Prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av fôr
Kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009 av 27. januar 2009 om fastsettelse av metoder for prøvetaking og analyse i forbindelse med offentlig kontroll av fôrvarer
Commission Regulation (EC) No 152/2009 of 27 January 2009 laying down the methods of sampling and analysis for the official control of feed
Norsk forskrift kunngjort 16.2.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.2.2010)
Analyser:
Offentlige krav til analysemetoder for fôrvarer kom i 1970 ved direktiv 70/373/EØF. Det ble senere utvidet med fastsettelse av metoder for analyse av næringsstoffer, uønskede stoffer, vitaminer, mikromineraler mv. Arbeidet med revisjon av de fastsatte metodene startet i 2004, og saken er senere diskutert flere ganger.
Forslag til ny forordning ble diskutert på ekspertmøtet for analyser, CEMA, i september 2006 og i et påfølgende møte i Standing Committee on the Food Chain and Animal Health (SCFCAH), seksjon fôrvarer, straks etter. Senere er forslaget bare drøftet på SCFCAH-møtet i januar 2008 og stemt over i mars.
Prøvetaking:
Direktiv 76/371/EØF fastsatte de første krav til prøvetaking av fôr. Dette videreføres inntil videre i forordning (EF) nr. 152/2009. Kommisjonen har i flere år arbeidet med å lage utfyllende regler for prøvetaking av store partier (båtlaster) og stoffer som er ujevnt fordelt (mykotoksiner). Prøvetaking for GMO behandles som egen sak. Det finnes en egen CEN/ISO-standard om prøvetaking, men den omhandler heller ikke store partier.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter bestemmelser for prøvetaking, forberedelse av prøver til analyse og metoder for analyse av bestanddeler/innhold i fôrvarer ved den offentlige fôrkontrollen. Den opphever samtidig alle direktivene som idag inneholder tilsvarende bestemmelser. Det medfører at EUs regelverk på dette området samles i en forordning.
Analyser og prøvetaking vil i framtida være dekket av kontrollforordningen artikkel 11. Metodene som er angitt skal brukes ved myndighetenes kontroll av de respektive analyseparametere. De stoffene det ikke finnes offisielle analysemetoder for, skal analyseres i henhold til internasjonalt aksepterte standarder.
Analyseforordningen omfatter i alt 31 ulike offisielle analysemetoder. Samtidig oppheves 18 tidligere direktiv som er vedtatt i perioden 1971 - 2003 og har vært gjeldende frem til nå. Forordningen trådte i kraft i EU 26. august 2009.
Vedlegg I - prøvetaking
Dette er en videreføring av bestemmelsene i direktiv 76/371/EØF. Prøvene skal tas av autorisert personale. Begrepene "prøvetatt enhet", "delprøve", "samleprøve", "redusert prøve" og "sluttprøve" er definert. Betegnelsene "batch" og "lot", som brukes som betegnelse på et parti av en vare, er ikke definert i denne forordningen. Men de er inntatt i den nye merkeforordningen, som ble vedtatt i Europaparlamentet 5. februar 2009.
Vedlegg II - generelle bestemmelser
Dette omhandler forbehandling av prøver, krav til apparatur og angivelse av resultater (analysebevis).
Vedlegg III - analyse av næringsstoffer som vann, råprotein, aminosyrer, trevler (kostfiber) mv.
Vann: Det er gitt en detaljert beskrivelse for nedtørking av ulike fôrmidler og fôrblandinger. Innhold av flyktige stoffer, som for eksempel organiske syrer, krever spesiell oppmerksomhet. Fôrvarer med høyt vanninnhold må gjennomgå en fortørking.
Råprotein: Analysen utføres i henhold til Kjeldahl-metoden.
Urea: Stoffet er vannløselig og bestemmes ved en spektrofotometrisk metode.
Flyktige nitrogenholdige baser: Disse kan bestemmes ved mikrodiffusjon (bestemmelsen av amoniakk), eller ved destillering, og det gjelder for eksempel fiskemel som har lavt innhold av urea.
