Midlertidige bestemmelser på transportområdet i forbindelse med covid-19-pandemien: forlengelse (Omnibus 2)
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.3.2021)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer forordning 202/698 (Omnibus 1) som ble innlemmet i EØS-avtalen sommeren 2020. Omnibus 1 var er en del av Kommisjonens regelverkspakke med tiltak for transportsektoren, som ble lagt frem våren 2020 som følge av COVID-19-situasjonen. Da smittesituasjonen fortsatt er krevende er det behov for ytterligere forlengelse av de sertifikater, lisenser og tillatelser innen veg, bane og sjø som omfattes av Omnibus 1. COVID-19-situasjonen gjør det fortsatt vanskelig å gjennomføre de nødvendige formaliteter og prosedyrer for å fornye, forlenge eller opprettholde disse.
Formålet med forordningen er å fastsette spesifikke midlertidige tiltak, som skal sikre en forlengelse av gyldighetsperioden for visse sertifikater, lisenser og tillatelser. Tiltakene har som formål å ivareta et fungerende indre marked, et høyt nivå av transportsikkerhet og rettsikkerhet for aktørene. Forordningen gjelder for sertifikater, lisenser og tillatelser, som utløper mellom 1. september 2020 og 30. juni 2021. Medlemsstaterne har mulighet til å ikke benytte de enkelte bestemmelser (opt-out), hvis de etter en nasjonal vurdering ikke mener at COVID-19-situasjonen nødvendiggjør forordningens forlengelser, eller hvis det er innført alternative tiltak for å imøtekomme situasjonen. Dersom medlemsstaten ikke ønsker å benytte en bestemmelse i forordningen, skal dette meddeles til Kommissionen senest 5 dager etter at forordningen trer i kraft.
Når det gjelder Kommisjonens rolle, vil denne for EØS EFTA-landene dekkes av ESA, jf. EØS-avtalen Protokoll 1.
Vegområdet
Artikkel 2 og 3 - yrkessjåførkompetanse og førerkort
Forordningens artikkel 2 og 3 omhandler yrkessjåførkompetanse og førerkort.
I forslaget til forordning får yrkessjåførkompetanse og førerkort som utløper i perioden 1. september 2020 til 30. april 2021 forlenget gyldighet med syv måneder fra utløpsdato. Videre åpnes det for at medlemslandene kan søke utvidelser av disse tidsperiodene, slik at også førerkort og/eller kompetansebevis med utløp i et bestemt tidsrom etter 30. april 2021 også gis forlengelse. Det kan i tillegg søkes om at forlengelsene har lengre varighet enn syv måneder. Fristen for å søke om utvidelser av de forlengelser forordningen fastsetter er 1. april 2021.
Dersom situasjonen i et medlemsland tilsier at anvendelsen av de ordinære regler om fornyelse i tredje førerkortdirektiv og yrkessjåførdirektivet fortsatt kan følges, kan medlemslandet velge å ikke følge de midlertidige forlengelser forordningen legger opp til i artikkel 2 og 3. Dersom medlemslandet velger å ikke gjennomføre forordningens forlengelser skal det gis melding om dette til Kommisjonen (ESA). Det enkelte medlemsland må anerkjenne de midlertidige forlengelser som andre medlemsland har gitt med hjemmel i forordningen uavhengig av hvilken løsning medlemslandet selv har valgt.
I den vedtatte forordningen er referanseperioden utvidet til 1. september 2020 - 30 Juni 2021, samt at forlengelseperioden er utvidet fra sju til ti måneder. I tillegg er det inntatt overgangsperiode for de som var omfattet av forlengelse etter 2020/698 som utløper i den nye referanseperioden. Disse får ytterligere utsettelse til det som kommer senest av ytterligere seks måneder eller til 1. juli 2021. Fristen for å søke om forlengelse er forlenget til 31. mai 2021.
Kort om forlengelser gitt etter forordning (EU) 2020/698
Våren 2020 ble det som følge av Covid-19 gitt forlengelser for utløpt yrkessjåførkompetanse og førerkort i Norge. Forlengelsene ble først gitt i form av en nasjonal forskrift, og deretter ved gjennomføring av forordning (EU) 2020/698 i norsk rett. Yrkessjåførkompetanse som utløp i perioden 1. februar til og med 30. september 2020 ble forlenget med syv måneder i tråd med forordningen. Førerkort som utløp i perioden 1. februar til og med 31. august 2020 fikk syv måneders forlenget gyldighet. Førere over 80 år ble unntatt fra førerkortforlengelsen, men fikk i henhold til nasjonale regler før tre måneders forlenget gyldighet dersom førerkortet utløp i perioden 1. mars til og med 30. juni 2020.
Artikkel 4 – Fartsskriverkort og kalibrering fartsskriver
Forordning 165/2014 regulerer plikten til å montere og bruke fartsskriver for å dokumentere etterlevelsen av kjøre- og hviletidsreglene for yrkessjåfører i tungtransport. Forordningen gjelder som norsk forskrift, jf. kjøre- og hviletidsforskriften § 1. Ifølge forordningen artikkel 23 nr. 1 må fartsskrivere kontrolleres av godkjent verksted hvert andre år. Etter artikkel 26 nr. 6 har sjåførkort en gyldighet på fem år. Ved fornyelse av sjåførkort har utstedende myndigheter 15 dager på seg til å utstede nytt kort, jf. artikkel 28 nr. 3. Ved erstatning har de åtte dager på seg, jf. artikkel 29 nr. 4.
