kg for kaffebønner og fra 0,01* mg/kg til 0,05* mg/kg for honning. MRL for glyfosat er satt for sukkermais 3 mg/kg (før 0,1* mg/kg) og sukkerroer 15 mg/kg (før 1* mg/kg). MRL for fosmet er endret fra 10 mg/kg til 3 mg/kg for oliven til oljeproduksjon. Det er satt en grenseverdi for varegruppen oljefrø-alle på 0,05* mg/kg, dette innebærer lavere MRL for raps (før 0,5 mg/kg) og rapsfrø (før 0,5 mg/kg). MRL for pyraklostrobin i kirsebær er endret fra 2 mg/kg til 3 mg/kg, MRL for fersken (nektariner og lignende hybrider) er endret fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg, MRL for plommer er endret fra 0,5 mg/kg til 0,8 mg/kg, MRL for jordbær er endret fra 1 mg/kg til 1,5 mg/kg, MRL for bjørnebær er endret fra 2 mg/kg til 3 mg/kg, MRL for bringebær er endret fra 2 mg/kg til 3 mg/kg, MRL for blåbær er endret fra 3 mg/kg til 4 mg/kg, MRL for papaya er endret fra 0,05 mg/kg til 0,07 mg/kg og MRL for kepaløk er endret fra 0,2 mg/kg til 1,5 mg/kg. Det er fastsatt MRL for pyraklostrobin for gresskarfamilien- spiselig skall på 0,5 mg/kg, dette gir en økning i MRL for undergruppen slangeagurk (før 0,3 mg/kg) og for undergruppen andre (før 0,02* mg/kg). MRL for pyraklostrobin i bygg er endret fra 0,3 mg/kg til 1 mg/kg, MRL for havre er endret fra 0,3 mg/kg til 1 mg/kg, for rug er MRL endret fra 0,1 mg/kg til 0,2 mg/kg, for sorghum er MRL endret fra 0,02*mg/kg til 0,5 mg/kg og for hvete (spelt, triticale) er MRL endret fra 0,1 mg/kg til 0,2 mg/kg. MRL for spinosad for trenøtter settes til 0,07 mg/kg, det var tidligere MRLer på 0,05 mg/kg for disse produktene. For blåbringebær endres MRL fra 0,02* mg/kg til 1 mg/kg, for blåbær endres MRL fra 0,3 mg/kg til 0,4 mg/kg, for pasjonsfrukt endres MRL fra 0,5 mg/kg til 0,7 mg/kg, for pipeløk endres MRL fra 0,2 mg/kg til 4 mg/kg og for honning settes MRL til 0,05* mg/kg (før 0,01* mg/kg).

MRL for spirotetramat endres for mango fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg og for kepaløk endres MRL fra 0,3 mg/kg til 0,4 mg/kg. Det settes felles MRL for gruppen belgfrukter på 1,5 mg/kg som er lik tidligere MRL for bønner med belg og erter med belg. Dette innebærer enn endring i MRL for bønner uten belg (før 0,7 mg/kg), erter uten belg (før 0,1*mg/kg), linser (før 0,1* mg/kg) og andre belgfrukter (før 0,1* mg/kg). For prosesserte produkter settes det felles MRL for tørkede belgfrukter på 2 mg/kg, dette innebærer en økning fra 1,5 mg/kg for bønner og erter og økning fra 0,1* mg/kg for linser, lupiner og andre tørkede belgfrukter. MRL for spirotetramat endres for soyabønne fra 3 mg/kg til 4 mg/kg, MRL for bomullsfrø økes fra 0,3 mg/kg til 0,4 mg/kg og MRL for honning endres fra 0,01* mg/kg til 0,05* mg/kg. For animalske varer i gruppene a)svin, b) storfe, c)sauer, d) geiter, e) hester, esler, muldyr eller mulesler og g) andre landbruksdyr (kanin, kenguru) settes følgende MRLer for ulike deler: kjøtt 0,05 mg/kg (før 0,01*mg/kg), lever 0,7 mg/kg (fra 0,03 mg/kg), nyrer 0,7 mg/kg (fra 0,03 mg/kg) og spiselig slakteavfall 0,7 mg/kg (fra 0,03 mg/kg).

Norsk bruk

Av stoffene som endres av rettsakten er glyfosat, pyraklostrobin og spinosad tillatt brukt i Norge. For glyfosat og spinosad omfatter ikke endringene i MRL kulturer der det er tillatt å bruke dette pesticidet. Det finnes preparater som inneholder pyraklostrobin som er godkjent for bruk i Norge for kulturene hvete (spelt, triticale), havre, bygg, rug, kirsebær, plomme, jordbær, bjørnebær og kepaløk. MRL for stoffet i disse kulturene øker, men endringene vil ikke påvirke norske produksjonsforhold i første omgang da bruksbetingelsene for preparatene som inneholder pesticidet ikke endres.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes. European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier. Noen av MRLene økes fra den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ). Grenseverdi har da ikke vært vitenskapelig vurdert før, mens andre MRLer økes fra tidligere fastsatt verdi. Alle disse MRL verdiøkninger har til felles at de er funnet akseptable av EFSA. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Behov for å øke den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) for stoffer for visse produkttyper kan skyldes enten at det finnes en restdefinisjon for stoffet (der nedbrytningsprodukter av hovedstoffet også skal regnes med) knyttet til grenseverdien, eller at selve produktet (for eksempel honning) er vanskelig å analysere. MRL kan ikke være lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ. EFSA har generelt uttalt at det forutsatt av at en økning av LOQ gir en MRL som er så lav at det ikke er noen fare for at funn ved grenseverdien kan medføre noen helsefare vil det være uproblematisk å endre LOQ (MRL settes da ved LOQ om det ikke er vurdert å sette en høyere MRL).

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov. For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.