Direktivet og forordningen om Marrakechtraktaten utgjør en del av en "opphavsrettspakke" som ble lagt frem den 14. september 2016 som en oppfølging av Kommisjonens strategi for det digitale indre marked ("DSM"-strategien (KOM (2015) 192) av 6. mai 2016), jf. KOM (2016) 596 og KOM (2016) 595. I DSM-strategien ble det ble foreslått en rekke tiltak for å skape et digitalt indre marked for digitalt innhold og digitale tjenester, bl.a. ble det varslet en reform av reglene om opphavsrett. I tillegg til de to Marrakech-rettsaktene er også de øvrige forslagene i "opphavsrettspakken" under DSM-paraplyen nå vedtatt. Forordning (EU) 2017/1128 om portabilitet av nettbaserte innholdstjenester (portabilitetsforordningen) ble vedtatt 14. juni 2017, mens direktiv (EU) 2019/789 om regler for utøvelse av opphavsrett og nærstående rettigheter som gjelder for visse av kringkastingsselskapers nettoverføringer og videresending av radio- og TV-programmer (nett- og videresendingsdirektivet) og direktiv (EU) 2019/790 om opphavsrett og nærstående rettigheter på det digitale indre marked (digitalmarkedsdirektivet) begge ble vedtatt 17. april 2019.

Marrakechdirektivet har 13 artikler.

Artikkel 1 presiserer formål og virkeområde. Direktivet skal legge til rette for bruk av visse åndsverk uten samtykke fra rettighetshaveren. Bruken skal være til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller på annen måte har en funksjonsnedsettelse som vanskeliggjør tilgangen til åndsverk i trykket form, dvs. en lesefunksjonsnedsettelse (print disabled).

Artikkel 2 definerer begrepene "verk og arbeider", "tilgodesett person", " tilgjengelig format" og "godkjent organisasjon" eller "godkjent enhet" slik de brukes i direktivet.

Artikkel 3 inneholder en obligatorisk avgrensning i den opphavsrettslige eneretten og regner opp de bruksmåtene som direktivet tillater tilgodesette personer og godkjente organisasjonereller enheter. En tilgodesett person eller en person som handler på dennes vegne kan uten samtykke av rettighetshaveren fremstille åndsverk i tilgjengelig format til bruk for den tilgodesette personen. En godkjent enhet kan også fremstille eksemplar i et tilgjengelig format og spre eksemplaret, stille det til rådighet eller låne det ut til en tilgodesett person. Et eksemplar som fremstilles etter denne artikkelen skal ivareta verkets integritet (de ikke-økonomiske rettighetene til verket), samtidig som det skal tas høyde for de tilpasninger og endringer som er nødvendige for å gjøre verket om til et tilgjengelig format.

Artikkel 4 regulerer tilgangen til tilrettelagte eksemplar i det indre markedet. Medlemsstatene skal sikre at godkjente enheter gjøres i stand til å sørge for at et tilgjengelig eksemplar etter direktivet her skal kunne sirkulere fritt eller kunne bli gitt tilgang til for målgruppen eller godkjente enheter i alle medlemsstater.

Artikkel 5 fastsetter pliktene til de godkjente organisasjonene eller de godkjente enhetene som skal sikre tilgang til tilgjengelige verk for målgruppen.

Artikkel 6 regulerer åpenhet og informasjonsutveksling mellom godkjente enheter og medlemsstatene og mellom medlemsstatene og Kommisjonen.

Artikkel 7 regulerer forholdet til personvernet. Bruken etter dette direktivet skal skje innenfor gjeldende personvernregler.

Artikkel 8 regulerer forholdet mellom direktivet og opphavsrettsdirektivet 2001/29/EF.

Artikkel 9 bestemmer at Kommisjonen skal legge frem en rapport om tilgangen til tilgjengelige eksemplar i det indre markedet.

Artikkel 10 inneholder bestemmelser om evaluering av direktivet

Artikkel 11-13 inneholder avsluttende bestemmelser.

Merknader
Direktivet er vedtatt med hjemmel i TFEU artikkel 114.