Den foreliggende forordningen artikkel 4 (2) og (3) innebærer at utstedende myndigheter ved søknad om fornyelse eller erstatning av sjåførkort i perioden 1. september 2020 til 30. juni 2021, får to måneder på seg til å utstede nytt sjåførkort. Frem til sjåføren mottar det nye kortet, skal han/hun kunne kjøre på utskrift iht. artikkel 35(2). Ved erstatning på grunn av skadet eller defekt sjåførkort, må sjåføren i tillegg kunne bevise at han/hun har returnert sjåførkortet.
Dessuten har forordningen i artikkel 4 (4) og (5) en dispensasjonsordning, hvor Kommisjonen etter søknad fra medlemsland kan tillate lengre utvidelser eller lengre referanseperiode enn angitt i forordningen.
Forordning 2020/698 ga medlemslandene anledning til å utvide fristen for toårskontroll, slik at kjøretøy med fartsskrivere som skulle hadde frist for gjennomføring av pliktig toårskontroll i perioden 1. mars 2020-31.august 2020, ble gitt utsettelse i 6-7 måneder. Norge benyttet seg ikke av denne muligheten til å utvide fristen for gjennomføring av toårskontroller for fartsskrivere.
Forordningen innebærer også at medlemsstatene gis anledning til å utvide fristen for pliktige toårskontroller for kjøretøy med fartsskrivere. Konkret innebærer forslaget at kjøretøy utstyrt med fartsskrivere med frist for kontrollen i perioden 1. september 2020 - 30. juni 2021, kan få utsatt fristen med inntil 10 måneder fra opprinnelig frist for toårskontrollen.
Tilsvarende som i 2020/698 er det tatt inn en såkalt "opt-out"-bestemmelse, som gir medlemslandene mulighet til ikke å benytte adgangen til forlengelse dersom det ikke anses behov for det. Andre lands bestemmelser om å benytte adgangen må uansett respekteres.
Artikkel 5 – periodisk kjøretøykontroll
Direktiv 2014/45/EU er gjennomført i Norge ved forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy (pkkf.)
Direktiv 2014/45/EU regulerer minimumskrav stilt til periodisk kontroll av kjøretøy. Direktivets artikkel 5 regulerer hvor ofte kjøretøy som er kontrollpliktige skal gjennomgå en godkjent periodisk kjøretøykontroll (kontrollintervallet), herunder beregningen av frister for slik kontroll. Artikkel 10 stiller krav om at det skal utstedes et bevis på at et kjøretøy er godkjent, når kjøretøyet godkjennes i en periodisk kontroll. Videre stiller vedlegg II til direktivet, punkt 8 krav om at det skal fremgå på kontrollseddelen etter en gjennomført periodisk kontroll hva fristen for når kjøretøyet må ha gjennomgått neste periodiske kontroll er.
Forordning 2020/698 ga medlemslandene anledning til å forlenge fristen for godkjent periodisk kontroll med seks måneder i de tilfeller der fristen for å gjennomføre en godkjent periodisk kontroll ihht. artikkel 5 var mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020. Videre ble gyldigheten av beviset på godkjent kontroll, jf. artikkel 10 og fristen for neste kontroll på kontrollseddel, jf. vedlegg II punkt 8 også skulle anses gyldige i ytterligere seks måneder, dersom disse utløp i perioden 1. mars 2020 og 31. august 2020.
Det ble i Norge gitt en generell utsettelse på to måneder for kjøretøy med frist for godkjent kontroll i perioden 14. mars 2020 til 30. april 2020 ved pandemiens utbrudd i Norge i mars 2020. I etterkant av dette har Statens vegvesen ikke vurdert det som nødvendig med ytterligere slike tiltak. har behov for utsettelse av fristen for godkjent periodisk kontroll. eller vanskeligheter med gjennomføring av kontrollene. Vi er videre i dialog med bransjen som ikke melder om problemer med kapasitet.
Det var mulighet til ikke å benytte seg av denne adgangen (såkalt "opt out") og Norge benyttet seg ikke av denne muligheten til å forlenge fristene knyttet til periodisk kontroll.
Den foreliggende forordningen innebærer at medlemsstatene igjen gis anledning til å forlenge fristen godkjent periodisk kontroll. Kjøretøy med frist for godkjent periodisk kontroll i perioden 1. september 2020 til 30. juni 2021 skal anses å ha fått utsatt fristen med ti måneder. Videre skal gyldigheten av beviset på godkjent kontroll, jf. artikkel 10 og fristen for neste kontroll på kontrollseddel, jf. vedlegg II punkt 8 også anses gyldige i ytterligere 10 måneder, dersom disse utløper i perioden 1. september 2020 til 30. juni 2021.
Artikkel 6 - løyve
Forordningen fastsetter mulighet for å utvide fristene som er satt i forordning 1071/2009 artikkel 13(1) b og c. Dersom et foretak ikke lenger oppfyller vilkårene for å ha løyve etter artikkel 3, kan løyvemyndighetene gi en frist på høyst seks måneder til et foretak for å bevise at de har etablert seg i Norge og har tilfredsstillende økonomisk evne.
Etter forslaget i forordningen artikkel 6 gis løyvemyndighetene mulighet til å øke fristen fra 6 til 12 måneder.
