Plikt til offentliggjøring av regnskapsdokumenter for bankfilialer etablert i andre medlemsstater enn hovedkontoret
Rådsdirektiv 89/117/EØF av 13. februar 1989 om plikt til å offentliggjøre regnskapsdokumenter for filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner etablert i en medlemsstat når hovedkontoret ligger utenfor denne medlemsstat
Council Directive 89/117/EEC of 13 February 1989 on the obligations of branches established in a Member State of credit institutions and financial institutions having their head offices outside that Member State regarding the publication of annual accounting documents
Del av EØS-avtalen fra ikrafttredelsen av avtalen 1.1.1994
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)
Opprettelsen av det europeiske indre marked forutsetter at filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i andre medlemsstater, blir behandlet på lik linje med filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i samme medlemsstat. Når det gjelder offentliggjøring av årsregnskaper, innebærer det at det er tilstrekkelig at filialer av institusjoner som har sitt hovedkontor i en annen medlemsstat, offentliggjør dokumentene i forbindelse med årsregnskapene for institusjonen som helhet.
Innenfor rammen av et annet samordningsdokument om opplysningsplikt angående filialer nevnes visse dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres om filialer av visse typer selskaper etablert i en medlemsstat, herunder banker og andre finansinstitusjoner, som er regulert av en annen medlemsstats lovgivning. Når det gjelder offentliggjøring av regnskaper, vises det til særlige bestemmelser som skal vedtas for banker og andre finansinstitusjoner.
Nåværende praksis i visse medlemsstater med å pålegge filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor utenfor disse medlemsstatene, å offentliggjøre årsregnskaper for sin egen virksomhet, har mistet sin berettigelse etter vedtaket av rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper . Offentliggjøringen av filialers årsregnskaper kan ikke i noe tilfelle gi offentligheten, og særlig ikke kreditorene, et riktig bilde av foretakets økonomiske situasjon fordi en del av en helhet ikke kan betraktes isolert.
Ut fra hensynet til det nåværende integrasjonsnivå kan det på den annen side ikke overses at det er behov for bestemte opplysninger om den virksomhet som utøves av filialer, etablert i en medlemsstat av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor utenfor denne medlemsstaten. Omfanget av slik informasjon bør imidlertid begrenses for å hindre konkurransevridnin ger.
Dette direktiv berører imidlertid bare plikten til å offentliggjø re årsregnskap og berører på ingen måte den plikt filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner har til å gi opplysninger i henhold til andre bestemmelser, f. eks. innen sosialrett, når det gjelder lønnsmottakeres rett til informasjon, bestemmelser om tilsyn med kreditt-og finansinstitusjoner i vertsstaten, skatterett samt bestemmelser for statistiske formål.
Når det gjelder filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i en tredjestat, betyr like konkurransevilkår, når det gjelder offentliggjøring av årsregnskaper, på den ene side at disse filialene skal følge en standard som er lik eller likeverdig med Fellesskapets standard, og på den annen side at disse filialene ikke skal ha plikt til å offentliggjøre årsregnskaper som gjelder deres egen virksomhet, dersom de oppfyller det ovennevnte vilkår.
Den likeverdighet som i henhold til dette direktiv kreves i forbindelse med årsregnskapene til kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i en tredjestat, kan føre til vurderingsproblem er. Av den grunn er det nødvendig at representanter for medlemsstatene og for Kommisjonen samarbeider om disse og andre problemer som måtte oppstå på det område dette direktiv omhandler, særlig når det gjelder gjennomføringen, innenfor en kontaktkomité. For å begrense antallet av slike komiteer, er det ønskelig at dette samarbeidet finner sted i den komité som er nevnt i artikkel 52 i rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om visse selskapers årsregnskaper , sist endret ved direktiv 84/569/EØF . Dersom problemer i forbindelse med kredittinstitusjoner skal behandles, er det imidlertid nødvendig at komiteen får en hensiktsmessig sammensetning
Opprettelsen av det europeiske indre marked forutsetter at filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i andre medlemsstater, blir behandlet på lik linje med filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i samme medlemsstat. Når det gjelder offentliggjøring av årsregnskaper, innebærer det at det er tilstrekkelig at filialer av institusjoner som har sitt hovedkontor i en annen medlemsstat, offentliggjør dokumentene i forbindelse med årsregnskapene for institusjonen som helhet.
Innenfor rammen av et annet samordningsdokument om opplysningsplikt angående filialer nevnes visse dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres om filialer av visse typer selskaper etablert i en medlemsstat, herunder banker og andre finansinstitusjoner, som er regulert av en annen medlemsstats lovgivning. Når det gjelder offentliggjøring av regnskaper, vises det til særlige bestemmelser som skal vedtas for banker og andre finansinstitusjoner.
Nåværende praksis i visse medlemsstater med å pålegge filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor utenfor disse medlemsstatene, å offentliggjøre årsregnskaper for sin egen virksomhet, har mistet sin berettigelse etter vedtaket av rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper . Offentliggjøringen av filialers årsregnskaper kan ikke i noe tilfelle gi offentligheten, og særlig ikke kreditorene, et riktig bilde av foretakets økonomiske situasjon fordi en del av en helhet ikke kan betraktes isolert.
Ut fra hensynet til det nåværende integrasjonsnivå kan det på den annen side ikke overses at det er behov for bestemte opplysninger om den virksomhet som utøves av filialer, etablert i en medlemsstat av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor utenfor denne medlemsstaten. Omfanget av slik informasjon bør imidlertid begrenses for å hindre konkurransevridnin ger.
Dette direktiv berører imidlertid bare plikten til å offentliggjø re årsregnskap og berører på ingen måte den plikt filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner har til å gi opplysninger i henhold til andre bestemmelser, f. eks. innen sosialrett, når det gjelder lønnsmottakeres rett til informasjon, bestemmelser om tilsyn med kreditt-og finansinstitusjoner i vertsstaten, skatterett samt bestemmelser for statistiske formål.
Når det gjelder filialer av kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i en tredjestat, betyr like konkurransevilkår, når det gjelder offentliggjøring av årsregnskaper, på den ene side at disse filialene skal følge en standard som er lik eller likeverdig med Fellesskapets standard, og på den annen side at disse filialene ikke skal ha plikt til å offentliggjøre årsregnskaper som gjelder deres egen virksomhet, dersom de oppfyller det ovennevnte vilkår.
Den likeverdighet som i henhold til dette direktiv kreves i forbindelse med årsregnskapene til kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som har sitt hovedkontor i en tredjestat, kan føre til vurderingsproblem er. Av den grunn er det nødvendig at representanter for medlemsstatene og for Kommisjonen samarbeider om disse og andre problemer som måtte oppstå på det område dette direktiv omhandler, særlig når det gjelder gjennomføringen, innenfor en kontaktkomité. For å begrense antallet av slike komiteer, er det ønskelig at dette samarbeidet finner sted i den komité som er nevnt i artikkel 52 i rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om visse selskapers årsregnskaper , sist endret ved direktiv 84/569/EØF . Dersom problemer i forbindelse med kredittinstitusjoner skal behandles, er det imidlertid nødvendig at komiteen får en hensiktsmessig sammensetning