Prøvetaking og analyse av forurensende stoffer i næringsmidler: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 836/2011 av 19. august 2011 som endrer forordning (EF) nr. 333/2007 om metoder for prøvetaking og analyse ved offentlig kontroll av nivåer av bly, kadmium, kvikksølv, uorganisk tinn, 3-MCPD og benzo(a)pyren i næringsmidler
Commission Regulation (EU) No 836/2011 of 19 August 2011 amending Regulation (EC) No 333/2007 laying down the methods of sampling and analysis for the official control of the levels of lead, cadmium, mercury, inorganic tin, 3-MCPD and benzo(a)pyrene in foodstuffs
Norsk forskrift kunngjort 4.5.2012
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 333/2007 som angir metoder for prøvetaking og analyse av stoffene bly, kadmium, kvikksølv, uorganisk tinn, 3-MCPD og benz(a)pyren i næringsmidler. Forordning (EU) nr. 835/2011 endrer etablerte og innfører nye grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i ulike næringsmidler. PAH har fram til nå vært regulert ved indikatorstoffet benzo(a)pyren (BaP). EFSA har konkludert med at BaP alene ikke gir et tilfredsstillende bilde av den totale PAH-belastningen i en matvare. Derfor foreligger de nye grenseverdiene som en totalsum av de fire kreftframkallende PAH-forbindelsene benzo(a)pyren, chrysen, benzo(a)anthracen og benzo(b)fluoranthene. Dette fører til at regelverket som omhandler prøvetaking og analyse må tilpasses den nye måten å uttrykke PAH-forurensning i mat på. Det må etableres analysekriterier også for de tre andre PAH-forbindelsene. I tillegg inneholder forordningen endringer som gjør det lettere å gjøre tilpasninger i de tilfellene der kravene til dagens prøvetaking av partier av næringsmidler åpenbart er upraktiske eller fører til en uforholdsmessig stor økonomisk belastning. Forutsetningen for å foreta tilpasninger er at prøveuttaket fortsatt er representativt for varepartiet og at prosedyren som følges dokumenteres. Rettsakten gir også mer detaljerte krav til hva prøver for PAH-analyser kan oppbevares i. Bokser av plast er ikke egnet til dette formålet. Forordningen skal gjelde fra 1. september 2012.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, som rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene i seg selv, det er det eventuelt selve etableringen av grenseverdier for flere PAH-forbindelser som gjør. Laboratorier må tilpasse seg analysekriteriene for de tre nye forbindelsene, men disse inngår i de aller fleste standardanalyser av PAH i dag. Mulighetene for tilpasninger ved prøvetaking kan være en økonomisk fordel for næringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler (SUN) , der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Siste behandling i SUN ble gjennomført ved skriftlig prosedyre 20.desember 2011. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Rettsakten er ikke sendt på høring, men relevante kunnskapsinstitusjoner og næringer har fått tilgang til de ulike utkastene til forordning underveis i regelverksprosessen. Høringen er planlagt slått sammen med høringen av andre endringer av forordning (EF) nr. 1881/2006.
Vurdering
Rettsakten endrer bestemmelser som får betydning for produsenter, detaljister og importører ved at den gir mer fleksibilitet ved prøvetaking uten at kravene svekkes. Mattilsynet oppfatter dette som positivt. De fleste laboratoriene som foretar PAH-analyser i Norge i dag er akkreditert også for de tre andre forbindelsene.
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en endring av forordning (EF) nr. 333/2007 som angir metoder for prøvetaking og analyse av stoffene bly, kadmium, kvikksølv, uorganisk tinn, 3-MCPD og benz(a)pyren i næringsmidler. Forordning (EU) nr. 835/2011 endrer etablerte og innfører nye grenseverdier for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i ulike næringsmidler. PAH har fram til nå vært regulert ved indikatorstoffet benzo(a)pyren (BaP). EFSA har konkludert med at BaP alene ikke gir et tilfredsstillende bilde av den totale PAH-belastningen i en matvare. Derfor foreligger de nye grenseverdiene som en totalsum av de fire kreftframkallende PAH-forbindelsene benzo(a)pyren, chrysen, benzo(a)anthracen og benzo(b)fluoranthene. Dette fører til at regelverket som omhandler prøvetaking og analyse må tilpasses den nye måten å uttrykke PAH-forurensning i mat på. Det må etableres analysekriterier også for de tre andre PAH-forbindelsene. I tillegg inneholder forordningen endringer som gjør det lettere å gjøre tilpasninger i de tilfellene der kravene til dagens prøvetaking av partier av næringsmidler åpenbart er upraktiske eller fører til en uforholdsmessig stor økonomisk belastning. Forutsetningen for å foreta tilpasninger er at prøveuttaket fortsatt er representativt for varepartiet og at prosedyren som følges dokumenteres. Rettsakten gir også mer detaljerte krav til hva prøver for PAH-analyser kan oppbevares i. Bokser av plast er ikke egnet til dette formålet. Forordningen skal gjelde fra 1. september 2012.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Hovedrettsakten, som rettsakten endrer, er allerede innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Rettsakten medfører ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for myndighetene i seg selv, det er det eventuelt selve etableringen av grenseverdier for flere PAH-forbindelser som gjør. Laboratorier må tilpasse seg analysekriteriene for de tre nye forbindelsene, men disse inngår i de aller fleste standardanalyser av PAH i dag. Mulighetene for tilpasninger ved prøvetaking kan være en økonomisk fordel for næringen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for næringsmidler (SUN) , der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Siste behandling i SUN ble gjennomført ved skriftlig prosedyre 20.desember 2011. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Rettsakten er ikke sendt på høring, men relevante kunnskapsinstitusjoner og næringer har fått tilgang til de ulike utkastene til forordning underveis i regelverksprosessen. Høringen er planlagt slått sammen med høringen av andre endringer av forordning (EF) nr. 1881/2006.
Vurdering
Rettsakten endrer bestemmelser som får betydning for produsenter, detaljister og importører ved at den gir mer fleksibilitet ved prøvetaking uten at kravene svekkes. Mattilsynet oppfatter dette som positivt. De fleste laboratoriene som foretar PAH-analyser i Norge i dag er akkreditert også for de tre andre forbindelsene.
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.