Artikkel 7 og 8 – fellesskapstillatelser, førerattester og internasjonalt ruteløyve
Fordningen fastsetter mulighet for å utvide gyldigheten av fellesskapstillatelser (gods og turvogn) og førerattester, samt utvidet behandlingstid for rutetillatelser etter forordning (EF)1072/2009 om felles regler om vilkår for utøvelse av yrket som transportør på veg og forordning (EF) 1073/2009 om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss.
Etter forordning 1072/2009 artikkel 4(2) og 1073/2009 artikkel 4(4) utstedes fellesskapstillatelser for høyst ti år, med mulighet for fornyelse.
Førerattester for tredjelandssjåfører som driver godstransport etter forordning 1072/2009 artikkel 5(7) utstedes med maksimalt fem års varighet.
Internasjonalt ruteløyve utstedes etter forordning 1073/2009 kapittel III. Blant annet har løyvemyndighetene etter artikkel 8(3) fire måneder på seg til å behandle søknad om internasjonalt ruteløyve. Når berørte medlemsstater anmodes om å gi samtykke, har de normalt to måneder på seg til å gi sitt svar.
Denne forordningen fastsetter i artikkel 7(1) og (2) og artikkel 8 (1) at fellesskapstillatelser (gods og turvogn) og førerattester som utgår i perioden 1. september 2020 til 30. juni 2021 får forlenget gyldighet med ti måneder. Dersom det fremdeles er vanskelig å utstede tillatelser etter 30. juni 2021, kan en medlemsstat spørre Kommisjonen om ytterligere gyldighetstid. Dersom en medlemsstat ikke opplever problemer med å utstede disse tillatelsene, kan denne medlemsstaten bestemme å ikke benytte seg av artikkel 7 (1) og (2), samt artikkel 8 (1). Denne beslutningen skal meddeles Kommisjonen. Dersom andre land bestemmer seg for å benytte adgangen til forlengelse, må dette respekteres av alle medlemsstater.
Forordningens artikkel 8 (2) fastsetter at løyvemyndighetene, for søknader om internasjonalt ruteløyve sendt mellom 1. september 2020 og 30 juni 2021, får seks måneders frist til å behandle dem. Videre at berørte medlemsstater som anmodes om å gi samtykke, får tre måneder på seg til å gi sitt svar.
Jernbaneområdet
Direktiv 2004/49/EF og direktiv (EU) 2016/798:
Dagens sikkerhetsdirektiv 2004/49 er gjennomført i norsk rett. Direktiv (EU) 2016/798, nytt sikkerhetsdirektiv, er del av EUs 4.jernbanepakke og er fortsatt ikke inntatt i norsk rett. Forslaget har små sikkerhetsmessige konsekvenser. Den foreslåtte perioden fra 1.september 2020 til den 30.juni 2021 er en forholdsvis kort periode sammenlignet med sertifikatets varighet på fem år. Det forutsettes at de profesjonelle aktørene har innarbeidede rutiner for å ivareta de sikkerhetskrav som regelverket setter.
Etter både direktiv 2004/49/EF og direktiv (EU) 2016/798 er sikkerhetsgodkjenninger (for infrastrukturforvalter) og sikkerhetssertifikater (for jernbaneforetak) gyldige i fem år, og skal fornyes innen en periode som ikke går ut over fem år. Som en følge av Covid-19-pandemien, og vanskeligheter med fornyelser av de nevnte godkjenninger og sertifikater, foreslås det å forlenge gyldighetsperioden med syv måneder.
Statens jernbanetilsyn har et løpende ansvar for å sikre et tilfredsstillende sikkerhetsnivå på kjøretøy, trafikk og infrastruktur. Dersom det skulle være indikasjoner på at sikkerhetsnivået ikke er ivaretatt vil det blir gjort tiltak med hjemmel i regelverket, uavhengig av de midlertidige forlengelsene. En utsettelse av utløpsdatoen for sikkerhetssertifikat eller sikkerhetsgodkjenning anses ikke å være problematisk.
Direktiv 2007/59/EF:
Forslaget medfører en utsettelse av utløpsdatoen for førerbevis og sertifikater, og frister for ny periodisk helseundersøkelse og periodiske fag- og språkprøver for førere. Førerbevis og sertifikater et etter art. 14 (5) i direktiv 2007/59/EC gyldig i ti år. Som et resultat av Covid-19-pandemien, og kompetente myndigheters utfordringer med å fornye førerbevis og sertifikater under pandemien, foreslås de nevnte førerbevisene og sertifikatenes gyldighet forlenget med syv måneder. Forslaget forventes ikke å få nevneverdige konsekvenser.
Direktiv 2012/34/EU:
Det foreslås at for midlertidige lisenser som utløper i løpet av referanseperioden mellom 1.september 2020 og 31. juni 2021, så skal fristen for fornyelse av lisensene forlenges med syv måneder. Det foreslås videre at sikkerhetsmyndigheten ikke er forpliktet til å tilbakekalle lisenser på bakgrunn av manglende økonomisk evne, dersom det er sannsynlig at foretaket igjen vil oppnå dette igjen etter Covid-19 og det ikke er fare for trafikksikkerheten. Ettersom Covid-19-utbruddet har skapt en unntakstilstand med økonomiske konsekvenser for næringslivet, kan den økonomiske evnen til foretakene være midlertidig svekket. Det er derfor fornuftig å forlenge fristen for å dokumentere økonomisk evne. Direktiv (EU) 2012/34/EU er fortsatt ikke inntatt i EØS-avtalen, men de materielle kravene til lisens gjelder både som norsk rett etter lisensforskriften og etter EØS-avtalen i medhold av direktiv 2001/14/EC. Forordningen anses ikke å gi noen sikkerhetsmessige konsekvenser.
