BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.03.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for acetamiprid, Adoxophyes orana granulovirus-stamme BV-0001, azoksystrobin, klotianidin, fenpyrazamin, heptamaloksyloglukan, metrafenone, Paecilomyces lilacinus stamme 251, propikonazole, quizalofop-P, spiromesifen, tebukonazole, tiametoksam og zucchini yellow mosaik virus - svak stamme i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene acetamiprid, azoksystrobin og propikonazole er oppført i vedlegg II og i del B i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005.

MRL for stoffene klotianidin, fenpyrazamin, metrafenone, quizalofop-P, spiromesifen, tebukonazole og tiametoksam er oppført i del A i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005.

Adoxophyes orana granulovirus - stamme BV-0001, heptamaloksyloglukan, Paecilomyces lilacinus - stamme 251 og zucchini yellow mosaic virus - svak stamme i vedlegg II og III er oppført i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på EU`s mattrygghetsorgan (EFSA- European Food Safety Authority) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.

* betyr at MRL (maksimale grenseverdier) er lik den analytiske bestemmelsesgrensen LOQ

Acetamiprid
For acetamiprid endres MRL for trenøtter fra 0,01* mg/kg til 0,06 mg/kg og for kjernefrukter endres MRL fra 0,7 mg/kg til 0,8 mg/kg. For kirsebær endres MRL fra 0,5 mg/kg til 1,5 mg/kg og for fersken endres MRL fra 0,1 mg/kg til 0,7 mg/kg. MRLer for borddruer og vindruer endres fra 0,2 mg/kg til 0,5 mg/kg. MRL for gruppen bær fra halvbusker endres fra 0,01*mg/kg til 2 mg/kg. For blåbær endres MRL fra 1,5 mg/kg til 2 mg/kg. MRL for tranebær, solbær, hvitrips og rødrips, stikkelsbær, nyper, morbær og hyllebær er endret fra 0,01* mg/kg til 2 mg/kg. For hvitløk endres MRL fra 0,01* mg/kg til 0,02 mg/kg. For tomat og auberginer endres MRL fra 0,15 mg/kg til 0,2 mg/kg. For okra og andre (søtvierfamilien) endres MRL fra 0,01* mg/kg til 0,2 mg/kg. For gruppene gresskarfamilien-uspiselig skall og andre fruktgrønnsaker endres MRL fra 0,01* mg/kg til 0,02 mg/kg. For gruppen blomsterkål er det satt en felles MRL på 0,4 mg/kg som endrer MRL for brokkoli (før 0,3 mg/kg), blomkål (før 0,15 mg/kg) og andre (før 0,15 mg/kg). For hvitkål og rødkål endres MRL fra 0,6 mg/kg til 0,7 mg/kg. For portulakk endres MRL fra 0,01* mg/kg til 3 mg/kg. For friske belgfrukter endres MRLene for bønner uten belg og erter uten belg fra 0,01* mg/kg til 0,3 mg/kg, for bønner med belg endres MRL fra 0,06 mg/kg til 0,15 mg/kg og for erter med belg endres MRL fra 0,01* mg/kg til 0,4 mg/kg. For hageselleri endres MRL fra 1 mg/kg til 1,5 mg/kg. For gruppen tørkede belgfrukter endres MRL for bønner og erter fra 0,5 mg/kg til 0,7 mg/kg. MRL for bomullsfrø endres fra 0,5 mg/kg til 0,7 mg/kg.

Azoksystrobin
For produkter i gruppen salat og andre salatplaner, herunder Brassicacea endres MRL for azoksystrobinfra 3 mg/kg til 15 mg/kg. Gruppen spinat og lignende får en felles MRL på 15 mg/kg og dette endrer MRL for spinat (før 0,05* mg/kg), portulakk (før 3 mg/kg), bladbete (før 0,5 mg/kg) og andre (før 0,05* mg/kg). For kardoner og hageselleri endres MRL fra 5 mg/kg til 15 mg/kg. For rabarbra endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,6 mg/kg. For krydder klassifisert i undergruppene frø samt frukt og bær endres MRLene fra 0,1* mg/kg til 0,3 mg/kg.

