Markedsføring av pyrotekniske produkter
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/23/EF av 23. mai 2007 om markedsføring av pyrotekniske artikler
Directive 2007/23/EC of the European Parliament and of the Council of 23 May 2007 on the placing on the market of pyrotechnic articles
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 26.9.2018
Nærmere omtale
Justis- og politidepartementets bakgrunnsnotat
I direktiv 93/15/EØFs betraktninger (direktivet om eksplosiver til sivilt bruk) tilkjennegis det behov for ytterligere regulering av området pyrotekniske artikler. EU Kommisjonen DG Entreprise har siden 2003 arbeidet aktivt med problemstillinger knyttet til markedsføring og bruk av pyrotekniske artikler, spesielt fyrverkeri. På bakgrunn av en undersøkelse innen EØS-området av omfanget av ulykker med pyrotekniske artikler, fremmet Kommisjonen i 2003 forslag til nærmere regulering av området, både for å få ned antall ulykker som har utgangspunkt i feil bruk av produktet, men også for å redusere antall ulykker som følge av at produktet har funksjonsfeil.
Sammendrag av innhold
Direktivet angir de grunnleggende sikkerhetskrav for hvordan pyrotekniske artikler skal utformes, framstilles og leveres slik at de utgjør minst mulig fare, og har som formål å sikre fri flyt i det indre marked samtidig som det skal sikre et høyt beskyttelsesnivå for helse, offentlig sikkerhet og forbrukerbeskyttelse, jf. artikkel 1. Dette skal også skje ved å ta hensyn til relevante miljøbeskyttelsesaspekter.
Direktivet definerer "pyrotekniske artikler" i artikkel 2 nr. 1 som en artikkel som inneholder eksplosivstoffer eller en blanding av stoffer beregnet på å utvikle varme, lys, lyd, gass eller røyk, eller en kombinasjon av dette ved hjelp av eksoterme kjemiske reaksjoner som holder seg selv i gang. Pyrotekniske artikler kan være fyrverkeri, teaterfyrverkeri og pyrotekniske artikler til kjøretøy. Produktene klassifiseres ut fra anvendelsesområde, formål og risiko, herunder støynivå. Fyrverkeri klassifiseres i fire kategorier (1-4), mens teaterfyrverkeri og andre pyrotekniske artikler kklassifiseres i to fareklasser hver (henholdsvis T1 og T2, og P1 og P2). Visse artikler skal kun være tilgjengelige for profesjonelle brukere, slik som fyrverkeri i kategori 4 og teaterfyrverkeri kategori T2 og for andre pyrotekniske artikler kategori P2.
Direktivet unntar i artikkel 1. nr. 4 en rekke pyrotekniske artikler fra direktivets virkeområde: pyrotekniske artikler som er beregnet benyttes av Forsvaret, brannvesenet og politiet, utstyr som er omfattet av direktiv 96/98/EF om utstyr på skip, pyrotekniske artikler til bruk i luft- og romfartsindustri, knallhetter og andre artikler som er omfattet av direktiv 88/378/EØF om sikkerhetskrav til leketøy, sivile eksplosiver omfattet av direktiv 93/15/EØF, og ammunisjon som prosjektiler, drivladninger og løs ammunisjon til bruk i håndvåpen, artilleri og andre skytevåpen.
Direktivet omtaler både fabrikantens, importørens og distributørens forpliktelser. Det presiseres at direktivet setter minimumssikkerhetskrav, og at myndighetene har rett til å fastsette strengere restriksjoner dersom de finner det nødvendig (nærhetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet). Ut i fra hensyn til den offentlige sikkerhet (public security or safety), offentlig orden eller beskyttelse av miljøet, er det altså mulig å forby eller begrense besittelse, anvendelse og/eller markedsføring av fyrverkeri i kategori 2 og 3, teaterfyrverkeri og andre pyrotekniske artikler. Direktivet berører ikke landenes muligheter til å ha lovgivning om utstedelse av lisens til fabrikanter, importører og distributører.
