Merking, registrering og rapportering av småfe
Rådsforordning (EF) nr. 21/2004 av 17. desember 2003 om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av sauer og geiter og om endring av forordning (EF) nr. 1782/2003 og direktiv 92/102/EØF og 64/432/EØF
Council Regulation (EC) No 21/2004 of 17 December 2003 establishing a system for the identification and registration of ovine and caprine animals and amending Regulation (EC) No 1782/2003 and Directives 92/102/EEC and 64/432/EEC
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert mars 2005)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter regler for et system for merking og registering av småfe. Bakgrunnen er at munn- og klovsyken i Europa i 2001 viste behov for bedre kontroll med flytting av småfe enn det opprinnelige merkedirektivet (direktiv 92/102/EØF) gir mulighet for. Det er også et ønske om å følge opp den teknologiske utviklingen og bruke den muligheten som er for å merke småfe elektronisk. Hvert land må ha system for identifisering og registrering av småfe:
1. Merking for å identifisere hvert enkelt dyr
2. Oppdatert register i hver besetning
3. Flyttedokument skal følge dyr
4. Sentralt register/elektronisk database
5. Dyr som skal slaktes innen de er 12 måneder og ikke flyttes over landegrenser, kan merkes på enklere måte (identifiseres på besetning)
6. Fra 9. juli 2005 elektronisk database med en del minimumsopplysninger. Senest fra 1. januar 2008 må den også inneholde opplysninger om flytting av dyr
7. Fra 9. juli 2005 krav om flyttedokument med dyr som transporteres, også ved slakting og flytting til beite. Frivillig hvis den sentrale databasen har de minimumsopplysninger som flyttedokumentet krever
8. Dyr importert fra tredjeland tilleggsmerkes med bestemmelsesbesetningens merke
9. Dyr fra EU-land beholder opprinnelig merke
10. Kommisjonen og myndighetene i det enkelte land skal ha tilgang til informasjonen i det sentrale registeret. Andre med interesse, for eksempel forbrukerorganisasjoner, skal kunne få opplysninger
11. Slår fast at bestemmelsene skal overholdes – effektive sanksjoner ved brudd på bestemmelsene
Rettsakten gjør at en får enklere og sikrere system for sporing av småfe, og det blir lettere å kartlegge kontakter ved bekjempelse av dyresykdommer. Den kan også gjøre opprinnelsesmerking av småfekjøtt enklere.
Direktiv 92/102/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998). Det er også direktiv 64/432/EØF ((jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Forordning (EF) nr. 1782/2003 gjelder felles regler for økonomisk støtte under den felles landbrukspolitikken og vil ikke bli en del av EØS-avtalen.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter regler for et system for merking og registering av småfe. Bakgrunnen er at munn- og klovsyken i Europa i 2001 viste behov for bedre kontroll med flytting av småfe enn det opprinnelige merkedirektivet (direktiv 92/102/EØF) gir mulighet for. Det er også et ønske om å følge opp den teknologiske utviklingen og bruke den muligheten som er for å merke småfe elektronisk. Hvert land må ha system for identifisering og registrering av småfe:
1. Merking for å identifisere hvert enkelt dyr
2. Oppdatert register i hver besetning
3. Flyttedokument skal følge dyr
4. Sentralt register/elektronisk database
5. Dyr som skal slaktes innen de er 12 måneder og ikke flyttes over landegrenser, kan merkes på enklere måte (identifiseres på besetning)
6. Fra 9. juli 2005 elektronisk database med en del minimumsopplysninger. Senest fra 1. januar 2008 må den også inneholde opplysninger om flytting av dyr
7. Fra 9. juli 2005 krav om flyttedokument med dyr som transporteres, også ved slakting og flytting til beite. Frivillig hvis den sentrale databasen har de minimumsopplysninger som flyttedokumentet krever
8. Dyr importert fra tredjeland tilleggsmerkes med bestemmelsesbesetningens merke
9. Dyr fra EU-land beholder opprinnelig merke
10. Kommisjonen og myndighetene i det enkelte land skal ha tilgang til informasjonen i det sentrale registeret. Andre med interesse, for eksempel forbrukerorganisasjoner, skal kunne få opplysninger
11. Slår fast at bestemmelsene skal overholdes – effektive sanksjoner ved brudd på bestemmelsene
Rettsakten gjør at en får enklere og sikrere system for sporing av småfe, og det blir lettere å kartlegge kontakter ved bekjempelse av dyresykdommer. Den kan også gjøre opprinnelsesmerking av småfekjøtt enklere.
Direktiv 92/102/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998). Det er også direktiv 64/432/EØF ((jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Forordning (EF) nr. 1782/2003 gjelder felles regler for økonomisk støtte under den felles landbrukspolitikken og vil ikke bli en del av EØS-avtalen.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.