Aminosyrer (unntatt tryptofan): Metoden baserer seg på kromatografi. Den gjør det mulig å bestemme både frie aminosyrer og totalinnholdet. Den skiller ikke mellom ulike salter av aminosyrer eller aminosyrer med både D- og L-form.
Tryptofan: Denne metoden er basert på High Performance Liquid Chromatography (HPLC-metoden) med fluorescens-deteksjon.
Fett og råoljer: Ekstraksjon kan enten gjøres direkte ved bruk av "light petroleum" eller etter en forutgående syrehydrolyse. Metoden avhenger av hvilke fôrmidler/blandinger som skal analyseres. Prøver av marine råvarer/fiskefôrblandinger gjennomgår syrebehandling før ekstraksjon.
Råtrevler: Metoden gjelder bestemmelse av fettfrie organiske stoffer som er uløselige i syrer/lut.
Sukker: Metoden omfatter bestemmelse av reduserende sukker og totalsukker i fôrblandinger.
Laktose (melkesukker):Denne metoden kan brukes for å bestemme laktosemengder over 0,5%.
Stivelse:Det angis en polarimetrisk metode som kan brukes ved kontroll av stivelse/høymolekylære stoffer i råvarer som er oppført i vedlegg A, punkt VII i direktiv 96/25/EØF. Det er listet opp 10 ulike fôrmidler (sukkerbetepulp, linsefrø, rapsfrø mv.), hvor det er kjent at metoden kan gi feil resultater. Det er nylig publisert en enzymatisk metode for analyse av disse i forordning(EF) nr. 2008/121. Denne metoden er gitt for å kunne klassifisere varer etter tollnomenklaturen. Dette faller dermed inn under området for tollunionen, og omfattes ikke av EØS-avtalen. Denne forordningen er derfor ikke tatt inn i EØS-avtalen og er dermed heller ikke gjeldende rett i Norge.
Råaske: Analysen skjer ved at prøven foraskes i en spesiell ovn ved 550 0C.
Bestemmelse av aske som er uløselig i saltsyre (HCl): Metoden brukes for å bestemme mineraler som er uløselige i HCl. Metoden er angivelig lite brukt.
Karbonater: Metoden kan brukes til å bestemme innholdet av karbonater i de fleste fôrvarer, men er lite brukt.
Totalfosfor: Dette er en fotometerisk metode, og den er spesielt egnet for produkter med lavt fosfôrinnhold.
Bestemmelse av klor fra klorid: Metoden gjør det mulig å bestemme løselig klor i vann, uttrykt som salt (NaCl). Den er spesielt aktuell ved analyse av fjørfefôr.
Vedlegg IV - analyse av godkjente tilsetningsstoffer (vitamin A og E, jern, kopper, sink og flere koksidiostatika)
Vitamin A: Metoden gjelder bestemmelse av vitamin A (retinol) i fôrvarer inkludert premikser. Bestemmelsen foregår ved "high performance liquid cromotography", HPLC-metoden, med fluorenscens-deteksjon.
Vitamin E: Denne metoden gjelder også fôrvarer og premikser. Innholdet av vitamin E uttrykkes som DL-alfa-tokoferol. RP-HPLC-metoden brukes for kvantiativ bestemmelse.
Mikromineralene jern (Fe), kopper (Cu), mangan (Mn) og sink (Zn): Materialet som skal analyseres løses opp i saltsyre (HCl). Bestemmelsen skjer ved atomabsorpsjon. Det gjøres oppmerksom på at jod (I) og kobolt (Co), som det er satt maksimale grenser for innhold av i fôrvarer, må analyseres etter egne metoder.
Halofuginone - Robenidine - Diclazuril: Dette er koksidiostatika som ikke er godkjente i Norge.
Lasalocid-Na: Bestemmelsen skjer ved HPLC-metoden med en spektrofluorimetrisk deteksjon. Påvisningsgrensen er angitt til 5 mg/kg og kvantifiseringsgrensen til 10 mg/kg. Dette betyr at metoden ikke er egnet til å analysere for krysskontaminering.
