PEPP-forordningen om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt
EØS-komitebeslutning 15.3.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
Med forbehold om Stortingets samtykke deltar Norge i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen, jf. statsråd 8.3.2024
Tidligere
- Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 25.7.2019
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 20.12.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.4.2024)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1238 om et felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt (PEPP-forordningen) ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Reglene får anvendelse i EU ett år etter at nivå 2-rettsakter til forordningen ble publisert i EU-tidene.
PEPP-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 15. mars 2024. Det ble tatt forbehold om Stortingets samtykke ved innlemmelsen av PEPP-forordningen i EØS-avtalen. Årsaken er at det kreves lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett.
Formålet med PEPP-forordningen er å imøtegå utfordringene som følge av en aldrende befolkning og vedvarende lave renter ved å legge til rette for flere langsiktige investeringer på kapitalmarkedene. Det kan gi bedre avkastning for den som sparer enn tradisjonell sparing på bankkonto. Videre skal forordningen bidra til økte valgmuligheter for pensjonssparing, særlig for arbeidstakere som flytter over landegrenser. Forordningen skal videre bidra til å etablere et felles marked for tilbydere av individuelle pensjonsprodukter i EU. Et større europeisk marked for individuell pensjonssparing kan også gjøre det enklere å skaffe kapital til å finansiere langsiktige investeringer og bidra positivt til realøkonomien. Forordningen er en del av EU-kommisjonens arbeid med å legge til rette for en kapitalmarkedsunion.
Pensjonsproduktene som forordningen regulerer skal være et individuelt, ikke arbeidsmarkedsrelatert pensjonsspareprodukt som er tegnet frivillig av en fysisk person med henblikk på lansiktig pensjonssparing. Produktene vil være et supplement til eksisterende statlige og private pensjonsordninger, og skal ikke erstatte eller harmonisere eksisterende nasjonale ordninger for privat pensjonssparing.
Forordningen pålegger ingen å tilby PEPP-produkter, men bare produkter som er registrert etter reglene i forordningen kan markedsføres og distribueres i EU under betegnelsen "PEPP".
Bare kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, tjenestepensjonsforetak, verdipapirforetak med tillatelse til å drive porteføljeforvaltning, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond kan søke om registrering av et PEPP-produkt. Foretakets nasjonale tilsynsmyndigheter avgjør søknader om registrering. EIOPA (EUs finanstilsyn) skal føre et sentralt, offentlig register over alle individuelle pensjonsprodukter som er registrert etter forordningen. Et PEPP-produkt kan bare tilbys og distribueres når det er registrert i EIOPAs register.
Foretak som tilbyr PEPP-produkter vil være underlagt både reglene i PEPP-forordningen og den relevante sektorlovgivningen som gjelder for foretaket. Et foretak som vil tilby eller distribuere PEPP-produkter i andre medlemsstater, må herunder overholde sektorlovgivningen som gjelder for den aktuelle typen foretak når det gjelder etableringsrett og rett til å yte grensekryssende tjenester. I tillegg må foretaket ha meddelt at det vil åpne en underkonto for vertsstaten produktet skal tilbys i etter reglene i PEPP-forordningen.
PEPP-forordningen inneholder en rekke bestemmelser som skal ivareta hensynet til forbrukerbeskyttelse. Blant annet skal tilbydere og distributører av PEPP-produkter opptre i tråd med god forretningsskikk. Videre skal kundene få nærmere angitte opplysninger om produktet (PEPP-KID) og rådgivning før avtale inngås. Det stilles også nærmere krav til forsvarlig kapitalforvaltning. PEPP-tilbyderen kan tilby den som skal spare opptil seks investeringsalternativer. Et av alternativene skal være et grunnleggende/standard PEPP-produkt. Det skal være et produkt med egenskaper som har til formål å hindre at oppsparte midler går tapt, i form av en garanti eller andre risikoreduserende teknikker. Omkostninger og gebyrer knyttet til slike produkter kan ikke oversige én prosent av årlig oppspart kapital. Forordningen overlater til medlemsstatene å fastsette vilkår for de nasjonale underkontoene i oppsparingsfasen utover det som følger av forordningen, som for eksempel minimums- og maksimumsinnbetalinger.
Personer som sparer i et PEPP-produkt har rett til å fortsette å innbetale på PEPP-kontoen når de flytter til en annen medlemsstat. Den som sparer skal dessuten ha rett til å skifte tilbyder, også på tvers av landegrenser.
Den som sparer i et PEPP-produkt skal kunne velge mellom å få utbetalt de oppsparte midlene som et engangsbeløp, annuitet, såkalt "drawdown-betalinger", eller en kombinasjon av nevnte alternativer. Forordningen overlater til medlemsstatene å fastsette regler for utbetalingsfasen utover det som følger av forordningen, herunder å bestemme minimumsalder for start av utbetalinger.
Forordningen inneholder hjemler for EU-kommisjonen til å vedta utfyllende regler om blant annet hvilken nøkkelinformasjon som skal gis om produktene.
Nasjonale tilsynsmyndigheter for PEPP-tilbyderen skal føre løpende tilsyn med overholdelsen av reglene i forordningen. Forordningen inneholder også bestemmelser om tilsynsmessige virkemidler og sanksjoner. Blant annet skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne ilegge overtredelsesgebyr og ledelseskarantene. Videre skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne forby eller begrense markedsføring eller distribusjon av et PEPP-produkt i eller fra sin medlemsstat (produktinngrep). I særlige tilfeller der det er nødvendig å gripe inn umiddelbart for å forhindre skader, skal nasjonale tilsynsmyndigheter kunne beslutte midlertidig produktinngrep. Videre skal EIOPA også kunne beslutte produktinngrep hvis nasjonale tilsynsmyndigheter ikke har iverksatt tiltak, eller hvis tiltakene som er iverksatt ikke imøtegår trusselen i tilstrekkelig grad med videre.
Merknader
Rettslige konsekvenser
EØS-forpliktelser som tilsvarer forordningen må gjennomføres som norsk lov ved inkorporasjon. Det vil si at det i loven tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk lov med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen. Forordningen bør gjennomføres i en ny lov om felleseuropeisk individuelt pensjonsprodukt.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Hvorvidt foretak ønsker å tilby PEPP-produkter, eller kunder ønsker å kjøpe produktene, er frivillig. Forordningen antas ikke å få betydelige økonomiske konsekvenser for næringslivet.
Finanstilsynet vil ha tilsynsansvar etter forordningen. Norge har allerede i dag et relativt godt eksisterende marked av individuelle pensjonsprodukter. Det vises også til at Norge har egne regler om pensjonssparing i forskrift til skatteloven 25. oktober 2017 om individuell sparing til pensjon. Etterspørselen etter PEPP-produkter vil antakelig være lav. De administrative konsekvensene og kostnadene for myndighetene antas å være begrenset.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert saken og funnet den EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Finanstilsynet har vurdert forordningen og funnet den EØS-relevant og akseptabel.
Ifølge forordningen artikkel 65 skal EIOPA kunne fatte beslutninger om produktinngrep som har direkte virkning for markedsaktører. Bestemmelsen gir EIOPA overnasjonal kompetanse, og ble tilpasset ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan vil fatte slike beslutninger overfor norske markedsaktører/produkter.
Status
Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 15. mars 2024. Det ble tatt konstitusjonelt forbehold, siden det kreves lovendringer for å gjennomføre forordningen i norsk rett.