BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.04.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for 2,4-D, beflubutamid, cyclanilid, dinikonazol, florasulam, metolaklor og S-metolaklor og milbemektin i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.

MRL for stoffene 2,4-D, cyclanilid, florasulam, metolaklor og S-metolaklor og milbemektin er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III del B.

MRL for stoffene beflubutamid og dinikonazol er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III del A.

Endringene i denne forordningen skjer etter en gjennomgang av eksisterende MRLer etter forordning (EF) nr. 396/2005 artikkel 12. Ved vurdering av virkestoffer etter artikkel 12 vurderer EFSA alle eksisterende MRLer som er satt for det aktuelle stoffet i forhold til helsefare for forbruker. Artikkel 12 inneholder tidsfrister for EFSA når det gjelder revurdering av MRLer for stoffer.

Ikrafttredelse og overgangsordninger:

Endringene av MRLene skal gjelde i EU fra 6. juli 2014. Produkter som er lovlig produsert før 6. juli 2014, kan omsettes også etter denne datoen. Forsinket ikrafttredelse av MRLene og overgangsordning for allerede produserte produkter begrunnes med at medlemsstater, produsenter i tredjestater og virksomheter skal få tid til å omstille seg og at varer som allerede er produsert i tråd med tidligere regelverk skal kunne eksporteres til EU/EØS-området. Forutsatt at forordningen allerede er implementert i norsk regelverk, vil samme tidspunkt for implementering av MRLene også gjelde i Norge.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.

Implementering av denne forordningen innebærer i hovedsak at fastsatte MRLer enten beholdes eller reduseres og at noen få MRLer settes høyere. MRLer som ikke er fastsatt, er satt til den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) som er det laveste nivå man kan kvantifisere ved analyse. Flere MRLer (ved LOQ) reduseres der LOQ settes lavere for flere produktgrupper for noen av stoffene. Dette skjer blant annet på grunn av en utvikling der det nå er tilgjengelig bedre analysemetoder enn tidligere. For visse produkter settes LOQ likevel høyere på grunn av analytiske utfordringer for visse typer produkter. Dette gjelder blant annet urter og honning.

Endringene denne forordningen innebærer i hovedsak at mange MRLer blir satt lavere eller slettet. Tidligere fastsatte MRLer som slettes, settes til den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ).

Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 1317/2013

[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]

Av de aktuelle plantevernmidlene er det kun milbemektin som er godkjent for bruk i Norge. Milbemektin er godkjent i Norge for bruk i jordbær eple og pære. Godkjent bruk vil imidlertid ikke føre til rester av plantevernmiddelet over den analytiske bestemmelsesgrensen. Endringene vil derfor ikke ha noen konsekvenser for norsk bruk.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten; ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet. Ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

For noen av MRLene som endres av denne forordningen har ikke grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere. MRL har da vært lik den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) eller standardverdien 0,01 mg/kg. En rekke stoff/produktkombinasjoner får lavere MRL fordi (LOQ) settes lavere og noen annen MRL ikke er fastsatt. MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.

For produkter der MRL ikke har blitt fastsatt tidligere vil MRLer normalt øke sammenlignet med standardverdien 0,01 mg/kg eller LOQ når MRLer fastsettes for produkter eller produktgrupper.

EFSA har vurdert dokumentasjonen og kommet med saklige begrunnelser i forkant av diskusjoner og beslutninger i SCFCAH. Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produktene.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er satt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved implementering av denne forordningen vil i hovedsak føre til lavere grenseverdier for disse stoffene.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.