Vedlegg V - analyse av uønskede stoffer i fôr
Fritt og totalmengde av gossypol: Analysen er mest aktuell for bomullsfrø for påvisning av mengder som overstiger 20 mg/kg. Det arbeides med å forbedre metoden.
Dioksiner (PCDD/PCDF) og dioksinlignende PCB: Dette er en videreføring av kravene som er omtalt i direktiv 2002/70/EF. De toksiske ekvivalens faktorene (TEF) for beregning av innhold er uendret. Screeningmetoder (hurtigmetoder) kan brukes til kartlegging, men positive resultater må alltid bekreftes med andre analysemetoder.
Vedlegg VI - analyse av animalske bestanddeler fra pattedyr, fjørfe og fisk
Dette er en videreføring av kravene som er omtalt i direktiv 2003/126/EF, som avløste retningslinjene i direktiv 98/88/EF. Analysen utføres ved mikroskopi, hvor det identifiseres karakteristiske bestanddeler som muskelfibre og andre kjøttpartikler, brusk, ben, horn, hår, bust, blod, fjær, eggeskall, fiskeben og skjell. Av disse er analyse av benfraksjonen viktigst. Det undersøkes både en siktfraksjon og bunnsediment. Analyse av fett og oljer krever at prøvene gjennomgår en spesiell forbehandling.
Vedlegg VII - beregning av energiverdi i fôr til fjørfe
Direktiv 86/174/EØF fastsatte en felles EU-metode for angivelse av innholdet av energiinnholdet i fjørfefôr. Innholdet skal beregnes etter en angitt formel og uttrykkes i megajoule (MJ) omsettelig energi (ME)/kg fôr. Det finnes ingen felles formel for beregning av energiinnhold i fôrblandinger til andre dyrearter.
Vedlegg VIII - analyse for kontroll av forbudte tilsetningsstoffer
Metylbenzoquate og amprolium tilhører gruppen koksidiostatika. Olaqindox og carbadox var tidligere godkjente som vekstfremmende stoffer. Analysene baserer seg på "High Performance Liquid Chromatography", (HPLC- metoden) med UV-detektor.
Metylbenzoquate: Kvantifiseringsgrensen er på 1 mg/kg.
Olaquindox: Kvantifiseringsgrensen er på 5 mg/kg.
Amprolium: Påvisningsgrensen er 1 mg/kg, og mengden kan kvantifiseres ved 5 mg/kg.
Carbadox: Grensene for påvisning og kvantifisering er de samme som for amprolium.
Vedlegg IX - korrelasjonstabeller
Tabellene inneholder en oversikt over direktiver som blir opphevet og har henvisninger til bestemmelsene i den nye forordningen.
Merknader
Kontrollforordningen (EF) nr. 882/2004 artikkel 11 omhandler metoder for prøvetaking og analyser. Forordning (EF) nr. 152/2009 (analyseforordningen) er hjemlet i denne artikkelen.
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer. Endringen gjøres i vedlegg 11 i forskriften.
Direktivene 76/272/EØF og 92/95/EØF er opphevet. Det innebærer at tidligere angitt metode for analyse av aflatoksin ikke lenger skal følges.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
LabNett har på forespørsel fra Mattilsynet gitt kommentarer til forordning (EF) nr. 152/2009 om prøvetakings- og analysemetoder ved offentlig kontroll av fôr (analyseforordningen). LabNett uttaler at mange av metodene er helt greie å benytte, mens andre er lite anvendelige idag. Metodene som er angitt i analyseforordningen, skriver seg tilbake fra 1970 og fram til idag. For en del parametere finnes det ikke angitt metode i analyseforordningen. I disse tilfellene må det benyttes en alternativ metode. Alternative metoder LabNett benytter for analyse av fôrvarer i tilsynsøyemed, er alle godkjent av Mattilsynet.
Mattilsynet sier seg enig i LabNetts uttalelser. Stort sett er analysemetodene anvendelige. Det skal likevel bemerkes at sammenstillingen i analyseforordningen også innbefatter metoder som er mindre anvendelige, nettopp fordi de er gått ut på dato.