Endringer på maritimt område
Skipssikkerhet
Forordningen berører maritimt regelverk og skipssiden gjennom artikkel 16 som utvider visse tidsfrister i forordning 725/2004 om styrket sikring av skip og havneanlegg.
Artikkel 16 (2) gir mulighet for å gjennomføre trening for fartøyets besetning som beskrevet i forordningens vedlegg III, ISPS-koden del B regel 13.6, to ganger i løpet av 2020, med maksimalt seks måneder intervall mellom treningene, dersom det ikke er mulig å gjennomføre treningen som normalt. Normalt skal denne treningen gjennomføres minst hver tredje måned.
Periodiske øvelser for rederiets- og fartøyets sikkerhetsoffiserer som beskrives i forordningens vedlegg III, ISPS-koden del B regel 13.7, skal normalt avholdes minst én gang hvert kalenderår, og det skal være høyst 18 måneder mellom øvelsene. Forordningen artikkel 16 (3) medfører nå at for øvelser som skulle ha vært utført mellom 1. mars 2020 og 31. august 2020 blir fristen for gjennomføring utsatt med seks måneder, senest inntil 31. desember 2020. Dersom flaggstaten ser at det på grunn av Covid-19-restriksjoner er vanskelig å få gjennomført disse øvelsene innen fristene fastsatt i artikkel 16 (3), kan det sendes en forespørsel til Kommisjonen (ESA) om endring av fristene. Dette må gjøres innen 15. juli 2020.
Både regel 13.6 og 13.7 i forordningens vedlegg III, ISPS-koden del B, er gjort obligatoriske gjennom forordningens artikkel 3 (5).
Havnesikring
Utbrudd av COVID-19 kan vanskeliggjøre fornyelse av sårbarhetsvurderinger og sikringsplaner for ISPS-havner innenfor de tidsfrister som følger av EUs regelverk for havnesikring (Forordning 725/2004 og Direktiv 2005/65). I en periode er det derfor nødvendig å innføre fleksible og pragmatiske løsninger uten at dette skal gå på kompromiss med sikkerhet. Det legges til rette for å utvide gyldigheten av havnsikringsvurderinger i en rimelig periode og lette på krav til periodemessige øvelser og drill. Nærmere frister fremgår av forordningen.
I norsk lov implementerer forskrift om havneanlegg og forskrift om havner henholdsvis (Forordning 725/2004 og Direktiv 2005/65). Begge forskriftene er hjemlet i havne- og farvannsloven § 53.
Innenlands vannveier
Forordningen medfører videre forlengelse av visse sertifikater og tidsfrister for medisinsk undersøkelse i rettsakter som gjelder innlands vannveier. Dette gjelder direktiv 96/50 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner innenfor transportsektoren innlands vannveier (forslagets artikkel 14) og direktiv 2016/1629 om fastsettelse av tekniske krav til fartøyer for fart på innlands vannveier (forslagets artikkel 15). Begge disse direktivene er inntatt i EØS-avtalen, men ikke gjennomført i norsk rett. I Norge finnes det ikke innlands vannveier, og i tråd med langvarig praksis vil rettsakten kunne innlemmes i EØS-avtalen uten at det får konsekvenser for norsk lovgivning.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Da dette er en forordning, vil den gjennomføres i norsk rett "som sådan", gjennom forskriftsendring. Siden forslaget berører flere sektorer og regelverk er det ikke mulig å finne én lovhjemmel. Vegdelen av forslaget kan gjennomføres med hjemmel i vegtrafikkloven og yrkestransportloven. Jernbanedelen av forslaget kan gjennomføres med hjemmel i jernbaneloven. Endringen på maritimt område kan gjennomføres med hjemmel i havne- og farvannsloven og skipssikkerhetsloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Siden forordningen kun gir kortvarige midlertidige forlengelser, antas de økonomiske og administrative konsekvensene ikke å bli betydelige
Sakkyndige instansers merknader
Pga. svært rask behandling i EU-systemet har forordningen ikke vært på høring. SD har imidlertid vært i kontakt med næringen, samt med berørte etater og tilsyn for innspill til norsk posisjon.
Vurdering
Vegområdet
Artikkel 2 og 3 - yrkessjåførkompetanse og førerkort
Særlig om evt bruk i Norge av artikkel 2- midlertidig forlengelse av yrkessjåførkompetanse med utløpt gyldighet
Forordningen artikkel 2 fastsettes det at yrkessjåførkompetanse som utløper i perioden 1. september 2020 til og med 30. juni 2021 kan få forlenget gyldighet med ti måneder.
I motsetning til forordning (EU) 2020/698 fastsettes det i ny forordning at det enkelte medlemsland har valgfrihet mht. om forlengelsene skal innføres.
Forordningens tiltak gjelder for gyldighetstid og fornyelse av bevis for yrkessjåførkompetanse, både som eget bevis, eller som kode «95» i førerkortet. Yrkessjåførbevis som utløper mellom 1. september 2020 og 30. juni 2021 blir gyldige ytterligere ti måneder, regnet fra bevisets utløpsdato.