Klotianidin
MRL for klotianidin for kjernefrukter endres fra 0,05 mg/kg til 0,4 mg/kg. For borddruer endres MRL fra 0,6 mg/kg til 0,7 mg/kg og for vindruer endres MRL fra 0,05 mg/kg til 0,7 mg/kg. For bordoliven endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,09 mg/kg. For blomkål endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,05 mg/kg. For salatsikori endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,04 mg/kg. For gressløk, bladselleri, persille, salvie, rosmarin, timian, basilikum, laurbærblader, estragon og andre (urter) er det fastsatt MRLer på 1,5 mg/kg for disse (før 0,02* mg/kg). For oliven til oljeproduksjon endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,09 mg/kg. For ris endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,5 mg/kg. For sukkerrør endres MRL fra 0,02* mg/kg til 0,4 mg/kg.

For gruppene kjøtt fra landdyr (unntatt fjærkre) er det fastsatt MRL på 0,02 mg/kg (før 0,01* mg/kg) for muskel, fett, nyrer, spiselig slakteavfall og andre. For melk er det fastsatt MRLer på 0,02 mg/kg (før 0,01* mg/kg).

Fenpyrazamin
Det er for fenpyrazamin fastsatt MRL for fersken på 4 mg/kg og for jordbær på 3 mg/kg, MRL for disse var tidligere 0,01* mg/kg.

Metrafenon
MRL for metrafenon endres i jordbær fra 0,05* mg/kg til 0,6 mg/kg. For tomat og auberginer endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,4 mg/kg og for paprika fra 0,05* mg/kg til 2 mg/kg. For gresskarfamilien - spiselig skall endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,15 mg/kg og for gresskarfamilien-uspiselig skall endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,1 mg/kg. MRL for dyrket sopp endres fra 0,05* mg/kg til 0,4 mg/kg.

Propikonazol
MRL for propikonazol for sitrusfrukter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 6 mg/kg. For kjøtt endres MRL for muskel, fett og nyrer for gruppene storfe, sauer og geiter fra 0,01* mg/kg til 0,05 mg/kg.

Quizalofop-P (restdefinisjon-Quizalofop inklusive Quizalofop-P)
MRL for quizalofop-P for solsikkefrø endres fra 0,01* mg/kg til 0,7 mg/kg og for bomullsfrø endres MRL fra 0,01* mg/kg til 0,15 mg/kg.


Spiromesifen
MRL for spiromesifen i te endres fra 0,02* mg/kg til 50 mg/kg.


Tebukonazol
MRL for tebukonazol for grapefrukt, sitroner, limetter og andre (sitrusfrukter) endres fra 0,9 mg/kg til 5 mg/kg. MRL for mandariner endres fra 3 mg/kg til 5 mg/kg. MRL for plommer endres fra 0,5 mg/kg til 1 mg/kg. For kepaløk endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,1 mg/kg og for sukkermais endres MRL fra 0,2 mg/kg til 0,6 mg/kg. MRL for gruppen salat og andre salatplanter herunder Brassicacea endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,5 mg/kg for disse produktene. MRL endres for gressløk fra 0,5 mg/kg til 2 mg/kg og for persille fra 0,05* mg/kg til 2 mg/kg. MRL for artisjokker endres fra 0,5 mg/kg til 0,6 mg/kg. For gruppen tørkede belgfrukter endres MRL for bønner fra 0,2 mg/kg til 0,3 mg/kg, MRL for linser, erter og andre (tørkede belgfrukter) endres fra 0,05* mg/kg til 0,2 mg/kg. For jordnøtter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 0,15 mg/kg. For soyabønner endres MRL fra 0,1 mg/kg til 0,15 mg/kg og for bomullsfrø endres MRL fra 0,05* mg/kg til 2 mg/kg. For humle (tørket) endres MRL fra 30 mg/kg til 40 mg/kg.