Vurdering
Mattilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel, men har merknader til noen av de angitte analysemetodene. Metoden for bestemmelse av lasalocid-natrium er lite egnet for analyse av krysskontaminering. Andre analysemetoder for påvisning av rester som skyldes krysskontaminering med koksidiostatika er vurdert av EFSA og burde tas i bruk.
Analyse av klor fra klorid synes lite aktuelt i praksis, bortsett fra til bruk ved fjørfefôr.Terminologien for prøvetaking bør samsvare med terminologien for mat.
Forordningen omhandler uttak av fôrprøver Mattilsynets personell eller andre kvalifiserte personer foretar for offentlig kontroll av fôrvarer. Videre omhandler den både forberedelse av prøver til analyse og analysemetoder som skal benyttes ved laboratoriene som utfører den offentlige kontrollen av fôrvarer, som er en del av Mattilsynets tilsyns- og overvåkingsprogram. Forordningen berører i så måte ikke næringene, verken fôrindustrien, oppdrettere av fisk eller andre akvatiske dyr, husdyrprodusenter eller kjæledyreiere.
Forordningen åpner for flere analysemetoder for enkelte parametere. Det gir laboratoriene valgmuligheter, og de kan benytte den mest hensiktsmessige metoden ut fra egne forhold. Finnes det bare en tillatt analysemetode, skal den følges. Forordningen innebærer bare mindre endringer i metodene for prøveforberedelse og analysemetodene som brukes i dag. Endringene vil derfor neppe føre til nevneverdige investeringer eller endringer i laboratorienes fôranalysearbeid. På noen områder finnes det imidlertid analysemetoder som er mer moderne og pålitelige, uten at disse er tillatt ved offentlig kontroll av fôrvarer. Dette er en ulempe for laboratoriene i deres arbeid for å være mest mulig effektive og konkurransedyktige på det åpne markedet. Bruk av nyere/mer egnede analysemetoder kan også medføre en sikrere påvisning av uønskede stoffer, tilsetningsstoffer eller andre bestanddeler i fôr. Det vil være nyttig for Mattilsynet i deres overvåking av fôrvarer for å sikre friske dyr og trygg mat.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Analyser:
Offentlige krav til analysemetoder for fôrvarer kom i 1970 ved direktiv 70/373/EØF. Det ble senere utvidet med fastsettelse av metoder for analyse av næringsstoffer, uønskede stoffer, vitaminer, mikromineraler mv. Arbeidet med revisjon av de fastsatte metodene startet i 2004, og saken er senere diskutert flere ganger.
Forslag til ny forordning ble diskutert på ekspertmøtet for analyser, CEMA, i september 2006 og i et påfølgende møte i Standing Committee on the Food Chain and Animal Health (SCFCAH), seksjon fôrvarer, straks etter. Senere er forslaget bare drøftet på SCFCAH-møtet i januar 2008 og stemt over i mars.
Prøvetaking:
Direktiv 76/371/EØF fastsatte de første krav til prøvetaking av fôr. Dette videreføres inntil videre i forordning (EF) nr. 152/2009. Kommisjonen har i flere år arbeidet med å lage utfyllende regler for prøvetaking av store partier (båtlaster) og stoffer som er ujevnt fordelt (mykotoksiner). Prøvetaking for GMO behandles som egen sak. Det finnes en egen CEN/ISO-standard om prøvetaking, men den omhandler heller ikke store partier.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter bestemmelser for prøvetaking, forberedelse av prøver til analyse og metoder for analyse av bestanddeler/innhold i fôrvarer ved den offentlige fôrkontrollen. Den opphever samtidig alle direktivene som idag inneholder tilsvarende bestemmelser. Det medfører at EUs regelverk på dette området samles i en forordning.
Analyser og prøvetaking vil i framtida være dekket av kontrollforordningen artikkel 11. Metodene som er angitt skal brukes ved myndighetenes kontroll av de respektive analyseparametere. De stoffene det ikke finnes offisielle analysemetoder for, skal analyseres i henhold til internasjonalt aksepterte standarder.