Yrkessjåførbevis er gyldig i fem år, og for å ha uavbrutt gyldighet må etterutdanning være gjennomført før bevisets utløpsdato. I Norge kan etterutdanning gjennomføres inntil 6 måneder før utløpsdato, uten at dette påvirker gyldighetstiden for det fornyede beviset. Utløpsdato fastsettes til fem år, regnet fra dato for utløpet av det gamle (innbyttede) beviset.
Selv om Statens vegvesen på nåværende tidspunkt har god kontroll på etterutdanningen og smittevern, er det et lite etterslep på etterutdanning. Samtidig forventes en kraftig økning av antall yrkessjåfører som skal gjennomføre etterutdanning innen godstransport i 2021- Siste frist for godstransportsjåførene for å erverve yrkessjåførbevis var 10. september 2016 og det er derfor mange som har frist for etterutdanningskurs og fornyelse i 2021.
En generell forlengelse av gyldigheten til utløpt yrkessjåførkompetanse vil gjøre at Statens vegvesen mottar færre søknader om fritak/utsettelse av etterutdanningskurs, og Statens vegvesen unngår dermed enkeltsaksbehandling. Den enkelte vil samtidig få større rom for å tilpasse gjennomføring av etterutdanning til det tidspunktet som passer best ut ifra smittesituasjonen på bostedet/kursstedet og egen situasjon.
Statens vegvesen tilrår på den bakgrunn at Norge benytter seg av unntaket forordningen gir. De vil samtidig, gjennom våre informasjonskanaler, oppfordre alle yrkessjåfører om å følge utløpsdato på yrkessjåførbeviset, og ta etterutdanning etter planen. Dette for at færrest mulig skal vente lenger enn nødvendig for å gjennomføre den påkrevde etterutdanningen.
Samferdselsdepartementet har også vært i dialog med ulike bransjeaktører, herunder NHO Transport, Virke, NLF, YTF mm. Flere aktører uttrykker utfordringer med å gjennomføre etterutdanning i dagens smittesituasjon, og støtter at denne muligheten benyttes. Vi er ikke kjent med aktører som ikke ønsker en slik forlengelse
Vi foreslår derfor at Norge benytter muligheten til forlengelse i tråd med forordningen.
Særlig om bruk i Norge av artikkel 3 - midlertidig forlengelse av førerett med utløpt gyldighet
I forordningens artikkel 3 fastsettes det at førerkort med gyldighet som utløper i perioden 1. september 2020 til og med 30. juni 2021 kan få forlenget gyldighet med ti måneder.
I de tilfeller det er behov for helseattest ved fornyelse av førerkort må innehaveren møte opp hos fastlege/spesialist for en vurdering før helseattesten kan utstedes. Det stilles hovedsakelig krav om helseattest ved fornyelse av førerkort i tunge klasser, der førerkortinnehaver er over 80 år og der førerkortinnehaver har begrenset gyldighetstid på førerkort grunnet helsemessige forhold. Selv om det er behov for fremleggelse av helseattest før fornyelse av førerkortet, er det for de aller fleste ikke nødvendig å møte opp fysisk på trafikkstasjonen for å gjennomføre fornyelsen. Helseattesten kan sendes per post til Statens vegvesen, og når innsender har fått melding om at helseattesten er mottatt kan vedkommende logge inn i vår selvbetjeningsløsning og selv bestille førerkortet der. Dette fordi de fleste av de som har behov for å fornye førerkortet nå allerede har et gyldig bilde liggende i systemet, klar til bruk. Fysisk oppmøte er derfor ikke nødvendig.
Det er derfor hovedsakelig kapasitet og utfordringer knyttet til anskaffelse av helseattesten som begrunner ønsket om en forlengelse av førerkort med utløpt gyldighet. Enkelte har likevel behov for å møte opp fysisk på en trafikkstasjon for å gjennomføre fornyelsen. Trafikkstasjonene har hatt kapasitet til å håndtere disse fornyelsene. Utviklingen i den senere tid med regionale strenge tiltak særlig knyttet til nye virusmutasjoner har skapt større usikkerhet. Blant annet nedstengning av Oslo-regionen med stengte trafikkstasjoner i denne regionen, og påfølgende problemer for de førerkortinnehavere som må møte opp fysisk på en trafikkstasjon har skapt utfordringer og understreker usikkerhet i situasjonen fremover og behov for å bruke forordningens forlengelser.
Helsedirektoratet opplyser at kapasiteten i helsetjenesten har vært og er under et stort press, grunnet Covid-19. Fastlegeordningen har over lang tid vært under et stort press, og pandemien har ført til at dette presset er ytterligere forsterket. Dette særlig grunnet involvering av fastlegene i arbeidet med smittesporing/testing og nå vaksinering. Særlig i vårmånedene 2021 er det ventet at fastlegene vil oppleve økt press. Helsedirektoratet mener derfor at en slik en forlengelse av gyldighetstiden for førerkort, i tråd med datoer forordningen oppstiller, derfor i utgangspunktet er hensiktsmessig, selv om Helsedirektoratet primært hadde ønsket en forlengelse på 7 måneder, som først foreslått i forordningen.
Særlig om personer over 80 år
Personer over 80 år må levere helseattest for å fornye førerkortet. I tråd med de nasjonale reglene som gjaldt før forordning 2020/698 fikk personer over 80 år med førerkort som utløp i perioden 1. mars 2020 til og med 30. juni 2020 forlenget gyldighet med tre måneder.
