Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 61/2014 av 24. januar 2014 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder maksimum grenseverdier for rester av cyromazin, fenpropidin, formetanat, oksamyl og tebukonazol i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) No 61/2014 of 24 January 2014 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for cyromazine, fenpropidin, formetanate, oxamyl and tebuconazole in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 01.07.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.04.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for cyromazin, fenpropidin, formetanat, oksamyl og tebukonazol i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene cyromazin og oksamyl er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og del B av vedlegg III.
MRL for fenpropidin, formetanat og tebukonazol er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III del A.
Endringene skjer på bakgrunn av vurderinger etter artikkel 12 av forordning (EF) nr. 396/2005 av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene i tillegg til søknad om endring av visse MRLer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes eller også økes. Søknad om endring av noen eksisterende MRLer for samme stoff ble vurdert samtidig med vurderingene etter artikkel 12. For tebukonazol ble det tatt inn CODEX grenseverdier for visse produkter etter at EFSA hadde vurdert at det var trygt for europeiske forbrukere.
Cyromazin er et farmakologisk aktivt stoff som anvendes i veterinære legemidler. Når det gjelder MRLer for sau er det tatt hensyn til at MRLer bør være på samme nivå i forordning (EF) nr. 396/2005 som i forordning (EU) nr. 37/2010 (rester av veterinære legemidler). Eksponering for stoffet i denne produktgruppen vurderes å være større på grunn av bruk som veterinærlegemiddel enn på grunn av bruk som plantevernmiddel. Dette er et eksempel på stoff som har flere bruksområder (dual-use stoffer).
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 61/2014
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved denne forordningen vil føre til at noen grenseverdier fjernes og settes til den analytiske bestemmelsesgrensen. Mange grenseverdier ble ikke endret etter vurderingen og andre grenseverdier ble enten fastsatt lavere eller fastsatt høyere.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer maksimum grenseverdier (MRL) for cyromazin, fenpropidin, formetanat, oksamyl og tebukonazol i eller på visse næringsmidler og fôrvarer.
MRL for stoffene cyromazin og oksamyl er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og del B av vedlegg III.
MRL for fenpropidin, formetanat og tebukonazol er oppført i forordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III del A.
Endringene skjer på bakgrunn av vurderinger etter artikkel 12 av forordning (EF) nr. 396/2005 av de aktuelle stoffene der EFSA har revurdert allerede fastsatte MRLer for stoffene i tillegg til søknad om endring av visse MRLer.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, seksjon pesticide residues (SCFCAH-PR). De er basert på European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon.
For flere av stoffene anbefalte EFSA lavere MRLer for enkelte produkter eller produktgrupper, mens andre MRLer ble vurdert å kunne beholdes eller også økes. Søknad om endring av noen eksisterende MRLer for samme stoff ble vurdert samtidig med vurderingene etter artikkel 12. For tebukonazol ble det tatt inn CODEX grenseverdier for visse produkter etter at EFSA hadde vurdert at det var trygt for europeiske forbrukere.
Cyromazin er et farmakologisk aktivt stoff som anvendes i veterinære legemidler. Når det gjelder MRLer for sau er det tatt hensyn til at MRLer bør være på samme nivå i forordning (EF) nr. 396/2005 som i forordning (EU) nr. 37/2010 (rester av veterinære legemidler). Eksponering for stoffet i denne produktgruppen vurderes å være større på grunn av bruk som veterinærlegemiddel enn på grunn av bruk som plantevernmiddel. Dette er et eksempel på stoff som har flere bruksområder (dual-use stoffer).
Endringer i MRL i forordning (EU) nr. 61/2014
[Tabell: for å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]
Merknader
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs saklige begrunnelser for de respektive stoffene har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra agronomisk behov.
MRL kan ikke være lavere enn den analytiske bestemmelsesgrensen (LOQ) fordi det ikke er mulig å få kvantitative analysesvar ved konsentrasjoner som er lavere enn LOQ.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden. Endringer i grenseverdier kan ha betydning for import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel i EU/EØS og for import fra tredjestater.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endingene ved denne forordningen vil føre til at noen grenseverdier fjernes og settes til den analytiske bestemmelsesgrensen. Mange grenseverdier ble ikke endret etter vurderingen og andre grenseverdier ble enten fastsatt lavere eller fastsatt høyere.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Forordning (EF) nr. 396/2005 med endringsforordninger er også plassert i vedlegg I kapittel II i EØS avtalen (fôrvarer).
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.