Analyseforordningen omfatter i alt 31 ulike offisielle analysemetoder. Samtidig oppheves 18 tidligere direktiv som er vedtatt i perioden 1971 - 2003 og har vært gjeldende frem til nå. Forordningen trådte i kraft i EU 26. august 2009.
Vedlegg I - prøvetaking
Dette er en videreføring av bestemmelsene i direktiv 76/371/EØF. Prøvene skal tas av autorisert personale. Begrepene "prøvetatt enhet", "delprøve", "samleprøve", "redusert prøve" og "sluttprøve" er definert. Betegnelsene "batch" og "lot", som brukes som betegnelse på et parti av en vare, er ikke definert i denne forordningen. Men de er inntatt i den nye merkeforordningen, som ble vedtatt i Europaparlamentet 5. februar 2009.
Vedlegg II - generelle bestemmelser
Dette omhandler forbehandling av prøver, krav til apparatur og angivelse av resultater (analysebevis).
Vedlegg III - analyse av næringsstoffer som vann, råprotein, aminosyrer, trevler (kostfiber) mv.
Vann: Det er gitt en detaljert beskrivelse for nedtørking av ulike fôrmidler og fôrblandinger. Innhold av flyktige stoffer, som for eksempel organiske syrer, krever spesiell oppmerksomhet. Fôrvarer med høyt vanninnhold må gjennomgå en fortørking.
Råprotein: Analysen utføres i henhold til Kjeldahl-metoden.
Urea: Stoffet er vannløselig og bestemmes ved en spektrofotometrisk metode.
Flyktige nitrogenholdige baser: Disse kan bestemmes ved mikrodiffusjon (bestemmelsen av amoniakk), eller ved destillering, og det gjelder for eksempel fiskemel som har lavt innhold av urea.
Aminosyrer (unntatt tryptofan): Metoden baserer seg på kromatografi. Den gjør det mulig å bestemme både frie aminosyrer og totalinnholdet. Den skiller ikke mellom ulike salter av aminosyrer eller aminosyrer med både D- og L-form.
Tryptofan: Denne metoden er basert på High Performance Liquid Chromatography (HPLC-metoden) med fluorescens-deteksjon.
Fett og råoljer: Ekstraksjon kan enten gjøres direkte ved bruk av "light petroleum" eller etter en forutgående syrehydrolyse. Metoden avhenger av hvilke fôrmidler/blandinger som skal analyseres. Prøver av marine råvarer/fiskefôrblandinger gjennomgår syrebehandling før ekstraksjon.
Råtrevler: Metoden gjelder bestemmelse av fettfrie organiske stoffer som er uløselige i syrer/lut.
Sukker: Metoden omfatter bestemmelse av reduserende sukker og totalsukker i fôrblandinger.
Laktose (melkesukker):Denne metoden kan brukes for å bestemme laktosemengder over 0,5%.
Stivelse:Det angis en polarimetrisk metode som kan brukes ved kontroll av stivelse/høymolekylære stoffer i råvarer som er oppført i vedlegg A, punkt VII i direktiv 96/25/EØF. Det er listet opp 10 ulike fôrmidler (sukkerbetepulp, linsefrø, rapsfrø mv.), hvor det er kjent at metoden kan gi feil resultater. Det er nylig publisert en enzymatisk metode for analyse av disse i forordning(EF) nr. 2008/121. Denne metoden er gitt for å kunne klassifisere varer etter tollnomenklaturen. Dette faller dermed inn under området for tollunionen, og omfattes ikke av EØS-avtalen. Denne forordningen er derfor ikke tatt inn i EØS-avtalen og er dermed heller ikke gjeldende rett i Norge.
Råaske: Analysen skjer ved at prøven foraskes i en spesiell ovn ved 550 0C.
Bestemmelse av aske som er uløselig i saltsyre (HCl): Metoden brukes for å bestemme mineraler som er uløselige i HCl. Metoden er angivelig lite brukt.
