BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for bitertanol, klorfenvinfos, dodin og vinklozolin i eller på visse næringsmidler og fôrvarer. MRL for stoffene bitertanol, klorfenvinfos og vinklozoliner oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II og vedlegg III del B. MRL for stoffet dodin er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg III del A. Klorfenvinofos og vinklozolin er ikke godkjente virkestoffer i Europa, jf. forordning (EF) nr. 1107/2009. Bitertanol er heller ikke godkjent lenger som virkestoff i EU, jf. forordning (EF) nr. 1107/2009, men det gjelder fortsatt en overgangsperiode hvor dette stoffet er godkjent brukt i noen EU land. Endringene i forordningen som innebærer lavere MRL-er skal gjelde først fra 6. juni 2014. Dette begrunnes med at medlemsstater, produsenter i tredjestater og virksomheter skal få tid til å omstille seg og at varer som allerede er produsert i tråd med tidligere regelverk skal kunne eksporteres til EU/EØS-området. Forutsatt at forordningen allerede er implementert i norsk regelverk vil samme tidspunkt for implementering av disse MRL-ene da også gjelde i Norge.

Endringene innebærer i hovedsak at grenseverdier settes lavere for de aktuelle stoffene. For klorfenovinofos, vinklozolin og bitertanol innebærer alle endringene lavere grenseverdier for stoffene. For dodin innebærer de fleste endringene at MRLer settes lavere med unntak av at det fastsettes en MRL for bananer, bordoliven og oliven til oljeproduksjon på bakgrunn av søknader.

Det er gitt spesielle overgangsordninger for endring av MRL for bitertanol for sukkerbete (rot), dodin i kirsebær og vinklozolin for alle produkter. Overgangsordningen innebærer at disse produktene, forutsatt at de er lovlig produsert innen 6. juni 2014, kan omsettes også etter denne datoen. Fastsatte MRLer for dodin i bordoliven, bananer og oliven til oljeproduksjon skal gjelde umiddelbart etter at forordningen gjennomføres i norsk rett. For disse produktene har ikke MRLer vært fastsatt tidligere og endringene innebærer at disse tre MRLene øker.

De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, Section Pesticide Residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser ("reasoned opinions") og annen relevant informasjon.

Endringene i MRL skjer på bakgrunn av søknader om endring av eksisterende MRLer i henhold til forordning (EF) nr. 396/2005, artikkel 6 (1). Det ble søkt om å fastsette MRL for dodin i bananer i form av en importtoleransesøknad etter forordning (EF) nr. 396/2005, artikkel 6 (2) og (4). Søker hevdet at godkjent bruk i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika gir høyere rester enn 0,2* mg/kg og at en høyere MRL derfor er nødvendig for å unngå handelshindringer. Det ble også søkt om å fastsette MRL for bordoliven og oliven til oljeproduksjon. EFSA vurderer søknadene nøye spesielt med hensyn til helse for forbrukerne samt for dyr (om aktuelt) og utarbeider rapporter som vurderer de foreslåtte MRL-er (reasoned opinions). Endringene det var søkt om, ble støttet av EFSA. Endringene ved implementering av denne forordningen innebærer i hovedsak at mange MRLer blir satt lavere eller slettet. Tidligere fastsatte MRL som slettes, settes til kvantifiseringsgrensen (laveste nivå man kan bestemme ved analyse, LOQ).

Tabell: Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 1138/2013 (for å se tabellen, bruk lenken til EØS-notatet over).

Norsk bruk

Ingen av disse stoffene er tillatt brukt i Norge.

Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk. Rester under grenseverdiene vil ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

For noen av MRL-ene som endres av denne forordningen, har ikke grenseverdi vært vitenskapelig vurdert tidligere og MRL har da vært lik kvantifiseringsgrensen (LOQ) eller standardverdien 0,01 mg/kg. En rekke stoff/produktkombinasjoner får lavere MRL fordi (LOQ) settes lavere og noen annen MRL ikke er fastsatt. MRL kan ikke være lavere enn kvantifiseringsgrensen LOQ fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ. EFSA har vurdert dokumentasjonen til søknadene og kommet med uttalelse i forkant av diskusjoner og beslutninger i SCFCAH. Alle disse MRL-ene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

For produkter der MRL ikke har blitt fastsatt tidligere, vil MRL-er normalt øke sammenlignet med standardverdien 0,01 mg/kg eller LOQ når MRL-er fastsettes for produkter eller produktgrupper. I denne forordningen er de eneste økningene av MRL at det er fastsatt MRLer for dodine i bordoliven, oliven til oljeproduksjon og bananer (før ved LOQ). For stoffet bitertanol har man vurdert at det er problemer med mulig helsefare for forbruker knyttet til MRL for bananer når det gjelder akutt inntak. EFSA revurderte derfor også de øvrige fastsatte MRLene for bitertanol og anbefalte at disse skulle settes ned til LOQ. For korn og kjøtt fra landdyr fastsettes MRL, selve grenseverdien endres ikke men MRLene på 0,05 mg/kg for disse produktgruppene er nå fastsatt og lenger ved ikke ved kvantifiseringsgrensen (LOQ settes lavere for stoffet).

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester, skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Pesticider som ikke er tillatt brukt i Norge, er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er satt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endringene ved implementering av denne forordningen vil i hovedsak føre til lavere grenseverdier for disse stoffene.

Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.