Da forordning (EU) 2020/698 ble vedtatt ble det besluttet å unnta personer over 80 år fra forlengelser utover det som allerede var gitt nasjonalt. Det var særlige trafikksikkerhetshensyn som tilsa dette unntaket, slik at de fortsatt må fornye førerkortet med helseattest til ordinær tid. Personer i denne aldersgruppen kan maksimalt få tre års gyldighet på førerkortet. En betydelig andel av de som søker om fornyelse etter 80 år, får helseattest med begrenset varighet, fordi legen mener det er behov for å foreta en vurdering etter kortere tid. Før aldersgrensen ble hevet til 80 år i juni 2019, samtidig som maksimal varighet på helseattesten ble økt til tre år, viste tall fra Statens vegvesen at 17 prosent av de som søkte om fornyelse ved fylte 80 år, fikk ett års varighet. Ved fylte 82 år fikk 28 prosent ett års varighet i stedet for dagjeldende maksimale varighet på to år. Samtitid viser ny forskning (Rapporten "Forekomst av demens i Norge" fra høsten 2020) at andelen av personer med demens i befolkningen er sterkt økende for de over 80 år. En TØI-rapport fra høsten 2020 viser samtidig at risikoen for at en personbilfører blir utsatt for alvorlig skade eller død øker betydelig etter 75 år i forhold til kjørte personkilometer. Sett opp mot førerkortets korte ordinære gyldighet og andelen med begrenset gyldighet, er både syv og 10 måneders forlengelse en forholdsmessig lang forlengelse.
Selv om det nå generelt er behov for en forlengelse av utløpte førerkort, for å kunne avlaste fastlegene i den pressede situasjonen de nå befinner seg i, er Statens vegvesen og Helsedirektorat enige om at en forlengelse på ti måneder er for lenge for denne gruppen, jf de ovennevnte trafikksikkerhetshensyn
Det kan likevel være behov for å utvise en viss fleksibilitet i en situasjon som er vanskelig for mange. Personer over 80 år er en gruppe med høy risiko under pandemien. En del eldre uttrykker bekymring for å måtte møte opp hos lege i de områder hvor smitten er høy. Samtidig er det slik at denne gruppen er prioritert i den pågående vaksinasjonen, og dermed i stor grad kan ventes vaksinert før forordningen skal gjennomføres i Norge.
Helsedirektoratet og Statens vegvesen mener derfor at det i dagens situasjon faglig sett bør kunne gis tre måneders forlengelse av førerkort for personer over 80 år når førerkortet utløper frem til og med 30. juni 2021.
Dersom en kortere forlengelsesperiode vurderes å ikke være innenfor forordningens handlingsrom anbefales at denne gruppen førerkortinnehavere fullstendig unntas fra forordningens forlengelser
Vurdering av mulighet til å fastsette kortere perioder med forlengelser for enkeltgrupper
Forordningens artikkel 3 gir 10 måneders forlengelse for førerkort med gyldighet som utløper i perioden 1. september 2020 til og med 30. juni 2021. Det fremgår ikke av forordningen at det er anledning til å gi en kortere forlengelse for enkelte grupper av førerkortinnehavere. Ordlyden i artikkel 3 samsvarer i stor grad med artikkel 3 i forordning (EU) 2020/698. Artikkel 3 i forordning (EU) 2020/698 uttalte heller ikke at forlengelsene kunne avvike i tid eller at det var åpent for å gi kortere forlengelser for enkelte grupper.
Artikkel 3 nr. 2 gir en mulighet for å utvide de tidsrammene forordningen setter. Artikkel 3 nr. 4 sier at medlemsstaten kan velge å ikke gjennomføre forlengelsene forordningen åpner for, dersom medlemslandet mener fornyelse fortsatt er praktisk mulig fordi landet ikke har vært hardt rammet av pandemien eller at det er truffet nasjonale tiltak som avbøter problemene. Muligheten til å både forlenge tidsperiodene det kan gi forlengelse for og muligheten for å avstå fra å gjennomføre forordningens forlengelser gir medlemslandene et visst handlingsrom.
Det ble ansett innenfor handlingsrommet etter forordning (EU) 2020/698 å unnta bestemte grupper av førerkortinnehavere, og ved gjennomføring av forordning (EU) 2020/698 ble ESA derfor meddelt at Norge av trafikksikkerhetshensyn ikke ga forlengelser for førerkortinnehavere over 80 år. ESA har ikke reagert på denne forståelsen.
Vi mener det derfor er mulig også denne gang å unnta førerkortinnehavere over 80 år fra forlengelsene.
Spørsmålet om det er innenfor handlingsrommet å begrense forlengelsen til tre måneder er mer usikkert. Ordlyden og hensynet til harmonisert tilnærming i EU trekker i retning at vi ikke har slikt handlingsrom. Samtidig vil det være lite grenseoverskridene element for denne gruppen i dagens sittuasjon med stengte grenser, som gjør det mindre problematisk med nasjonal flesibilitet.
Vi ser ikke at det er grunnlag for å anse at en slik begrenset forlengelse er innefor det handlingsrommet vi har innefor hva som kan meddeles ESA. Det kan imidlertid være aktuelt å søke ESA om en slik forkortet forlengelse, basert på en samlet vurdering av handlingsrommet innenfor forordningen.
Dersom det ikke vil være aksept for å sette en kortere forlengelse for aldersgruppen over 80 år, tilrår Helsedirektoratet og Statens vegvesen samlet at ESA bør meldes om samme unntak for denne aldersgruppen som ved gjennomføring av 2020/698.