Karbonater: Metoden kan brukes til å bestemme innholdet av karbonater i de fleste fôrvarer, men er lite brukt.
Totalfosfor: Dette er en fotometerisk metode, og den er spesielt egnet for produkter med lavt fosfôrinnhold.
Bestemmelse av klor fra klorid: Metoden gjør det mulig å bestemme løselig klor i vann, uttrykt som salt (NaCl). Den er spesielt aktuell ved analyse av fjørfefôr.
Vedlegg IV - analyse av godkjente tilsetningsstoffer (vitamin A og E, jern, kopper, sink og flere koksidiostatika)
Vitamin A: Metoden gjelder bestemmelse av vitamin A (retinol) i fôrvarer inkludert premikser. Bestemmelsen foregår ved "high performance liquid cromotography", HPLC-metoden, med fluorenscens-deteksjon.
Vitamin E: Denne metoden gjelder også fôrvarer og premikser. Innholdet av vitamin E uttrykkes som DL-alfa-tokoferol. RP-HPLC-metoden brukes for kvantiativ bestemmelse.
Mikromineralene jern (Fe), kopper (Cu), mangan (Mn) og sink (Zn): Materialet som skal analyseres løses opp i saltsyre (HCl). Bestemmelsen skjer ved atomabsorpsjon. Det gjøres oppmerksom på at jod (I) og kobolt (Co), som det er satt maksimale grenser for innhold av i fôrvarer, må analyseres etter egne metoder.
Halofuginone - Robenidine - Diclazuril: Dette er koksidiostatika som ikke er godkjente i Norge.
Lasalocid-Na: Bestemmelsen skjer ved HPLC-metoden med en spektrofluorimetrisk deteksjon. Påvisningsgrensen er angitt til 5 mg/kg og kvantifiseringsgrensen til 10 mg/kg. Dette betyr at metoden ikke er egnet til å analysere for krysskontaminering.
Vedlegg V - analyse av uønskede stoffer i fôr
Fritt og totalmengde av gossypol: Analysen er mest aktuell for bomullsfrø for påvisning av mengder som overstiger 20 mg/kg. Det arbeides med å forbedre metoden.
Dioksiner (PCDD/PCDF) og dioksinlignende PCB: Dette er en videreføring av kravene som er omtalt i direktiv 2002/70/EF. De toksiske ekvivalens faktorene (TEF) for beregning av innhold er uendret. Screeningmetoder (hurtigmetoder) kan brukes til kartlegging, men positive resultater må alltid bekreftes med andre analysemetoder.
Vedlegg VI - analyse av animalske bestanddeler fra pattedyr, fjørfe og fisk
Dette er en videreføring av kravene som er omtalt i direktiv 2003/126/EF, som avløste retningslinjene i direktiv 98/88/EF. Analysen utføres ved mikroskopi, hvor det identifiseres karakteristiske bestanddeler som muskelfibre og andre kjøttpartikler, brusk, ben, horn, hår, bust, blod, fjær, eggeskall, fiskeben og skjell. Av disse er analyse av benfraksjonen viktigst. Det undersøkes både en siktfraksjon og bunnsediment. Analyse av fett og oljer krever at prøvene gjennomgår en spesiell forbehandling.
Vedlegg VII - beregning av energiverdi i fôr til fjørfe
Direktiv 86/174/EØF fastsatte en felles EU-metode for angivelse av innholdet av energiinnholdet i fjørfefôr. Innholdet skal beregnes etter en angitt formel og uttrykkes i megajoule (MJ) omsettelig energi (ME)/kg fôr. Det finnes ingen felles formel for beregning av energiinnhold i fôrblandinger til andre dyrearter.
Vedlegg VIII - analyse for kontroll av forbudte tilsetningsstoffer
Metylbenzoquate og amprolium tilhører gruppen koksidiostatika. Olaqindox og carbadox var tidligere godkjente som vekstfremmende stoffer. Analysene baserer seg på "High Performance Liquid Chromatography", (HPLC- metoden) med UV-detektor.
Metylbenzoquate: Kvantifiseringsgrensen er på 1 mg/kg.
