(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.5.2026)

Sammendrag av innhold

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Det er også etablert et eget kvotesystem i EU for å redusere utslipp av klimagasser fra bygg-, veitrafikk og andre utvalgte sektorer (ETS2). Systemene er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i systemene er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i kvotemarkedene. Formålet er å skape insentiver til å redusere utslipp i tråd med overordnede klimamål.

Beslutning (EU) 2015/1814 (MSR-beslutningen) etablerte en markedsstabiliserende reserve (MSR) i EU ETS for å bedre prisstabilitet i kvotemarkedet. MSR har hatt formål om å redusere kvoteoverskuddet som eksisterte i markedet, samtidig som den skal bidra til å stabilisere kvoteprisen ved å dynamisk justere tilbudet av kvoter i markedet. Når det er for mange kvoter i markedet settes kvoter i reserven, og når markedet strammer seg til føres kvotene tilbake.

Fra og med 2023, har kvoter i reserven over en terskel blitt slettet fra reserven. Terskelen er per i dag på 400 millioner kvoter. Denne "slettemekanismen" fremgår av MSR-beslutningen artikkel 1 nr. 5a. Kommisjonen har nå foreslått å fjerne denne mekanismen. Kvoter over terskelen på 400 millioner vil da ikke lenger fjernes permanent fra reserven – men beholdes som en likviditetsbuffer som kan bidra til å balansere tilbud/etterspørsel i et stramt kvotemarked i fremtiden (etter 2030).

Merknader
Rettslige konsekvenser

Beslutning (EU) 2015/1814 er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192 nr. 1. Denne beslutningen endrer beslutning (EU) 2015/1814, som er innlemmet i EØS-avtalen. Beslutningen vil ikke innebære endring i norsk regelverk.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten antas å ikke medføre særlig grad av administrative eller økonomiske konsekvenser for noen parter. MSR har ikke direkte virkning for landene som deltar i EU ETS, da mekanismen fungerer ved å justere tilbudet av klimakvoter i markedet totalt sett. Forslaget kan imidlertid ha en indirekte effekt på landenes nasjonale budsjetter knyttet til inntekter fra auksjonering av klimakvoter i EU ETS, siden forslaget vil øke antall kvoter som kan bli tilgjengelig for auksjonering om noen år. EU-kommisjonen har omtalt endringen som at den vil bidra til å redusere prisvolatiliteten i markedet.

Over 3 mrd. kvoter er så langt blitt slettet fra EU ETS gjennom denne mekanismen. Slettingen har bidratt til å øke ambisjonsnivået i systemet sammenlignet med et scenario der disse kvotene ikke hadde blitt slettet.

Å fjerne slettemekanismen vil føre til at kvoter som ville blitt slettet under dagens regelverk, ikke blir slettet. Det er usikkert hvor mange kvoter dette vil omfatte. Foreløpige anslag er at det kan være tale om flere hundre millioner kvoter. Disse kvotene vil bli ført tilbake i kvotemarkedet i EU ETS når forskjellen mellom tilbud og etterspørsel i kvotemarkedet faller under nivået som utløser tilbakeføring. Det nøyaktige antallet kvoter som ikke vil bli slettet og dermed bli tilgjengelig på et senere tidspunkt vil avhenge av uttaket til MSR de neste årene.

Det er uklart hvordan markedet og kvoteprisen vil respondere på denne endringen, men å fjerne slettemekanismen antas å ikke ha effekt på antall kvoter i markedet i dag, og eventuelt kun en marginal effekt på dagens kvotepris. Om noen år, når markedsstabiliseringsreserven begynner å slippe kvoter tilbake i markedet, vil den prisdempende effekten sannsynligvis være større.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har foreløpig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Rettsakten endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen og vurderes foreløpig som relevant og akseptabel. 

Status

Kommisjonens forslag til regelverk ble lagt fram 1. april 2026.

Rettakten er til vurdering i Rådet og Europaparlamentet.