BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.5.2012)

Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler ernærings- og helsepåstander brukt i merking og kommersiell informasjon av matvarer. Området har ikke vært harmonisert tidligere i EØS. Merking skal ikke villede forbruker. Rettsakten inkluderer definisjoner, generelle kriterier for bruk av påstander og spesifikke kriterier for ernærings- og helsepåstander, dokumentasjonskrav og prosedyrer for godkjenningsordninger. I forordningens artikkel 2 defineres bl.a.

• påstand - ethvert budskap eller enhver fremstilling som ikke er pålagt i henhold til EUs regelverk eller nasjonalt regelverk, herunder bilder, grafikk eller symboler uansett form, som angir, indikerer eller antyder at en matvare har spesielle egenskaper
• ernæringspåstand - enhver påstand som angir, indikerer eller antyder at en matvare har særlige positive egenskaper på grunn av energi, næringsstoffer eller andre stoffer
• annet stoff - et annet stoff enn næringsstoff som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt
• helsepåstand - enhver påstand som angir, indikerer eller antyder at det er sammenheng mellom en matvaregruppe, en matvare eller en av matvarens bestanddeler og helse
• påstand om redusert risiko for sykdom - enhver helsepåstand som antyder, indikerer eller antyder at inntak av en matvaregruppe, en matvare eller en av matvaregruppens bestnaddeler i betydelig grad reduserer en risikofaktor for utvikling av en sykdom hos mennesker.

European Food Safety Authority (EFSA) vil bli forespurt om å utarbeide ernæringsprofiler på matvarer eller matvaregrupper som kan merkes med ernærings- og helsepåstander (artikkel 4). Det skal utarbeides lister over helsepåstander som skal være tillatt å bruke uten søknadsprosedyre (artikkel 13). Påstander som angir "redusert risiko for sykdom" (reduction of disease risk claims) og påstander som refererer til barns utvikling og helse (artikkel 14) må oppfylle dokumentasjonskravene og følge søknadsprosedyren som angitt i forordningen. Forordningens annex inneholder ernæringspåstander og kriterier for bruk av disse.

Hensikten med forslaget ifølge dokumentets innledende tekst er å
- sikre forbruker sann informasjon gjennom frivillig merking i tillegg til merking som er pålagt i gjeldende regelverk
- bedre fri flyt av varer i EØS-området
- øke den rettslige sikkerhet ved økonomisk investering
- sikre rettferdig konkurranse på matområdet
- fremme og beskytte nyskapning på matområdet

Merknader
Norge har tidligere ikke hatt spesifikt regelverk som har regulert bruk av helsepåstander på matvarer. Påstander har vært vurdert ved hjelp av merkeforskriftens bestemmelser (§ 5 - unngå villedning av forbruker og forbud mot medisinske påstander), samt Statens legemiddelverks retningslinjer for hva de anser som medisinske påstander. Høsten 2003 kom ”Syse”-utvalget med forslag til revisjon av Statens legemiddelverks (SLVs) liste. SLV har endret sin liste over medisinske påstander (påstander som er forbudt brukt på næringsmidler). Som en oppfølging av Syse rapporten ble Mattilsynet bedt, i samarbeid med SLV, om å utarbeide dokumentet "Retnigslinjer for dokumentasjon ved bruk av ernærings- og helsepåstander på næringsmidler". Dette dokumentet kom i 2005. Norge har ikke praktisert forhåndsgodkjenning av helsepåstander.

Guidelines for Use of Health and Nutrition Claims som har vært diskutert i Codex merkekomite (CCFL) i flere år, ble vedtatt på Codex Kommisjonsmøte i juli 2004. Arbeidet med krav til dokumentasjon for helsepåstander er startet i Codex arbeidsgruppe for næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (CCNFSDU). Resultatet av dette arbeidet skal inkluderes i Codex´ Guidelines for Use of Health and Nutrition Claims.

Forordningen vil gjennomføres i norsk rett i en egen forskrift. 

Administrative og økonomiske konsekvenser knyttet til implementering av forordningen

Det er søknadsplikt for bruk av visse påstander. Det er uklart i forordningen om dokumentasjonen krever en førstevurdering nasjonalt, før videresending av en søknad.Mattilsynets erfaring ved systematisering av søknader til positivlisten under forordningens artikkel 13 før oversendelse til EU-kommisjonen, tilsier imidlertid at det ikke er nødvendig med en nasjonal vurdering med involvering av VKM. Vi legger til grunn at den samme prosedyren vil bli benyttet ved senere søknader. Vi ser derfor ikke behov for å innføre gebyr ved vurdering av søknader om bruk av helsepåstander. 

Avhengig av hva som skal gjøres nasjonalt på forhånd, og hvor mye vi er nødt til å etablere på nytt i overgangsfasen, vil implementeringen medføre administrative og økonomiske konsekvenser både for myndighetene og private aktører (se vurderinger). 

Kort økonomisk konsekvensanalyse

Myndighetene
• Forordningen pålegger ikke myndighetene spesiell overvåkning eller kartlegging. Overvåkning av merking med ernærings- og helsepåstander vil derfor inngå i det ordinære tilsynet.
• Forordningen åpner for nasjonal meldeplikt av merkingen som benyttes på produktene for å lette overvåkningen. Mattilsynet har allerede rutiner for meldeplikt av noen produktgrupper. Dersom Norge velger å innføre en slik meldeplikt, anser vi ikke at dette vil ha økonomiske konsekvenser av særlig betydning. 

Næringen
• Bruk av ernærings- og helsepåstander er en frivillig merkeordning. Næringen velger selv eventuell slik merking av produktene.
• Dersom Norge innfører meldeplikt vil næringen bli bedt om å sende inn kopi av merkingen som benyttes på produktet.
• Næringen har ansvaret for å fremskaffe dokumentasjon som underbygger påstanden det søkes om. Fremskaffing av slik dokumentasjon kan medføre merkostnader for virksomhetene(gjennomføring av studier som dokumenterer sammenheng mellom produktet og helse)

Sakkyndige instansers merknader
Mattilsynet arrangerte et åpent høringsmøte om forordningen 14. mai 2007. På dette møtet deltok diverse representanter for berørte virksomheter. Mattilsynet informerte om forordningen og oppfordret de fremmøtte til å sende inn forslag til påstander som de ønsket inkludert i positivlistene under forordningen.

Mattilsynet sendte forordningen og EØS-notatet på høring til et elektronisk kontaktforum bestående av 22 medlemmer 31. mai 2007. Ved høringsfristens utløp 8. juni 2007 var det mottatt fire høringssvar.

Utkast til gjennomføringsforskrift har vært på alminnelig høring med frist 3. april 2008. 

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for næringsmidler, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 24. april 2008 og gjennomført i Norge 1. mars 2010. Forsinkelsen skyldes at Island påberopte seg artikkel 103-forbehold i forbindelse med innlemmelsen.