Overvåking av og rapportering om drivhusgassutslipp: endringsbestemmelser om ikke-CO2-gasser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 206/2014 av 4. mars 2014 om endring av forordning (EU) nr. 601/2012 vedrørende globalt oppvarmingspotensial for andre drivhusgasser enn CO2
Commission Regulation (EU) No 206/2014 of 4 March 2014 amending Regulation (EU) No 601/2012 as regards global warming potentials for non-CO2 greenhouse gases
Norsk forskrift kunngjort 23.09.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.08.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer EUs forordning om overvåking og rapportering av klimagassutslipp (MR-forordningen - forordning (EU) nr 601/2012) ved at det innføres nye verdier for globalt oppvarmingspotensial for andre drivhusgasser enn CO2. Dette er en oppfølging av et vedtak under FNs Rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC). Formålet med rettsakten er å sikre samsvar mellom FN-regelverket og internt EU-regelverk.
Verdiene for globalt oppvarmingspotensial skal anvendes ved omregning til CO2-ekvivalenter. N2O (lystgass) får for eksempel et globalt oppvarmingspotensial på 298 tonn CO2-ekvivalenter per tonn N2O. Utslipp av ett tonn N2O tilsvarer da utslipp av 298 tonn CO2. Dette er en reduksjon fra 310 tonn i dagens regelverk. CF4 får et globalt oppvarmingspotensial på 7390 tonn CO2-ekvivalenter, en økning fra 6500 i dagens regelverk, mens C2F6 får et globalt oppvarmingspotensial på 12 200 tonn CO2-ekvivalenter, en økning fra 9200 i dagens regelverk. Rettsakten sikrer at det blir samsvar mellom beregningen av utslipp under FNs klimakonvensjon og ved beregningen av utslipp innad i Europa - for eksempel fra kvotepliktige virksomheter.
Merknader
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 14.
Norge har gjennomført forordningen som endres gjennom denne rettsakten.
Klimakvoteforskriften § 2-1 gjennomfører MR-forordningen i norsk rett, ved at forskriften henviser til forordningen. Denne rettsakten endrer et vedlegg til MR-forordningen. Det vil likevel trolig være nødvendig å endre klimakvoteforskriften for å få frem at det er MR-forordningen - som endret ved denne rettsakten - som skal gjelde i Norge.
Konsekvensen av rettsakten er at virksomheter med N2O-, CF4- og C2F6-utslipp vil måtte beregne sine utslipp med de nye verdiene. Dette vil få økonomiske konsekvenser for disse virksomhetene. Når disse tre klimagassene får justerte verdier for oppvarmingspotensial, så vil virksomhetene som slipper ut slike gasser måtte levere færre eller flere kvoter til oppgjør for kvoteplikten sammenlignet med situasjonen uten denne rettsakten. Rettsakten vil imidlertid ikke få økonomiske konsekvenser for staten. Endringer i hvor mange kvoter staten vil få inn fra virksomhetene som omfattes av kvotesystemet, vil nøyaktig reflekteres i antall kvoter staten må levere til oppgjør for Norges utslipp under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Rettsakten vil heller ikke få administrative konsekvenser.
Det foreligger ikke artikkel 103-forbehold for denne rettsakten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker (på skriftlig prosedyre) der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og anses som relevant og akseptabel. Rettsakten må raskt innlemmes i EØS-avtalen slik at de nye verdiene for globalt oppvarmingspotensial (GWP) kan gjøres gjeldende for utslippsrapporteringen innenfor den norske delen av kvotesystemet samtidig med at de nye verdiene tas i bruk i EU.
Status
Rettsakten ble vedtatt 4. mars 2014.
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning 61/2014 av 10. april 2014.
Rettsakten planlegges gjennomført i nasjonal rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften, og er sendt på 2 måneders offentlig høring med frist 1. september 2014.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer EUs forordning om overvåking og rapportering av klimagassutslipp (MR-forordningen - forordning (EU) nr 601/2012) ved at det innføres nye verdier for globalt oppvarmingspotensial for andre drivhusgasser enn CO2. Dette er en oppfølging av et vedtak under FNs Rammekonvensjon om klimaendring (UNFCCC). Formålet med rettsakten er å sikre samsvar mellom FN-regelverket og internt EU-regelverk.
Verdiene for globalt oppvarmingspotensial skal anvendes ved omregning til CO2-ekvivalenter. N2O (lystgass) får for eksempel et globalt oppvarmingspotensial på 298 tonn CO2-ekvivalenter per tonn N2O. Utslipp av ett tonn N2O tilsvarer da utslipp av 298 tonn CO2. Dette er en reduksjon fra 310 tonn i dagens regelverk. CF4 får et globalt oppvarmingspotensial på 7390 tonn CO2-ekvivalenter, en økning fra 6500 i dagens regelverk, mens C2F6 får et globalt oppvarmingspotensial på 12 200 tonn CO2-ekvivalenter, en økning fra 9200 i dagens regelverk. Rettsakten sikrer at det blir samsvar mellom beregningen av utslipp under FNs klimakonvensjon og ved beregningen av utslipp innad i Europa - for eksempel fra kvotepliktige virksomheter.
Merknader
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 14.
Norge har gjennomført forordningen som endres gjennom denne rettsakten.
Klimakvoteforskriften § 2-1 gjennomfører MR-forordningen i norsk rett, ved at forskriften henviser til forordningen. Denne rettsakten endrer et vedlegg til MR-forordningen. Det vil likevel trolig være nødvendig å endre klimakvoteforskriften for å få frem at det er MR-forordningen - som endret ved denne rettsakten - som skal gjelde i Norge.
Konsekvensen av rettsakten er at virksomheter med N2O-, CF4- og C2F6-utslipp vil måtte beregne sine utslipp med de nye verdiene. Dette vil få økonomiske konsekvenser for disse virksomhetene. Når disse tre klimagassene får justerte verdier for oppvarmingspotensial, så vil virksomhetene som slipper ut slike gasser måtte levere færre eller flere kvoter til oppgjør for kvoteplikten sammenlignet med situasjonen uten denne rettsakten. Rettsakten vil imidlertid ikke få økonomiske konsekvenser for staten. Endringer i hvor mange kvoter staten vil få inn fra virksomhetene som omfattes av kvotesystemet, vil nøyaktig reflekteres i antall kvoter staten må levere til oppgjør for Norges utslipp under Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Rettsakten vil heller ikke få administrative konsekvenser.
Det foreligger ikke artikkel 103-forbehold for denne rettsakten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker (på skriftlig prosedyre) der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen og anses som relevant og akseptabel. Rettsakten må raskt innlemmes i EØS-avtalen slik at de nye verdiene for globalt oppvarmingspotensial (GWP) kan gjøres gjeldende for utslippsrapporteringen innenfor den norske delen av kvotesystemet samtidig med at de nye verdiene tas i bruk i EU.
Status
Rettsakten ble vedtatt 4. mars 2014.
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komitébeslutning 61/2014 av 10. april 2014.
Rettsakten planlegges gjennomført i nasjonal rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften, og er sendt på 2 måneders offentlig høring med frist 1. september 2014.