Maksimalt innhold av dioksiner og PCB i lever fra landdyr
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1067/2013 av 30. oktober 2013 om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 når det gjelder grenseverdier for kontaminantene dioksiner, dioksinliknende PCB og ikke-dioksinliknende PCB i lever fra landdyr
Commission Regulation (EU) No 1067/2013 of 30 October 2013 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels of the contaminants dioxins, dioxin-like PCBs and non-dioxin-like PCBs in liver of terrestrial animals
Norsk forskrift kunngjort 23.05.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.11.2014)
Sammendrag av innhold
I dag er det en felles grenseverdi for dioksiner og PCB i lever fra landdyr, som saue- og lammelever i stor grad overskrider. Dette skyldes i hovedsak at sau og lam omdanner dioksiner og PCB i kroppen på en annen måte enn øvrige landdyr. Fordi det spises lite sauelever i Europa, og for å hindre at en stor andel sauelever må kastes, har EU innført en egen, høyere grenseverdi for sauelever, herunder lammelever. Kommisjonen har diskutert dette siden høsten 2011, og skisserte opprinnelig syv ulike måter å håndtere situasjonen på. I forordning (EU) nr. 1067/2013 har Kommisjonen fastsatt følgende nye grenseverdier for dioksiner og PCB i lever fra landdyr:
Lever fra landdyr unntatt sau, og produkter av disse
• Dioksiner: 0,30 pg/g våtvekt
• Dioksiner + dioksinliknende PCB: 0,50 pg/g våtvekt
• Ikke-dioksinliknende PCB: 3,0 ng/g våtvekt
Lever fra sau, og produkter av disse
• Dioksiner: 1,25 pg/g våtvekt
• Dioksiner + dioksinliknende PCB: 2,00 pg/g våtvekt
• Ikke-dioksinliknende PCB: 3,0 ng/g våtvekt
For alle landdyr innebærer endringen at grenseverdiene baseres på våtvekt i stedet for på fett. Grenseverdien for lever fra sau økes.
Endringen er negativ i forhold til regelverksforenkling, da tabellen med grenseverdier blir enda lenger og mer detaljert.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Administrative konsekvenser og økonomiske konsekvenser Mattilsynet har vært i dialog med NHO mat og bio, for å kartlegge eventuelle konsekvenser for norsk næring. Konsekvensene ser ut til å være minimale for norsk næring. Endringen har ikke konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Det brukes svært lite sauelever til menneskemat i Norge. Lever fra lam benyttes i noen få leverposteier. Norske myndigheter vurderer forslaget som akseptabelt.
Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
I dag er det en felles grenseverdi for dioksiner og PCB i lever fra landdyr, som saue- og lammelever i stor grad overskrider. Dette skyldes i hovedsak at sau og lam omdanner dioksiner og PCB i kroppen på en annen måte enn øvrige landdyr. Fordi det spises lite sauelever i Europa, og for å hindre at en stor andel sauelever må kastes, har EU innført en egen, høyere grenseverdi for sauelever, herunder lammelever. Kommisjonen har diskutert dette siden høsten 2011, og skisserte opprinnelig syv ulike måter å håndtere situasjonen på. I forordning (EU) nr. 1067/2013 har Kommisjonen fastsatt følgende nye grenseverdier for dioksiner og PCB i lever fra landdyr:
Lever fra landdyr unntatt sau, og produkter av disse
• Dioksiner: 0,30 pg/g våtvekt
• Dioksiner + dioksinliknende PCB: 0,50 pg/g våtvekt
• Ikke-dioksinliknende PCB: 3,0 ng/g våtvekt
Lever fra sau, og produkter av disse
• Dioksiner: 1,25 pg/g våtvekt
• Dioksiner + dioksinliknende PCB: 2,00 pg/g våtvekt
• Ikke-dioksinliknende PCB: 3,0 ng/g våtvekt
For alle landdyr innebærer endringen at grenseverdiene baseres på våtvekt i stedet for på fett. Grenseverdien for lever fra sau økes.
Endringen er negativ i forhold til regelverksforenkling, da tabellen med grenseverdier blir enda lenger og mer detaljert.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Administrative konsekvenser og økonomiske konsekvenser Mattilsynet har vært i dialog med NHO mat og bio, for å kartlegge eventuelle konsekvenser for norsk næring. Konsekvensene ser ut til å være minimale for norsk næring. Endringen har ikke konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.
Vurdering
Det brukes svært lite sauelever til menneskemat i Norge. Lever fra lam benyttes i noen få leverposteier. Norske myndigheter vurderer forslaget som akseptabelt.
Status
Rettsakten er vedtatt og er innlemmet i EØS-avtalen.