Særlig om førerrett for buss
Førerkort i tunge klasser krever fremleggelse av helseattest ved fornyelse. Helsedirektoratet anser det som ønskelig å søke ESA om å unnta personer som driver persontransport fra de forlengelser forordningens artikkel 3 åpner for.
Utgangspunktet for å vedta en forlengelse av utløpte førerkort uten fremleggelse av helseattest er å redusere belastningen på fastlegene i den aktuelle situasjonen. Samtidig er det et ønske om å gjøre unntak der ulykkesrisikoen og skadepotensialet er størst.
Ved yrkesmessig persontransport er skadepotensialet ved en trafikkulykke økt ved at de kjører med passasjerer, opptil 8 passasjerer for en drosjesjåfør og mange titalls passasjerer for en bussjåfør. Det kommer i tillegg til at skadepotensialet er større der tunge kjøretøy er involvert. Det er derfor viktig at helsekontroller følges opp innenfor de tidsrammer som regelverket krever.
Passasjerer som velger kollektiv transport, må kunne ha tillit til at fører oppfyller helsekravene. Privat kan man velge å la være å kjøre med noen man er usikker på, men allmennheten skal være trygg på at en sjåfør med kjøreseddel for å drive persontransport, ikke har en helsesvekkelse om utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Som fører av motorvogn har man selv et ansvar for å oppfylle helsekravene, og man kan la være å kjøre eller ta en pause når det er nødvendig. Det er vanskelig med en buss full av passasjerer og rutetider å overholde.
Statens vegvesen mener på den andre siden at det ikke er ønskelig å differensiere mellom de ulike gruppene av førere av tunge kjøretøy. Klar, lettfattelig informasjon ut til førerkortinnehaverne er viktig når det gjøres unntak. Et skille i hva som gjelder for førere av persontransport og førere av godstransport vil slik vi ser det føre til mange spørsmål og kan skape misforståelser hos både publikum, politi og utekontroll.
Samferdselsdepartementet har konsultert næringsaktører om spørsmålet, og YTF har meddelt at de anser at hensynene også gjør seg gjeldende for bussjåfører og at de ikke ser grunn til at bussjåfører ikke skal omfattes. Samferdselsdepartementet viser ellers til at førerkort for buss var unntatt etter forordning 2020/698 og uten at vi erfarte at det utgjorde noen særlig trafikksikkerhetsrisiko. Samtidig er det betydelig skadepotensiale også for tunge lastebiler, samt at det er flere ulykker med lastebil enn med buss. Det er også slik at helsekravene gjelder uansett, og foreligger det helsesvekkelse som innebærer at helsekravene ikke er oppfylt, så har ikke vedkommende førerett
Samferdselsdepartementet vurderer derfor at det ikke er grunnlag for å skille mellom lastebil og buss og tilrår at muligheten til forlengelse gjøres for alle førerkortklasser.
Særlig om ytterligere forlengelser for forlengelser innvilget etter 2020/698
Ved vedtakelsen av forordningen kom det inn bestemmelse om ytterligere forlengelser for forlengelser som allerede er innvilget etter forordning 2020/698. Dette gjelder både førerkort og yrkessjåførbevis, jf art 2 nr 2, 4 og 6 og art 3 nr 2.
Bestemmelsen innebærer forlengelse med ytterligere 6 måneder, eller til 1. juli 2021, for de som etter forordning 2020/698 fikk 7 måneders forlengelse etter utløp av førerkortet i perioden 1.2.2020 til 31.8.2020.
Denne endringen innebærer at noen kan få forlenget førerkortet med inntil 16 måneder uten fremleggelse av helseattest. Helsedirektoratet anser at det er bekymringsfullt med en så lang forlengelse. En slik forlengelse vil også omfatte de som ved utløp hadde et tidsbegrenset førerkort av helsemessige årsaker. Utfra et trafikksikkerhetsperspektiv er en forlengelse på 13-16 måneder uten ny helseattest ikke å anbefale, særlig siden dette også vil omfatte førerkort i tunge klasser.
Statens vegvesen antar at de fleste vil ha fornyet innen fristen for å opprettholde en uavbrutt førerett, men det er ikke mulig å tallfeste hvor mange dette gjelder. Det er derfor vanskelig å si noe om mulig innvirkning blant annet på kapasitet i helsetjenesten..
Statens vegvesen og Helsedirektoratet tilrår derfor at dersom det er mulig, at denne delen av forordningen ikke benyttes i Norge for førerkort.
Statens vegevsen viser til at forlengelse av utløpt yrkessjåførkompetanse og førerkort bør så langt som mulig henge sammen. Dette av praktiske hensyn for de som skal fornye, og fordi budskapet som skal kommuniseres ut bør være enklest mulig. De antar også at de fleste som ville omfattes av artikkel 2 nr. 2 allerede har gjennomført etterutdanning.
Samferdselsdepartementet vurderer at det ligger innenfor handlingsrommet å velge ikke å benytte denne delen av forlengelsen, jf ordlyden i art 2 nr 5 og art 3 nr 5. I tråd med tilrådingene fra Helsedirektoratet og Statens vegvesen anser SD derfor at vi meddeler ESA at denne muligheten ikke benyttes verken for førerkort eller yrksessjåførkompetanse i Norge.
