Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) .../... om produktansvar og om oppheving av rådsdirektiv 85/374/EØF
Produktansvarsdirektivet (2024)
Rådsbehandling 10.10.2024 (enighet med Europaparlamentet) med pressemelding
Tidligere
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) vedtatt av Rådet 14.6.2023
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 14.12.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling 12.3.2024 med pressemelding
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.12.2022)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens forslag til et nytt produktansvarsdirektiv fastsetter felles regler for næringsdrivendes ansvar for skader forårsaket av defekte produkter. Direktivforslaget skal erstatte det gjeldende produktansvarsdirektivet. Formålet er å tilpasse produktansvaret til den digitale utviklingen og en sirkulær økonomi med fremvekst av nye produkter, markedsaktører og økt gjenbruk av allerede omsatte produkter. Dette skal sikre et velfungerende indre marked samt et høyt beskyttelsesnivå for forbrukere.
Forslaget viderefører det objektive ansvaret for skader forårsaket av defekte produkter, men endrer flere sentrale definisjoner. For eksempel presiseres det at "produkt" også omfatter digitale produksjonsfiler og software. Det foreslås også at kretsen av ansvarlige næringsdrivende utvides. Videre foreslås flere regler om bevis, herunder regler som gir en en presumsjon for at et produkt er defekt, og årsakssammenheng mellom produktets defekt og en eventuell skade.
Merknader
Forslagets rettslige grunnlag
Forslaget har hjemmel i artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (indre markedsbestemmelsen).
Rettslige konsekvenser
Forslaget vil kunne kreve endringer i norsk rett dersom det vedtas og innlemmes i EØS-avtalen. Basert på de foreliggende opplysningene om direktivet kan det blant annet være behov for å tilføye og endre definisjoner og innføre særlige regler om næringsdrivende, bevis og foreldelse, i saker som er omfattet av direktivet. Innlemmelse i EØS-avtalen vil dermed forutsette Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dersom direktivetforslaget gjennomføres i norsk rett, vil det trolig kunne medføre noe økte statlige kostnader som følge av flere saker i domstolene. For næringsdrivende vil det muligens være grunn til å innhente og oppbevare større mengder data for å unngå søksmål og dermed noe økte administrative kostnader, uten at disse kan tallfestes på nåværende tidspunkt. Samtidig vil forslaget, ifølge Kommisjonens konsekvensanalyse ("impact assessment"), skape større forutsigbarhet for næringsdrivende og forbrukere og gi forbrukere et sterkere vern, ved å avklare produktansvarets rekkevidde i møte med aktuelle problemstillinger som følge av den digitale utviklingen i senere tid.
Vurdering
Rettsakten vil bli behandlet i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.