For private er det satt minstealdersgrenser for kjøp og bruk av fyrverkerier knyttet opp til de ulike klassene, jf. direktivets artikkel 7. Nærmere bestemt må man være minst 12 år for klasse 1-varer, som er de minste artiklene, minst 16 år for klasse 2 og minst 18 år for klasse 3-artikler. For andre pyrotekniske artikler har direktivet en aldersgrense på 18 år. Direktivet viser til at det skal utarbeides harmoniserte standarder for fyrverkeri. Det er allerede utviklet en Europeisk standardserie (EN) som i stor grad dekker klasse 1, 2 og 3, men det arbeides for tiden med en revisjon. Direktivets artikkel 9 beskriver hvilken overenstemmelsesvurderingsprosedyre som produsenten må følge for å få første gangs tilgang til markedet i fellesskapet. Myndighetene skal utpeke et bemyndiget organ som skal foreta overenstemmelsesvurderingen i artikkel 9. I etterkant av denne vurderingen skal produsenten sette et CE-merke på den pyrotekniske artikkelen, og alt etter hviklen kategori artikkelen er klassifisert i, skal det påføres forskjellige standardiserte formuleringer om bruken. For merking av pyrotekniske artikler beregnet på kjøretøy, henvises det til artikkel 13. Teaterfyrverkeri må i tillegg til generell merking minst følge reglene for merking i artikkel 12 nr. 4. Direktivets artikkel 15 inneholder en beskyttelsesklausul for de tilfeller det avdekkes pyrotekniske artikler som ikke oppfyller direktivets minstesikkerhetskrav.
Merknader
Direktivet vil bli implementert i norsk rett ved forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften)
Vurdering
En åpen arbeidsgruppe bisto Kommisjonen, først og fremst med utarbeidelsen av Essential Safety Requirements, og DSB gjorde rede for bakgrunnen for vårt nasjonale regelverk og pekte på behovet for overgangstid ut godkjenningsperioden for allerede godkjente produkter, samt at det fortsatt må være mulig med nasjonale bestemmelser ut ifra særegne nasjonale forhold.
Direktivet er et minimumsdirektiv som gir rom for nasjonale tilpasninger.
Andre opplysninger
Justisministeren ba våren 2006 DSB sette ned en arbeidsgruppe for å se på et eventuelt behov for innskjerping av regelverket for privates bruk av fyrverkeri, som følge av de mange ulykkene (personskader og branner) forbundet med fyrverkeri i romjulen og nyttårsaften 2005. Arbeidsgruppen presenterte sine anbefalninger i "Fyrverkerirapport 2006 Hvordan hindre skader på helse og materielle verdier som følge av uvettig bruk av fyrverkeri". Som en oppfølgning av arbeidsgruppens anbefalning ble det 15. oktober i år vedtatt forbud mot raketter klasse II og III for forbrukere, og pyroteknisk vare som kan forveksles med leketøy.
Status
Forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff regulerer godkjenning og håndtering av eksplosive varer, herunder fyrverkeri. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter forskriften, og har inngått avtale med Sintef/nbl as om testing og godkjenning av produktene.
I direktiv 93/15/EØFs betraktninger (direktivet om eksplosiver til sivilt bruk) tilkjennegis det behov for ytterligere regulering av området pyrotekniske artikler. EU Kommisjonen DG Entreprise har siden 2003 arbeidet aktivt med problemstillinger knyttet til markedsføring og bruk av pyrotekniske artikler, spesielt fyrverkeri. På bakgrunn av en undersøkelse innen EØS-området av omfanget av ulykker med pyrotekniske artikler, fremmet Kommisjonen i 2003 forslag til nærmere regulering av området, både for å få ned antall ulykker som har utgangspunkt i feil bruk av produktet, men også for å redusere antall ulykker som følge av at produktet har funksjonsfeil.
Sammendrag av innhold
Direktivet angir de grunnleggende sikkerhetskrav for hvordan pyrotekniske artikler skal utformes, framstilles og leveres slik at de utgjør minst mulig fare, og har som formål å sikre fri flyt i det indre marked samtidig som det skal sikre et høyt beskyttelsesnivå for helse, offentlig sikkerhet og forbrukerbeskyttelse, jf. artikkel 1. Dette skal også skje ved å ta hensyn til relevante miljøbeskyttelsesaspekter.
Direktivet definerer "pyrotekniske artikler" i artikkel 2 nr. 1 som en artikkel som inneholder eksplosivstoffer eller en blanding av stoffer beregnet på å utvikle varme, lys, lyd, gass eller røyk, eller en kombinasjon av dette ved hjelp av eksoterme kjemiske reaksjoner som holder seg selv i gang. Pyrotekniske artikler kan være fyrverkeri, teaterfyrverkeri og pyrotekniske artikler til kjøretøy. Produktene klassifiseres ut fra anvendelsesområde, formål og risiko, herunder støynivå. Fyrverkeri klassifiseres i fire kategorier (1-4), mens teaterfyrverkeri og andre pyrotekniske artikler kklassifiseres i to fareklasser hver (henholdsvis T1 og T2, og P1 og P2). Visse artikler skal kun være tilgjengelige for profesjonelle brukere, slik som fyrverkeri i kategori 4 og teaterfyrverkeri kategori T2 og for andre pyrotekniske artikler kategori P2.
