Maksimalgrenseverdier for rester av plantevernmidler i visse matvarer: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1 av 3. desember 2015 vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for bifenazat, boskalid, cyazofamid, cyromazin, dazomet, ditiokarbamater, fluazifop-P, mepanipyrim, metrafenon, pikloram, propamokarb, pyridaben, pyriofenon, sulfoksaflor, tebukonazol, tebufenpyrad og tiram i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2016/1 of 3 December 2015 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for bifenazate, boscalid, cyazofamid, cyromazine, dazomet, dithiocarbamates, fluazifop-P, mepanipyrim, metrafenone, picloram, propamocarb, pyridaben, pyriofenone, sulfoxaflor, tebuconazole, tebufenpyrad and thiram in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 12.7.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.1.2016)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av bifenazat, boskalid, cyazofamid, cyromazin, dazomet, ditiokarbamater, fluazifop-P, mepanipyrim, metrafenon, pikloram, propamokarb, pyridaben, pyriofenon, sulfoksaflor, tebukonazol, tebufenpyrad og tiram
i og på visse produkter.
Bifenazat, boskalid, cyazofamid, cyromazin, dazomet, ditiokarbamater, fluazifop-P, mepanipyrim, metrafenon, pikloram, propamokarb, pyridaben, pyriofenon, sulfoksaflor, tebukonazol, tebufenpyrad og tiram er blitt revurdert av (European Food Safety Authoritys (EFSA), jf. artikkel 12 til fo. (EU) 396/2005. Med bakgrunn i EFSA sine uttalelser og medlemslandenes i EU sine vurdering er MRL-verdiene for produkter er derfor MRLverdier endret for mange av disse stoffene.
EFSA sine uttalelser og produkter hvor MRLen er endret;
• Bifenazat, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4047 . MRL er fastsatt for blåbær, tranebær, stikkelsbær og azarolhagtorn. I Norge er bifenazat tillatt brukt til produksjon av jordbær, agurk og tomat i veksthus.
• Boskalid, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4045. MRL er revurdert for bønner og erter med belg. Ny MRL er fastsatt for disse. I Norge er stoffet tillatt brukt til produksjon for både erter og bønner med belg.
• Cyazofamid, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3993. MRL er fastsatt for aubergine. I Norge er cyazofamid tillatt brukt til produksjon av poteter.
• Cyromazin, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4004. Etter revurdering har MRL blitt fastsatt for en del ulike bladgrønnsaker og friske urter. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Dazomet, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4049. MRL er fastsatt for gulrøtter, reddiker, en del fruktbærende grønnsaker, bladkål og en del bladgrønnsaker. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Ditiokarbamater, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4091. MRL er fastsatt for avokado. Stoffet er ikke godkjent til bruk i i Norge.
• Fluazifop-P, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4059 . MRL er revurdert for knollselleri, jordskokk, erter med belg, artiskokk, bønner og linser, noen oljefrø, røtter, enkelte krydder av røtter. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Mepanipyrim, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4037. MRL er endret fra 1.5 til 3.0 mg/kg. Videre er MRL endret fra 0,8 til 1,5 mg/kg for tomater og auberginer. MRL er fastsatt for agurk. I Norge er mepanipyrim er tillatt brukt til produksjon av jordbær.
• Metrafenon, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4078. MRL er fastsatt for humle. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Pikloram: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4062. MRL er fastsatt for agurkurtfrø. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Propamokarb: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4084. MRL er fastsatt for hvitløk og sjalottløk. I Norge er stoffet tillatt brukt til produksjon av potet, agurk, tomat og salat i veksthus, i kålvekster og salat under oppal og i salat og agurk på friland.
• Pyridaben: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4041. MRL er endret fra 0,1 til 0,15 mg/kg for gresskarfamilien med spiselig skall.
• Pyriofenon: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4071. MRL er endret fra 0,2 til 0,9 mg/kg for borddruer.
• Sulfoksaflor, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3692. Sulfoksaflor er et nytt aktivt stoff. MRL er fastsatt for alle produkter.
