Plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med matvarer: endringsbestemmelser om bisfenol A
Kommisjonsforordning (EU) 2018/213 av 12. februar 2018 om bruk av bisfenol A i lakk og belegg beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og om endring av forordning (EU) nr. 10/2011 med hensyn til bruk av stoffet i plastmaterialer som kommer i kontakt med næringsmidler
Commission Regulation (EU) 2018/213 of 12 February 2018 on the use of bisphenol A in varnishes and coatings intended to come into contact with food and amending Regulation (EU) No 10/2011 as regards the use of that substance in plastic food contact materials
Norsk forskrift kunngjort 12.7.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.8.2018)
Sammendrag av innhold
Rettsakten innebærer endring av matkontaktforskriften og inneholder følgende:
• Endring av spesifikk migrasjonsgrense (SML) for bisfenol A (BPA) i plast. Migrasjonsgrensen som er satt for BPA i unionslisten til plastmaterialer senkes fra 0,6 mg/kg mat til 0,05 mg/kg mat.
• Ny bestemmelse - fastsettelse av migrasjonsgrense for BPA fra lakk og belegg som er ment å komme i kontakt med mat, for eksempel fra belegg på innsiden av hermetikkbokser. SML fastsettes til 0,05 mg/kg mat.
• Ny bestemmelse - et forbud mot migrasjon av BPA fra lakk eller belegg som brukes på matkontaktmaterialer til spedbarn og småbarn, som definert i forordning (EU) No 609/2013 (barnematforordningen).
Bisfenol A kan brukes som en byggestein i polykarbonatplast og i lakk og belegg på innsiden av f.eks. hermetikk. EFSA har gjennomgått relevante vitenskapelige opplysninger og oppdatert sin uttalelse om BPA i flere runder. Senest i 2014 utførte EFSA en ny og omfattende vurdering der de reduserte TDI (tolerabelt daglig inntak) fra 50 til 4 mikrogram per kg kroppsvekt per dag. Ved fastsettelse av TDI la EFSA mest vekt på effekt på nyrene, men siden det er usikkerhet rundt mulige helseeffekter ved lave doser av BPA la EFSA til en ekstra usikkerhetsfaktor. TDI'en ble også satt som foreløpig i påvente av resultater fra en da pågående langtidsstudie på rotter. I vurderingen ble andre kilder til eksponering enn mat også tatt med, som for eksempel opptak over hud av bisfenol fra termopapir (kasselapper og kvitteringer). EFSA kom fram til at inntaket var vesentlig lavere enn TDI.
Den nye migrasjonsgrensen er satt ut i fra ny TDI og en tildelingsfaktor. Siden eksponering av BPA fra andre kilder enn matkontaktmaterialer kan være vesentlig i visse tilfeller, er det kun 20 % av TDI tildelt til migrasjon fra matkontaktmaterialer. Migrasjonsgrensen er med andre ord satt så lavt slik at bidraget til inntak av BPA fra matkontaktmaterialer ikke skal utgjøre mer enn 20 % av det som er satt som tolerabelt daglig inntak.
Bisfenol A er i dag forbudt i tåteflasker av polykarbonatplast ut i fra et føre var-prinsipp. Siden det er vitenskapelige usikkerheter på mulige effekter av BPA på immunsystemet er det nå også satt ned et forbud mot migrasjon av BPA fra lakk eller belegg som brukes på matkontaktmaterialer som skal i kontakt med mat til barn. Det gjelder morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat, næringsmidler til spesielle medisinske formål som er utviklet for å oppfylle spedbarns og småbarns ernæringsmessige behov eller melkebaserte drikkevarer og liknede produkter som er bestemt til småbarn, jf. forordning (EU) nr. 609/2013.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil ikke medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning, verken for norske virksomheter, myndighetene eller samfunnet for øvrig. Etter det Mattilsynet kjenner til er bruken av bisfenol A allerede redusert de siste årene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der relevante departement og Mattilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten innebærer endring av matkontaktforskriften og inneholder følgende:
• Endring av spesifikk migrasjonsgrense (SML) for bisfenol A (BPA) i plast. Migrasjonsgrensen som er satt for BPA i unionslisten til plastmaterialer senkes fra 0,6 mg/kg mat til 0,05 mg/kg mat.
• Ny bestemmelse - fastsettelse av migrasjonsgrense for BPA fra lakk og belegg som er ment å komme i kontakt med mat, for eksempel fra belegg på innsiden av hermetikkbokser. SML fastsettes til 0,05 mg/kg mat.
• Ny bestemmelse - et forbud mot migrasjon av BPA fra lakk eller belegg som brukes på matkontaktmaterialer til spedbarn og småbarn, som definert i forordning (EU) No 609/2013 (barnematforordningen).
Bisfenol A kan brukes som en byggestein i polykarbonatplast og i lakk og belegg på innsiden av f.eks. hermetikk. EFSA har gjennomgått relevante vitenskapelige opplysninger og oppdatert sin uttalelse om BPA i flere runder. Senest i 2014 utførte EFSA en ny og omfattende vurdering der de reduserte TDI (tolerabelt daglig inntak) fra 50 til 4 mikrogram per kg kroppsvekt per dag. Ved fastsettelse av TDI la EFSA mest vekt på effekt på nyrene, men siden det er usikkerhet rundt mulige helseeffekter ved lave doser av BPA la EFSA til en ekstra usikkerhetsfaktor. TDI'en ble også satt som foreløpig i påvente av resultater fra en da pågående langtidsstudie på rotter. I vurderingen ble andre kilder til eksponering enn mat også tatt med, som for eksempel opptak over hud av bisfenol fra termopapir (kasselapper og kvitteringer). EFSA kom fram til at inntaket var vesentlig lavere enn TDI.
Den nye migrasjonsgrensen er satt ut i fra ny TDI og en tildelingsfaktor. Siden eksponering av BPA fra andre kilder enn matkontaktmaterialer kan være vesentlig i visse tilfeller, er det kun 20 % av TDI tildelt til migrasjon fra matkontaktmaterialer. Migrasjonsgrensen er med andre ord satt så lavt slik at bidraget til inntak av BPA fra matkontaktmaterialer ikke skal utgjøre mer enn 20 % av det som er satt som tolerabelt daglig inntak.
Bisfenol A er i dag forbudt i tåteflasker av polykarbonatplast ut i fra et føre var-prinsipp. Siden det er vitenskapelige usikkerheter på mulige effekter av BPA på immunsystemet er det nå også satt ned et forbud mot migrasjon av BPA fra lakk eller belegg som brukes på matkontaktmaterialer som skal i kontakt med mat til barn. Det gjelder morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat, næringsmidler til spesielle medisinske formål som er utviklet for å oppfylle spedbarns og småbarns ernæringsmessige behov eller melkebaserte drikkevarer og liknede produkter som er bestemt til småbarn, jf. forordning (EU) nr. 609/2013.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett medfører behov for endringer i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten i norsk rett vil ikke medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning, verken for norske virksomheter, myndighetene eller samfunnet for øvrig. Etter det Mattilsynet kjenner til er bruken av bisfenol A allerede redusert de siste årene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der relevante departement og Mattilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.