Artikkel 4 – Fartsskriverkort og kalibrering fartsskriver
Situasjonen er ikke vesentlig endret siden mai 2020 når det gjelder fartsskriverkort. Det er i Norge lagt til rette for at fornyelser og erstatning av fartsskriverkort kan skje via selvbetjeningsløsninger på nett og dermed uten at det er nødvendig å møte opp fysisk på trafikkstasjonen. Det har ikke kommet tilbakemeldinger fra hverken sjåfører eller produksjonsmiljø at det er utfordringer som medfører forsinkelser i produksjon eller utsendelse av sjåførkort. Norge har på bakgrunn av dette p.t. ikke særlig behov for å benytte adgangen til en slik mulighet til forlengelse.
Statens vegvesen ser på nåværende tidspunkt heller ikke behov for å gi utsettelser/utsatte frister for gjennomføring av kontroll av fartsskrivere. Slike toårskontroller har vært gjennomført under strenge nasjonale smittevernstiltak, uten at dette har påvirket tilgjengeligheten hos fartsskriververkstedene eller vanskeligheter med gjennomføringen hos transportvirksomhetene. Den særlige verkstedbransjen (fartsskriververksteder og utstyrsleverandører) har jevnlig meldt til Statens vegvesen at fartsskriververkstedene på tungbilsiden er åpne, og at det ikke er problemer med kapasitet.
Samferdselsdepartementet deler Statens vegvesens vurderinger og anser ikke behov for å benytte mulighetene til forlengelser etter artikkel 4.
Artikkel 5 – periodisk kjøretøykontroll
Den foreliggende forordningen innebærer at medlemsstatene igjen gis anledning til å forlenge fristen godkjent periodisk kontroll. Kjøretøy med frist for godkjent periodisk kontroll i perioden 1. september 2020 til 30. juni 2021 skal anses å ha fått utsatt fristen med ti måneder. Videre skal gyldigheten av beviset på godkjent kontroll, jf. artikkel 10 og fristen for neste kontroll på kontrollseddel, jf. vedlegg II punkt 8 også anses gyldige i ytterligere 10 måneder, dersom disse utløper i perioden 1. september 2020 til 30. juni 2021.
Statens vegvesen kan ikke på nåværende tidspunkt se at det er behov for å gi slike generelle utsettelser/utsatte frister. Periodiske kontroller gjennomføres i tråd med myndighetenes anbefalte smittevernstiltak, uten at dette har påvirket tilgjengeligheten i markedet. Videre har Statens vegvesen anledning til å innvilge utsettelse av fristen for godkjent periodisk kontroll i enkeltsaker etter søknad, som avhjelper de kjøretøyeierne som grunnet pandemien har utfordringer med gjennomføring av periodisk kontroll.
Samferdselsdepartementet deler Statens vegvesens vurderinger og anser ikke behov for å benytte mulighetene til forlengelser etter forordningen artikkel 5.
Artikkel 6 - løyve
Vi kan ikke se at det er grunn til å ha innsigelser til forslaget. Dersom en virksomhet på grunn av Covid-19 krisen har mistet sin økonomiske evne eller trenger mer tid til å vise at foretaket er etablert i Norge, kan det være en fordel å gi løyvemyndigheten mulighet til å forlenge fristen for oppfyllelse av vilkårene fra 6 til 12 måneder.
Artikkel 7 og 8 – fellesskapstillatelser, førerattester og internasjonalt ruteløyve
Når det gjelder medlemsstatenes muligheter til valgfrie forlengelser av frister, ser man på nåværende tidspunkt ikke behov for å benytte seg av dette fordi det er god kapasitet hos myndighetene som utsteder disse dokumentene. Det var heller ikke behov for forlengede frister iht de utsatte fristene i forordning 2020/698 som ble vedtatt i 2020.
Når det gjelder utvidet behandlingstid for søknader om internasjonalt ruteløyve, kan vi ikke se at forslaget har nevneverdige konsekvenser for Norge. Det er utstedt noen få internasjonale ruteløyver i Norge. For øvrig har ikke Norge opplevd lengre saksbehandlingstid på løyvesiden som følge av koronasituasjonen.
Jernbaneområdet
Forlengelsen støttes og vurderes til ikke å ha sikkerhetsmessige konsekvenser. Perioden fra septemer 2020 til juni 2021 er en forholdsvis kort periode og vil eksempelvis ikke berøre mange utstedte sikkerhetssertifikater.
Maritimt område
Sjøfartsdirektoratet vurderer at fleksibiliteten endringsforordningen gir er positiv i lys av Covid-19-utfordringene næringen møter, men at det samtidig er viktig å ivareta de sikkerhetsmessige aspektene som gjennomføringen av disse øvelsene skal ivareta. Det vil derfor vurderes nærmere om forordningens hovedregel om utsatte frister skal gjelde for norske skip, eller om fleksibiliteten i forordningens Artikkel 16 (3) eller 16 (5) skal benyttes. NFD støtter disse vurderingene.
Kystverket har hittil ikke hatt behov for å ta i bruk tiltakene forordningen gir anledning til, men ser det som en fordel å ha mulighet til å forlenge godkjenninger og gi havner og havneanlegg mulighet til å utsette øvelser om det skulle være behov for det. SD støtter denne vurderingen.
Status
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved skriftlig prosedyre 3.3. 2021.
Den er gjennomført i norsk rett ved Forskrift om utsatte frister på transportområdet knyttet til COVID-19, av 8.3. 2021.