(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2025)

Sammendrag av innhold

I henhold tilforordning (EU) nr. 305/2011 (byggevareforordningen), harEU-kommisjonenvedtatt en delegert gjennomføringsbeslutning ompublisering av europeiske bedømmelsesdokumenter (EADer)for byggevarer. 

Byggevareforordningen regulerer dokumentasjon av CE-merkede byggevarer. Byggevarer skal være CE-merket på bakgrunn av en harmonisert teknisk spesifikasjon, enten en harmonisert produktstandard (obligatorisk CE-merking) eller en europeisk teknisk bedømmelse (frivillig CE-merking). 

Med hjemmel ibyggevareforordningen, kan Kommisjonen vedta delegerte rettsakter av teknisk karakter, dvs. rettsakter som påvirker de harmoniserte tekniske spesifikasjonene.Kommisjonen kan for eksempelpublisere nye eller reviderte harmoniserte standarder. 

En harmonisert produktstandard er en felles oppskrift påhvordan et produkt skal vurderes og kontrolleres. En harmonisert produktstandard utarbeides etter et mandat fra Europakommisjonen. Slike standarder er altsåviktige for alle som ønsker å selge produktet sitt pådeteuropeiske markedet. For produsenter av byggevarer er det obligatorisk å følge denne, hvis de omfattes av en harmonisert produktstandard. 

Det er ikke alle byggevarer som har krav om CE-merke. Dette gjelder byggevarer som ikke er omfattet av en såkalt harmonisert produktstandard. Da kan produsenten velge å CE-merke sine byggevarer ved å skaffe seg en europeisk teknisk godkjenning (ETA). Dette er en frivillig ordning. Fordelen er at produsenten fritt kan selge sitt produkt i hele EU/EØS-området. En ETA utarbeides pågrunnlag av et eksisterende europeisk bedømmelsesdokument (EAD). Om enEADikke finnes fra før, måtekniske bedømmelsesorganer utarbeide en ny. Kommisjonen harpublisert 14 slike nye bedømmelsesdokumenteri sitt tidsskrift «OfficialJournal». Det betyr at dissebedømmelsesdokumenteneer offisielt en del av systemet i byggevareforordningen. 

Tidligere ble slikebedømmelsesdokumenterpublisert direkte i«OfficialJournal», men fordi Kommisjonen har gjennomgått sine interne rutiner skal disse nåpubliseres som delegerte gjennomføringsbeslutning. Det innebærer at disse skal gjennomføres i norsk rett, og derfor sendes påhøring i Norge. Vedtakene har ikke vært påhøring i EU, og har heller ikke blitt diskutert i de europeiske ekspertgruppene for byggevarer. 

Det er ingen rapporteringsplikt som følge av rettsakten. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det delegerte kommisjonsvedtaket er hjemlet i byggevareforordningen art. 22. Byggevareforordningen er gjennomført i norsk rett i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven § 29-7. Gjennomføring av det delegerte kommisjonsvedtaket vil medføre endringer i denne forskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Får rettsakten økonomiske og administrative konsekvenser fordet offentlige?

Det vilvære begrensedeadministrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige, som følge av den delegerte gjennomføringsbeslutningen.Men gjennomføringen av stadig flere gjennomføringsbeslutningenr,vilha økonomiske og administrative konsekvenseri form av behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og økt informasjonsbehov om regelverket.

Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for private?

Rettsakter ompublisering aveuropeiske bedømmelsesdokumentervil kun i begrenset grad påvirke kostnadene tilprodusentene.De fleste av europeiske bedømmelsesdokumentenesom nå er publisert i «Official Journal» ble utarbeidet for en stund tilbake. Bedømmelsesdokumentene har derfor allerede blitt tatt i bruk av europeiske byggevareprodusenter. På grunn av enkelte formelle krav til publisering har disse nå i tillegg blitt publisert i «OfficialJournal». Deeuropeiske bedømmelsesdokumenteneer frivillig for bransjen å følge.

Kravene er like for hele EU/EØS-området. Konkurransebetingelsene for norsknæringsliv vil dermed være de samme som for landene i EU, og en gjennomføring av overnevnte rettsakt inorsk bygningsregelverk vil ikke føre til noen vridning av konkurransen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger hurtigprosedyre og behandles ikke i Spesialutvalget for indre marked.

Vurdering

Rettsakten er en videreutvikling og presisering av regelverk, som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 30. april 2025.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.