(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.3.2026)

Bakgrunn og sammendrag av innhold

Økodesignforordningen artikkel 24 pålegger økonomiske aktører som kasserer usolgte forbrukerprodukter direkte, eller som får usolgte forbrukerprodukter kassert for seg, å opplyse om følgende: antallet og vekten av usolgte forbrukerprodukter som kasseres per år, årsaken til at produktene er blitt kassert, hvilken avfallsbehandling de kasserte produktene er levert til, samt tiltak som er truffet, og planlagt, for å forebygge destruksjon av usolgte forbrukerprodukter. 

Formålet med denne plikten er å motvirke en uønsket praksis med å destruere usolgte produkter som er tiltenkt forbrukere, ved pålegge økonomiske aktører åpenhet rundt kassering av usolgte produkter. Informasjonen vil også inngå i vurderingsgrunnlaget til Europakommisjonen når eventuelle nye destruksjonsforbud vurderes. Offentliggjøringsplikten gjelder store og mellomstore økonomiske aktører, og ikke små virksomheter.

Artikkel 24 nr. 3 gir Europakommisjonen mandat til å vedta gjennomføringsrettsakter som skal fastsette detaljer og format for offentliggjøringen av denne informasjonen. Gjennomføringsforordningen om detaljer og format for offentliggjøring av informasjon om usolgte forbrukerprodukter får anvendelse for produkter som kasseres i hvert regnskapsår fra og med det første hele regnskapsåret etter datoen for anvendelsen av denne forordningen. Økonomiske aktører skal offentliggjøre denne informasjonen innen 12 måneder etter slutten av det regnskapsåret.

Et vedlegg til gjennomføringsforordningen angir formatet i offentliggjøringen av informasjon om kasserte usolgte forbrukerprodukter som skal følges.

For de fleste produktene skal informasjonen gis basert på de to første sifrene i de relevante CN-kodene (varenumre), men for produkter listet i vedlegg II, skal informasjonen gis basert på de fire første sifrene i de relevante CN-kodene (varenumre).

Økonomiske aktører skal beholde informasjon og dokumentasjon om andelen kasserte produkter som er levert til forberedelse til ombruk, materialgjenvinning eller annen gjenvinning, og disponering i fem år etter offentliggjøringen av informasjonen om disse produktene.

Gjennomføringsforordningen fastsetter videre prosedyrer som nasjonale myndighet skal følge for verifikasjon av etterlevelsen av offentliggjøringsplikter.

Reglene vil få virkning i EU ett år etter ikrafttredelsen av gjennomføringsforordningen, altså 2. mars 2027.

Merknader

Rettsakten har hjemmel i økodesignforordningen ((EU) 2024/1781) artikkel 24 paragraf 3 som er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 114.
Rettslige konsekvenser

Når økodesignforordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil den blir foreslått gjennomført i bærekraftige produkter-loven. Underliggende rettsakter til forordningen planlegges gjennomført i forskrift hjemlet i bærekraftige produkter-loven, etter at de er innlemmet i EØS-avtalen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne rettsakten fastsetter detaljer og format på et krav som allerede er fastsatt i økodesignforordningen. Den har derfor små konsekvenser for næringslivet. Virksomheter må bruke noen ressurser til systemtilpasning, samtidig som det kan være administrativt besparende å forholde seg til et påkrevd format i stedet for å måtte utvikle det selv. Et felles format vil også gjøre myndighetenes kontroll av regelverket lettere.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre fra 13. til 27. februar 2026 i Spesialutvalget for miljø.

Vurdering

Referansen til CN-koder i forordningens artikkel 3 krever tilpasning, siden disse kodene (varenumrene) ikke gjelder i Norge.

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Gjennomføringsforordningen ble vedtatt i EU den 9. februar 2026 med ikrafttredelsesdato 2. mars 2026.