(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.1.2006)

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter mer eller mindre likelydende endringer i de fem hoveddirektivene om produksjon og omsetning av såvarer som gjelder for de respektive artsgruppene fôrvekster (66/401/EØF), såkorn (66/402/EØF), beter (2002/54/EF), grønnsaker (2002/54/EF) og olje- og fibervekster (2002/57/EF).

Endringene kan deles i to hovedkategorier:

• Produksjon av sertifisert såvare er basert på ulike former for kontroll med produksjonen gjennom flere ledd og nivåer fram til sertifisert vare. Konkrete krav er fastsatt for de ulike kontroller og analyser som foretas. I all hovedsak har det hittil vært myndighetenes ansvar å gjennomføre kontrolloppgavene. Det har imidlertid over en lengre periode vært ønsket å redusere myndighetenes innsats med denne kontrollen, og heller overlate den til personer / virksomheter som kan autoriseres av myndighetene til slike oppgaver. Det er blant annet gjennomført en frivillig forsøksordning i medlemslandene, jf. kommisjonsvedtak 98/320/EF, for å se effekten av å la autoriserte prøvetakere og laboratorier utføre prøvetaking og analyser. Resultatene har vært positive og med rådsdirektiv 2004/117/EF fastsettes bestemmelser om at vekstkontroll, prøvetaking og frøanalyser ved såvareproduksjon kan utføres av personer og virksomheter som autoriseres for dette av myndighetene. Rettsakten fastsetter detaljerte vilkår for slike autorisasjoner. Det slås også fast at myndighetene i medlemslandene er forpliktet til å gjennomføre en viss andel stikkprøver m.v. for å etterprøve den kontroll som de autoriserte personer og virksomheter utfører. Selve sertifiseringen av de enkelte såvarepartier skal fortsatt utføres av offentlig myndighet.
• EU har gjennom tidligere rettsakter fastsatt likestilling av såvarer produsert innen EU og såvarer produsert i tredjeland. Denne likestillingen har hittil vært begrenset til enkelte såvarekategorier. Med denne rettsakten gjøres prinsippet om likestilling gjeldende for alle kategorier av såvarer som omfattes av disse hoveddirektiver forutsatt at bestemmelsene i EUs såvaredirektiver er oppfylt.

I tillegg er det er tatt inn i direktiv 2002/54/EF om betefrø en bestemmelse om at det enkelte medlemsland kan få unntak fra deler av direktivet dersom omsetningen av betefrø i landet er meget begrenset. Dette er tilsvarende det som er fastsatt i de andre hoveddirektivene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

Vurdering

I Norge gir forskriften hjemmel for autorisasjon av vekstkontrollører og prøvetakere. Dagens forskrift åpner ikke for at analyse av såvarer som grunnlag for sertifisering, kan utføres av autoriserte laboratorier. Dette vil, med bakgrunn i rettsakten, nå bli endret slik at andre aktører skal kunne utføre denne oppgaven etter å være autorisert av sertifiseringsmyndigheten (Mattilsynet). I praksis vil det i overskuelig framtid imidlertid neppe være aktuelt med andre nye analysevirksomheter enn Kimen Såvarelaboratoriet som ble etablert som følge av beslutningen om utskillelse av laboratorier fra Mattilsynet. Ved den prosessen viste det seg å være liten interesse for slike etableringer i et lite, norsk marked. Kimen Såvarelaboratoriet er et aksjeselskap hvor staten har aksjemajoriteten. 

Autorisasjonsordningene forutsetter tilsyn og stikkprøvekontroll utført av sertifiseringsmyndigheten. Slikt tilsyn er allerede etablert når det gjelder autoriserte prøvetakere. Vekstkontrollen derimot utføres av personer utdannet og lønnet av offentlig myndighet (Mattilsynet), og dette har til nå ikke vært utformet som en autorisasjonsordning. Det er derfor heller ikke etablert noe tilsynsystem. Skulle autorisasjoner bli gitt vil også tilsyn bli etablert som angitt i rettsakten. 

Eneste bestemmelse i rettsakten som nødvendiggjør endring av norsk rett er anledningen til å autorisere laboratorier for analyse av såvarer som grunnlag for myndighetenes senere sertifisering av såvare. 

En endring av norsk rett som angitt ovenfor vil i seg selv ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Ved en eventuell autorisasjon av et nytt laboratorium for analyser, vil det imidlertid kreves tilsyn med, inklusive stikkprøveanalyser, et slikt laboratorium som vil medføre visse kostnader. Hvor store kostnader vil være helt avhengig av virksomheten, og det antall analyser som utøfres. Sannsynligheten for slik etablering i overskuelig framtid er imidlertid liten. 

Bestemmelsene om likestilling av såvarer produsert i tredjeland er ikke vurdert nærmere da disse anses som ikke aktuelle for EØS-avtalen.

Rettsakten anses relevant og akseptabel med unntak for tredjelandsbestemmelsene i artikkel 1, pkt. 5) og 6), artikkel 2, pkt. 5) og 6), artikkel 3, pkt. 5) og 6) og artikkel 4, pkt. 5) og 6). Relevant tilpasningstekst som dekker dette forholdet ligger allerede inne i EØS-avtalen Vedlegg I, kapittel III.

Status

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 1. oktober 2005 ved EØS-komiteens beslutning nr 110/2005. Rettsakten er delvis gjennomført i norsk rett og notifisering om delvis gjennomføring ble sendt ESA 24.10.2005. En notifisering på det gjenstående vil bli sendt når dette er gjennomført.