Direktivet unntar i artikkel 1. nr. 4 en rekke pyrotekniske artikler fra direktivets virkeområde: pyrotekniske artikler som er beregnet benyttes av Forsvaret, brannvesenet og politiet, utstyr som er omfattet av direktiv 96/98/EF om utstyr på skip, pyrotekniske artikler til bruk i luft- og romfartsindustri, knallhetter og andre artikler som er omfattet av direktiv 88/378/EØF om sikkerhetskrav til leketøy, sivile eksplosiver omfattet av direktiv 93/15/EØF, og ammunisjon som prosjektiler, drivladninger og løs ammunisjon til bruk i håndvåpen, artilleri og andre skytevåpen.
Direktivet omtaler både fabrikantens, importørens og distributørens forpliktelser. Det presiseres at direktivet setter minimumssikkerhetskrav, og at myndighetene har rett til å fastsette strengere restriksjoner dersom de finner det nødvendig (nærhetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet). Ut i fra hensyn til den offentlige sikkerhet (public security or safety), offentlig orden eller beskyttelse av miljøet, er det altså mulig å forby eller begrense besittelse, anvendelse og/eller markedsføring av fyrverkeri i kategori 2 og 3, teaterfyrverkeri og andre pyrotekniske artikler. Direktivet berører ikke landenes muligheter til å ha lovgivning om utstedelse av lisens til fabrikanter, importører og distributører.
For private er det satt minstealdersgrenser for kjøp og bruk av fyrverkerier knyttet opp til de ulike klassene, jf. direktivets artikkel 7. Nærmere bestemt må man være minst 12 år for klasse 1-varer, som er de minste artiklene, minst 16 år for klasse 2 og minst 18 år for klasse 3-artikler. For andre pyrotekniske artikler har direktivet en aldersgrense på 18 år. Direktivet viser til at det skal utarbeides harmoniserte standarder for fyrverkeri. Det er allerede utviklet en Europeisk standardserie (EN) som i stor grad dekker klasse 1, 2 og 3, men det arbeides for tiden med en revisjon. Direktivets artikkel 9 beskriver hvilken overenstemmelsesvurderingsprosedyre som produsenten må følge for å få første gangs tilgang til markedet i fellesskapet. Myndighetene skal utpeke et bemyndiget organ som skal foreta overenstemmelsesvurderingen i artikkel 9. I etterkant av denne vurderingen skal produsenten sette et CE-merke på den pyrotekniske artikkelen, og alt etter hviklen kategori artikkelen er klassifisert i, skal det påføres forskjellige standardiserte formuleringer om bruken. For merking av pyrotekniske artikler beregnet på kjøretøy, henvises det til artikkel 13. Teaterfyrverkeri må i tillegg til generell merking minst følge reglene for merking i artikkel 12 nr. 4. Direktivets artikkel 15 inneholder en beskyttelsesklausul for de tilfeller det avdekkes pyrotekniske artikler som ikke oppfyller direktivets minstesikkerhetskrav.
Merknader
Direktivet vil bli implementert i norsk rett ved forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften)
Vurdering
En åpen arbeidsgruppe bisto Kommisjonen, først og fremst med utarbeidelsen av Essential Safety Requirements, og DSB gjorde rede for bakgrunnen for vårt nasjonale regelverk og pekte på behovet for overgangstid ut godkjenningsperioden for allerede godkjente produkter, samt at det fortsatt må være mulig med nasjonale bestemmelser ut ifra særegne nasjonale forhold.
Direktivet er et minimumsdirektiv som gir rom for nasjonale tilpasninger.
Andre opplysninger
Justisministeren ba våren 2006 DSB sette ned en arbeidsgruppe for å se på et eventuelt behov for innskjerping av regelverket for privates bruk av fyrverkeri, som følge av de mange ulykkene (personskader og branner) forbundet med fyrverkeri i romjulen og nyttårsaften 2005. Arbeidsgruppen presenterte sine anbefalninger i "Fyrverkerirapport 2006 Hvordan hindre skader på helse og materielle verdier som følge av uvettig bruk av fyrverkeri". Som en oppfølgning av arbeidsgruppens anbefalning ble det 15. oktober i år vedtatt forbud mot raketter klasse II og III for forbrukere, og pyroteknisk vare som kan forveksles med leketøy.
Status
Forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff regulerer godkjenning og håndtering av eksplosive varer, herunder fyrverkeri. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter forskriften, og har inngått avtale med Sintef/nbl as om testing og godkjenning av produktene.