(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.2.2025)

Sammendrag av innhold

Det følger av motorvognforsikringsdirektivet (EU) 2009/103/EF artikkel 16, gjennomført i norsk rett ved forskrift 1.april 1974 nr. 3 om trafikktrygd § 1 d syvende ledd,  at forsikringstakeren har rett til når som helst å anmode om en erklæring om tredjemanns erstatningskrav i forbindelse med det eller de kjøretøyer som har vært dekket av forsikringsavtalen i det minste i løpet av de siste fem årene av avtaleforholdet. Endringsdirektiv (EU) 2021/2118 artikkel 1 nr. 15 erstatter motorvognforsikringsdirektivets artikkel 16 om erklæring om tredjemanns erstatningskrav med en ny artikkel 16. Den nye bestemmelsen innebærer at kravene til erklæringen om erstatningshistorikken skjerpes. Erklæringen skal blant annet inneholde opplysninger om forsikringsforetaket eller organet som utsteder erklæringen, om forsikringstakeren og om kjøretøyet. Direktivet angir at Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter med nærmere krav til erklæringens form og innhold.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/1855 av 3. juli 2024 fastsetter regler for bruk av direktiv 2009/103/EF med hensyn til en mal for erklæringen om erstatningshistorikken. Det fremgår av gjennomføringsforordningens fortale (3) at erklæringen om erstatningshistorikken bør ha en form og et innhold som gjør den lett gjenkjennelig i hele Unionen til gunst for både forsikringsselskaper og forsikringstakere. Den bør inneholde de opplysninger som er omhandlet i artikkel 16 i direktiv 2009/103/EF, samtidig med at dette er begrenset til de opplysninger, som er nødvendige i forbindelse med de formål, hvor den utstedes. Da medlemsstatene fortsatt fritt kan vedta nasjonal lovgivning om rabatter slik som bonus-malus-ordninger, bør formen og innholdet av erklæringen om erstatningshistorikken gi muligheter for at slike særlige forhold avspeiles.

Etter forordningens artikkel 1 skal erklæringen om erstatningshistorikken utstedes etter en mal som følger av forordningens vedlegg del  A og utfylles i overenstemmelse med veiledningen som følger av vedlegg del B. Erklæringen om erstatningshistorikken avgis elektronisk. Etter anmodning fra forsikringstakeren avgis erklæringen om erstatningshistorikken også gratis i papirform.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det følger av bilansvarslova § 17 andre ledd at det i forskrift kan gis bestemmelser om "oppretting og drift av informasjonssenter (...) i samsvar med dei plikter staten har påtatt seg gjennom EØS-avtalen". Plikten til å utarbeide erklæringer om erstatningshistorikk følger av forskrift om trafikktrygd § 1d. Etter departementets syn kan det med hjemmel i denne bestemmelsen også gis regler om den nærmere utformingen av slike erklæringer. Med hjemmel i bilansvarslova § 17 kan det videre fastsettes regler i trafikktrygdforskriften som gjennomfører kravene i endringsdirektiv (EU) 2021/2118 ny artikkel 16 tredje ledd til femte avnsitt om bl.a. likebehandling av erklæringer om erstatningshistorikk fra ulike medlemsstater ved fastsettelsen av premier. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Gjennomføringsforordningen har som formål å harmonisere og skjerpe kravene til erklæring om erstatningshistorikk. Dette antas å være til gunst for både forsikringsselskapene og forsikringstakerne.

Gjennomføringsforordningen er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt.

Status

Den vedtatte gjennomføringsforordningen har ikke vært på en selvstendig høring i Norge. Det materiell innholdet er imidlertid omtalt i JDs høringsnotat av 14. mars 2023 om gjennomføring i norsk rett av direktiv (EU) 2021/2118 om endringer i motorvognforsikringsdirektivet, under punkt 9 erklæringer om erstatningshistorikk- artikkel 16.