Olaquindox: Kvantifiseringsgrensen er på 5 mg/kg.
Amprolium: Påvisningsgrensen er 1 mg/kg, og mengden kan kvantifiseres ved 5 mg/kg.
Carbadox: Grensene for påvisning og kvantifisering er de samme som for amprolium.
Vedlegg IX - korrelasjonstabeller
Tabellene inneholder en oversikt over direktiver som blir opphevet og har henvisninger til bestemmelsene i den nye forordningen.
Merknader
Kontrollforordningen (EF) nr. 882/2004 artikkel 11 omhandler metoder for prøvetaking og analyser. Forordning (EF) nr. 152/2009 (analyseforordningen) er hjemlet i denne artikkelen.
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer. Endringen gjøres i vedlegg 11 i forskriften.
Direktivene 76/272/EØF og 92/95/EØF er opphevet. Det innebærer at tidligere angitt metode for analyse av aflatoksin ikke lenger skal følges.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
LabNett har på forespørsel fra Mattilsynet gitt kommentarer til forordning (EF) nr. 152/2009 om prøvetakings- og analysemetoder ved offentlig kontroll av fôr (analyseforordningen). LabNett uttaler at mange av metodene er helt greie å benytte, mens andre er lite anvendelige idag. Metodene som er angitt i analyseforordningen, skriver seg tilbake fra 1970 og fram til idag. For en del parametere finnes det ikke angitt metode i analyseforordningen. I disse tilfellene må det benyttes en alternativ metode. Alternative metoder LabNett benytter for analyse av fôrvarer i tilsynsøyemed, er alle godkjent av Mattilsynet.
Mattilsynet sier seg enig i LabNetts uttalelser. Stort sett er analysemetodene anvendelige. Det skal likevel bemerkes at sammenstillingen i analyseforordningen også innbefatter metoder som er mindre anvendelige, nettopp fordi de er gått ut på dato.
Vurdering
Mattilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel, men har merknader til noen av de angitte analysemetodene. Metoden for bestemmelse av lasalocid-natrium er lite egnet for analyse av krysskontaminering. Andre analysemetoder for påvisning av rester som skyldes krysskontaminering med koksidiostatika er vurdert av EFSA og burde tas i bruk.
Analyse av klor fra klorid synes lite aktuelt i praksis, bortsett fra til bruk ved fjørfefôr.Terminologien for prøvetaking bør samsvare med terminologien for mat.
Forordningen omhandler uttak av fôrprøver Mattilsynets personell eller andre kvalifiserte personer foretar for offentlig kontroll av fôrvarer. Videre omhandler den både forberedelse av prøver til analyse og analysemetoder som skal benyttes ved laboratoriene som utfører den offentlige kontrollen av fôrvarer, som er en del av Mattilsynets tilsyns- og overvåkingsprogram. Forordningen berører i så måte ikke næringene, verken fôrindustrien, oppdrettere av fisk eller andre akvatiske dyr, husdyrprodusenter eller kjæledyreiere.
Forordningen åpner for flere analysemetoder for enkelte parametere. Det gir laboratoriene valgmuligheter, og de kan benytte den mest hensiktsmessige metoden ut fra egne forhold. Finnes det bare en tillatt analysemetode, skal den følges. Forordningen innebærer bare mindre endringer i metodene for prøveforberedelse og analysemetodene som brukes i dag. Endringene vil derfor neppe føre til nevneverdige investeringer eller endringer i laboratorienes fôranalysearbeid. På noen områder finnes det imidlertid analysemetoder som er mer moderne og pålitelige, uten at disse er tillatt ved offentlig kontroll av fôrvarer. Dette er en ulempe for laboratoriene i deres arbeid for å være mest mulig effektive og konkurransedyktige på det åpne markedet. Bruk av nyere/mer egnede analysemetoder kan også medføre en sikrere påvisning av uønskede stoffer, tilsetningsstoffer eller andre bestanddeler i fôr. Det vil være nyttig for Mattilsynet i deres overvåking av fôrvarer for å sikre friske dyr og trygg mat.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.