Rammeverk for maritim fysisk planlegging og integrert kystsoneforvaltning
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/89/EU av 23. juli 2014 om rammene for maritim fysisk planlegging
Directive 2014/89/EU of the European Parliament and of the Council of 23 July establishing a framework for maritime spatial planning
Europaparlaments- og rådsdirektiv publisert i EU-tidende 28.08.2014
Nærmere omtale
Red. anm.: I EU-tidende er direktivet ikke merket EØS-relevant.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 02.06.2014)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn
Kommisjonen la i mars 2013 fram et forslag om et rammeverk for marin arealplanlegging og integrert kystforvaltning, KOM(2013) 133. Begrunnelsen for forslaget er at det store og raskt voksende behovet for bruk av sjøområdene til ulike formål, som innretninger for fornybar energi, sjøtransport, fiskeriaktivitet, beskyttelse av økosystemer, turisme, innretninger for fiskeoppdrett samt ulike former for belastning på kystområdene, krever en helhetlig planleggings- og forvaltningstilnærming. En slik tilnærming har blitt utviklet gjennom den integrerte maritime politikken, særlig gjennom Direktiv 2008/56/EC (Havstrategidirektivet).
Det legges opp til prosedyrer for en økosystembasert tilnærming som skal se sektorinteresser i sammenheng og bidra til oppnåelse av målsettinger innenfor EUs energi-, transport- og fiskeripolitikk. Disse skal likeså bidra til god miljøtilstand og hindre forurensing, samtidig som det tas hensyn til klimatilpasning av kyst- og havområder.
Innholdet i forslaget
Hovedelementene i direktivforslaget er:
• Hvert medlemsland skal utarbeide marin(e) arealplan(er) og integrert(e) kystsonestrategi(er) som skal revideres minst hvert 6. år. Disse skal være koordinerte, om ikke integrert i et felles dokument. De skal utformes på måter som tillater samarbeid mellom medlemsland og mellom myndigheter og sektorinteresser. Planene skal også dekke samarbeid med tredjeland som har myndighet over tilstøtende kyst- og havområder.
• De marine arealplanene skal dekke bl.a. energi-infrastruktur, transportruter til sjøs, kabler, fiskeområder, akvakulturanlegg og verneområder.
• Strategiene for integrert kystsoneforvaltning skal bl.a. inneholde en sammenstilling og vurdering av ulike sektoraktiviteter (energi, industri og landbruk, fisk og akvakultur, naturlandskap, klimatiltak), samt se sammenheng mellom landbasert og maritim virksomhet.
• Planene og strategiene skal sikre bevaring, beskyttelse og forbedring av miljøet samt forsiktig og fornuftig bruk av naturressurser, spesielt med sikte på å oppnå gode miljømessige forhold, stanse tap av naturmangfold og forringelse av ekosystemer og redusere risiko for marin forurensning.
• Landene skal samle grunnlagsdata og bidra til informasjonsutveksling samt rapportere til kommisjonen om gjennomføring av direktivet.
• For å sikre en enhetlig oppfølging skal kommisjonen kunne vedta gjennomføringsrettsakter knyttet til innhenting og forvalting av data, rapportering, overvåking og revisjon, grensekryssende samarbeid, offentlige konsultasjoner osv.
Kommisjonen overlater til landene å utforme og bestemme innhold i planene og strategiene, samt foreta avveiningen mellom ulike sektorers bruk av arealer. Det gis uttrykk for en viss fleksibilitet ved at planer og strategier under gitte forutsetninger skal kunne bygges på allerede eksisterende mekanismer og prosedyrer i landene. Det er også en intensjon om, så langt som mulig, å basere rapporteringskrav på informasjon som landene allerede plikter å gjøre tilgjengelig under andre EU-rettsakter, for eksempel havstrategidirektivet.
Merknader
En rekke av medlemsstatene har innvendt til forslaget at det griper inn i deres selvstendige rett til arealplanlegging (town and country planning/land use planning/spatial planning), i dette tilfelle forvaltning av kystsonen, noe som ikke anses som et fellesskapsanliggende. Saken var til behandling i Europa-parlamentet den 12. desember 2013, men en lykkes ikke her å komme til enighet. Etter uformelle forhandlinger har nå Kommisjonen, Parlamentet og Rådet kommet til enighet om at direktivet ikke skal omfatte forvaltning av kystsonen ("integrated coastal management"), men kun planlegging av havområdene ("maritime spatial planning"), jf Information Note 8491/14 av 29.4.14. Dette kompromisset ble tiltrådt av Parlamentet 17.4.14, og saken sendt til Rådet for endelig behandling der.