Rettslige konsekvenser
Direktivet legger opp til en konkret infrastruktur for å gjennomføre Marrakechtraktaten. Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve endringer i åndsverkloven (lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv.) med tilhørende forskrift. Bestemmelser om bruk av åndsverk for personer med funksjonsnedsettelse er i dag regulert i denne loven og forskriften. Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen, vil det være nødvendig med enkelte endringer i dette regelverket. I åndsverkloven § 55 fjerde ledd er det inntatt en forskriftshjemmel med formål å kunne gjennomføre Marrakechtraktaten i norsk rett (jf. Prop. 104 L (2016-2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv.). Lovproposisjonen ble fremmet for Stortinget før direktivet var endelig vedtatt. Det ble i proposisjonen antatt at forskriftshjemmelen ville hjemle nødvendige regelverksendringer for å kunne gjennomføre direktivet i norsk rett. Etter en ny vurdering er det også nødvendig å gjøre enkelte endringer i loven. De mer detaljerte reglene vil bli foreslått innført i forskrift til åndsverkloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det antas at direktivet ikke får vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter. Direktivet legger opp til at det skal opprettes en infrastruktur mellom medlemslandene for å sikre en lettere sirkulering og tilgang til tilrettelagte åndsverk for personer med funksjonsnedsettelse. Allerede i dag foregår det noe digital utveksling av tilgjengelige eksemplar for blinde og personer med nedsatt synsevne i Norden, i form av samarbeid mellom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og de nordiske søsterorganisasjonene. Gjennomføring av direktivet vil trolig føre til at et større antall åndsverk blir håndtert gjennom eksisterende system, men det antas at dette ikke vil føre til vesentlige økonomiske konsekvenser for det offentlige.

For personer med funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing er det antatt at gjennomføring av direktivet vil kunne føre til en større og enklere tilgang til tilgjengelige åndsverk fra andre EØS-land.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for immaterialrett og funnet EØS-relevant og akseptabel.

Kulturdepartementet gjennomførte 11. oktober 2016 en høring av direktivforslaget hos berørte instanser. Høringsfristen var 7. november 2016. En rekke rettighetshaverorganisasjoner har merknader knyttet til konsekvensene for gjeldende rett.

I forbindelse med høringen av forslag til ny åndsverklov har organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelses rettigheter vært svært positive til forslaget om at Marrakechtraktaten gjennomføres i norsk rett.

Vurdering
Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt. På et overordnet nivå er forslaget i tråd med gjeldende politikk om styrket tilgang til digitale tjenester for personer med funksjonsnedsettelse. Det antas at det ikke er behov for spesielle tilpasningstekster.

Status
Norge underskrev Marrakechtraktaten i 2014.

Marrakechdirektivet ble vedtatt i EU 17. september 2017 og publisert i Official Journal 20. september 2017. EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 165/2020 av 23. oktober 2020 å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Prop. 115 LS (2021–2022) om endringer i lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. og samtykke til ratifikasjon av Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 om å lette tilgangen til utgitte verk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing, og til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 165/2020 av 23. oktober 2020 om innlemmelse av direktiv (EU) 2017/1564 i EØS-avtalen, ble fremmet 26. mars 2021. Det ble foreslått endringer i forskriftshjemmellen i åndsverkloven § 56 a, slik at de materielle Marrakech-forpliktelsene kunne gjennomføres i forskrift. Stortinget fattet 20. mai 2021 vedtak om å samtykke til EØS-komiteens beslutning, jf. Innst. 411 S (2020-2021). Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2021, jf. Lovvedtak 114 (2020-2021), jf. Innst. 410 L (2020-2021), og trådte i kraft 1. juli 2021.

Kulturdepartementet sendte på høring 16. februar 2021 forslag til ny forskrift til åndsverkloven, med blant annet forslag til bestemmelser som gjennomfører de materielle Marrakech-forpliktelsene, med høringsfrist 25. mai 2021. Forskriften ble fastsatt ved kgl.res. 26. august 2021 og trådte i kraft 1. september 2021.