Artikkel 2 angir de opplysninger som skal overføres mellom toll- og markedstilsynsmyndighet. Hvilke opplysninger som skal overføres avhenger av hvem som sender anmodning, samt hva det anmodes om. Hva det skal opplyses om fremkommer i forordningens vedlegg og dreier seg om å kunne identifisere bl.a.: vare, markedsaktør, regelverksbrudd, risiko og hvilke tiltak som er iverksatt.

Artikkel 3 angir prosedyrer for bruk av grensesnittet.

Artikkel 4, 5 og 6 angir personvernregler, herunder hvem som skal ha tilgang til informasjon.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Etter forordning om informasjonsoverføring er det frivillig å benytte seg av det elektroniske grensesnittet. Eventuelle EØS-tilpasninger vil således ha til hensikt å gjøre det mulig for norske toll- og markedstilsynsmyndigheter å benytte seg av grensesnittet. Det kan tenkes flere fordeler med å ta dette i bruk, særlig sett hen til at verktøyet antas å bli skreddersydd det samarbeid toll- og markedstilsynsmyndigheter pålegges etter markedstilsynsforordningen. Dessuten kan det være viktig å ha anledning til å benytte verktøyet dersom dette blir standard for markedstilsyn i EØS-området.

Det vurderes at norsk benyttelse av grensesnittet fordrer EØS-tilpasning. EUs tollsamarbeid er ikke EØS-relevant og forordning om informasjonsoverføring inneholder referanser til tollregelverk som ikke er del av EØS-avtalen, se forordningens vedlegg I (1) (a). Dessuten oppstilles det i forordningens vedlegg I (1) og (2) krav om overføring av opplysninger som Tolletaten ikke besitter og hvor autonomi på tollområdet kan tale for en tilpasning.

I artikkel 5 er det referanse til forordning (EU) 2018/1725 som omhandler bl.a. personvern ved behandling av opplysninger av EU-organer. Forordning 2018/1725 ble vurdert å ikke være EØS-relevant. Den ble derfor ikke inntatt i EØS-avtalen. Referansen i artikkel 5 ants å ikke være problematisk da den gjelder EU-kommisjonens plikter - ikke norske aktører. Videre gir artikkel 5 EU-kommisjonen tilgang til grensesnittets informasjon og det antas at slik adgang i en EØS-kontekst også må gjelde for ESA, jf. protokoll 1 nr. 5 til EØS-avtalen. Hvilken rolle ESA eventuelt skal spille, vil i så fall måtte avklares.

I arbeidet med gjennomføring av markedstilsynsforordningen i norsk rett, vil det bli foreslått en ny bestemmelse i EØS-vareloven som gir Nærings- og fiskeridepartementet hjemmel til å gi forskrift som gjennomfører utfyllende regelverk, herunder forordning om informasjonsoverføring.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordning om informasjonsoverføring vil i seg selv ikke medføre økonomiske konsekvenser. Dersom det velges at norske myndigheter skal benytte seg av grensesnittet, vil slikt trolig medføre administrative konsekvenser i from av omlegging av gjeldende kommunikasjons- og samarbeidspraksis. Dessuten vil bruk av grensesnittet trolig innebære endinger i toll- og tilsynsmyndigheters datasystemer, noe som kan være ressurskrevende.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i spesialutvalget for indre marked hvor alle departementer deltar.

Vurdering
Forordning om informasjonsoverføring anses EØS-relevant og akseptabel. Det tas ikke forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelsen etter EØS-avtalen art. 103. Det er trolig behov for tilpasningstekster.

Status
Forordning om informasjonsoverføring ble vedtatt av EU-kommisjonen 16. desember 2021 og tredde i kraft 6. januar 2022. Sett hen til at det vil ta tid å utvikle grensesnittet, skal forordningen ha virkning fra 16. desember 2025. Forordningen er per nå under vurdering i EØS EFTA-statene.