For kjøtt fra landdyr unntatt gruppen fjørfe endres MRL for lever, nyrer og spiselig slakteavfall fra 0,1 mg/kg til 0,2 mg/kg.


Tiametoksam (Restdefinisjon - sum av tiametoksam og klotianidin uttrykt som tiametoksam)

MRL for tiametoksam kjernefrukter endres fra 0,3 mg/kg til 0,5 mg/kg. MRL for borddruer og vindruer endres fra 0,5 mg/kg til 0,9 mg/kg. MRL for bordoliven og oliven til oljeproduksjon endres fra 0,05* mg/kg til 0,5 mg/kg. For urter endres MRL fra 0,05* mg/kg til 1,5 mg/kg. MRL for ris endres fra 0,05* mg/kg til 0,6 mg/kg. MRL for sukkerrør endres fra 0,05* mg/kg til 0,5 mg/kg. For kjøtt fra landdyr unntatt fjørfe blir MRL for alle deler av slaktet satt til 0,03 mg/kg. Disse MRLene var før 0,01* mg/kg med unntak av at det var fastsatt MRL på 0,02 mg/kg for muskel fra svin, storfe, sauer, hester, esler, muldyr eller mulesler og andre husdyr (kanin, kenguru og hjort). Det er her fastsatt flere MRLer for animalske produkter der MRL tidligere var ved de analytiske bestemmelsesgrensene.

Pesticidene Adoxophyes orana granulovirus - stamme BV-0001, Paecilomyces lilacinus - stamme 251 og zucchini yellow mosaic virus - svak stamme er mikrobiologiske pesticider (virus og muggsopp). Når det gjelder Adoxophyes orana granulovirus - stamme BV-0001, Paecilomyces lilacinus - stamme 251 og zucchini yellow mosaic virus har EFSA konkludert med at de ikke er patogene (sykdomsfremkallende) for mennesker og ikke vil produsere toksiner. Det er vurdert av EFSA at stoffet heptamaloksyloglukan har lav giftighet. For disse pesticidene er det derfor vurdert at det ikke er nødvendig å fastsette MRLer, og disse er inkludert på vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005 som lister opp pesticider der det ikke er nødvendig å fastsette noen MRL.

Norsk bruk
Av pesticidene som endres av rettsakten er bare azoksystrobin og propikonazol godkjent i Norge. Azoksystrobin er godkjent i Norge for bruk blant annet for salat (friland) og hageselleri, men siden MRLene for disse produktene øker vil ikke endringene ha noen konsekvenser for norsk bruk. Endringene vil ikke påvirke norske produksjonsforhold fordi bruksbetingelsene for preparatene som inneholder pesticidet ikke endres.

For propikonazol (soppmiddel) vil endringene i MRL ikke ha noen betydning for norsk bruk da endringene omfatter andre plantekulturer (produkter) enn de der bruk er tillatt i Norge.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.?

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

MRL kan ikke fastsettes lavere enn bestemmelsesgrensen LOQ. Dette er fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

For noen av MRLene har ikke noen grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere og MRL ligger da på den analytiske bestemmelsesgrensen. Endringene er basert på søknader om å endre MRLer for ulike produkter.

EFSA har vurdert søknadene og kommet med uttalelse til søknadene.

Alle disse MRL verdiøkninger har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Gjennomføring av EUs forordning 500/2013 vil innebære en økning av MRLer for rester av plantevernmidlene knyttet til bestemte produkter eller produktgrupper. Forordningen fastsetter også flere MRLer for produkter/produktgrupper der MRL tidligere ikke har vært vitenskaplig vurdert. MRL har da vært ved den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ).

For pesticider som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.?

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger

Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen («Feedingstuffs»).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.