• Tebukonazol: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4000. MRL er endret fra 0,2 til 0,6 mg/kg for slangeagurker og mandelgresskar.
• Tebufenpyrad: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4091. MRL er fastsatt for sitrusfrukter, plommer, jordbær, tomater, auberginer, sylteagurker, meloner og vannmeloner.
• Tiram: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4003. MRL er fastsatt for avokado.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU Kommisjonen, og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av bifenazat, boskalid, cyazofamid, cyromazin, dazomet, ditiokarbamater, fluazifop-P, mepanipyrim, metrafenon, pikloram, propamokarb, pyridaben, pyriofenon, sulfoksaflor, tebukonazol, tebufenpyrad og tiram
i og på visse produkter.
Bifenazat, boskalid, cyazofamid, cyromazin, dazomet, ditiokarbamater, fluazifop-P, mepanipyrim, metrafenon, pikloram, propamokarb, pyridaben, pyriofenon, sulfoksaflor, tebukonazol, tebufenpyrad og tiram er blitt revurdert av (European Food Safety Authoritys (EFSA), jf. artikkel 12 til fo. (EU) 396/2005. Med bakgrunn i EFSA sine uttalelser og medlemslandenes i EU sine vurdering er MRL-verdiene for produkter er derfor MRLverdier endret for mange av disse stoffene.
EFSA sine uttalelser og produkter hvor MRLen er endret;
• Bifenazat, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4047 . MRL er fastsatt for blåbær, tranebær, stikkelsbær og azarolhagtorn. I Norge er bifenazat tillatt brukt til produksjon av jordbær, agurk og tomat i veksthus.
• Boskalid, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4045. MRL er revurdert for bønner og erter med belg. Ny MRL er fastsatt for disse. I Norge er stoffet tillatt brukt til produksjon for både erter og bønner med belg.
• Cyazofamid, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3993. MRL er fastsatt for aubergine. I Norge er cyazofamid tillatt brukt til produksjon av poteter.
• Cyromazin, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4004. Etter revurdering har MRL blitt fastsatt for en del ulike bladgrønnsaker og friske urter. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Dazomet, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4049. MRL er fastsatt for gulrøtter, reddiker, en del fruktbærende grønnsaker, bladkål og en del bladgrønnsaker. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Ditiokarbamater, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4091. MRL er fastsatt for avokado. Stoffet er ikke godkjent til bruk i i Norge.
• Fluazifop-P, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4059 . MRL er revurdert for knollselleri, jordskokk, erter med belg, artiskokk, bønner og linser, noen oljefrø, røtter, enkelte krydder av røtter. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Mepanipyrim, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4037. MRL er endret fra 1.5 til 3.0 mg/kg. Videre er MRL endret fra 0,8 til 1,5 mg/kg for tomater og auberginer. MRL er fastsatt for agurk. I Norge er mepanipyrim er tillatt brukt til produksjon av jordbær.
• Metrafenon, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4078. MRL er fastsatt for humle. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Pikloram: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4062. MRL er fastsatt for agurkurtfrø. Stoffet er ikke godkjent til bruk i Norge.
• Propamokarb: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4084. MRL er fastsatt for hvitløk og sjalottløk. I Norge er stoffet tillatt brukt til produksjon av potet, agurk, tomat og salat i veksthus, i kålvekster og salat under oppal og i salat og agurk på friland.
• Pyridaben: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4041. MRL er endret fra 0,1 til 0,15 mg/kg for gresskarfamilien med spiselig skall.
• Pyriofenon: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4071. MRL er endret fra 0,2 til 0,9 mg/kg for borddruer.
• Sulfoksaflor, http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3692. Sulfoksaflor er et nytt aktivt stoff. MRL er fastsatt for alle produkter.
• Tebukonazol: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4000. MRL er endret fra 0,2 til 0,6 mg/kg for slangeagurker og mandelgresskar.
• Tebufenpyrad: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4091. MRL er fastsatt for sitrusfrukter, plommer, jordbær, tomater, auberginer, sylteagurker, meloner og vannmeloner.
• Tiram: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4003. MRL er fastsatt for avokado.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU Kommisjonen, og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.