Vurdering
Direktivet tar sikte på å gi bestemmelser som på mange måter allerede er innført som praksis i Norge gjennom systemet for økosystembaserte helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Disse foreligger allerede for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak. Når den endelige teksten til direktiv foreligger vil det være nødvendig å vurdere om det skal innlemmes i EØS-avtalen.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet, før det skal oversendes til Parlamentet for endelig vedtak.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 02.06.2014)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn
Kommisjonen la i mars 2013 fram et forslag om et rammeverk for marin arealplanlegging og integrert kystforvaltning, KOM(2013) 133. Begrunnelsen for forslaget er at det store og raskt voksende behovet for bruk av sjøområdene til ulike formål, som innretninger for fornybar energi, sjøtransport, fiskeriaktivitet, beskyttelse av økosystemer, turisme, innretninger for fiskeoppdrett samt ulike former for belastning på kystområdene, krever en helhetlig planleggings- og forvaltningstilnærming. En slik tilnærming har blitt utviklet gjennom den integrerte maritime politikken, særlig gjennom Direktiv 2008/56/EC (Havstrategidirektivet).
Det legges opp til prosedyrer for en økosystembasert tilnærming som skal se sektorinteresser i sammenheng og bidra til oppnåelse av målsettinger innenfor EUs energi-, transport- og fiskeripolitikk. Disse skal likeså bidra til god miljøtilstand og hindre forurensing, samtidig som det tas hensyn til klimatilpasning av kyst- og havområder.
Innholdet i forslaget
Hovedelementene i direktivforslaget er:
• Hvert medlemsland skal utarbeide marin(e) arealplan(er) og integrert(e) kystsonestrategi(er) som skal revideres minst hvert 6. år. Disse skal være koordinerte, om ikke integrert i et felles dokument. De skal utformes på måter som tillater samarbeid mellom medlemsland og mellom myndigheter og sektorinteresser. Planene skal også dekke samarbeid med tredjeland som har myndighet over tilstøtende kyst- og havområder.
• De marine arealplanene skal dekke bl.a. energi-infrastruktur, transportruter til sjøs, kabler, fiskeområder, akvakulturanlegg og verneområder.
• Strategiene for integrert kystsoneforvaltning skal bl.a. inneholde en sammenstilling og vurdering av ulike sektoraktiviteter (energi, industri og landbruk, fisk og akvakultur, naturlandskap, klimatiltak), samt se sammenheng mellom landbasert og maritim virksomhet.
• Planene og strategiene skal sikre bevaring, beskyttelse og forbedring av miljøet samt forsiktig og fornuftig bruk av naturressurser, spesielt med sikte på å oppnå gode miljømessige forhold, stanse tap av naturmangfold og forringelse av ekosystemer og redusere risiko for marin forurensning.
• Landene skal samle grunnlagsdata og bidra til informasjonsutveksling samt rapportere til kommisjonen om gjennomføring av direktivet.
• For å sikre en enhetlig oppfølging skal kommisjonen kunne vedta gjennomføringsrettsakter knyttet til innhenting og forvalting av data, rapportering, overvåking og revisjon, grensekryssende samarbeid, offentlige konsultasjoner osv.
Kommisjonen overlater til landene å utforme og bestemme innhold i planene og strategiene, samt foreta avveiningen mellom ulike sektorers bruk av arealer. Det gis uttrykk for en viss fleksibilitet ved at planer og strategier under gitte forutsetninger skal kunne bygges på allerede eksisterende mekanismer og prosedyrer i landene. Det er også en intensjon om, så langt som mulig, å basere rapporteringskrav på informasjon som landene allerede plikter å gjøre tilgjengelig under andre EU-rettsakter, for eksempel havstrategidirektivet.
Merknader
En rekke av medlemsstatene har innvendt til forslaget at det griper inn i deres selvstendige rett til arealplanlegging (town and country planning/land use planning/spatial planning), i dette tilfelle forvaltning av kystsonen, noe som ikke anses som et fellesskapsanliggende. Saken var til behandling i Europa-parlamentet den 12. desember 2013, men en lykkes ikke her å komme til enighet. Etter uformelle forhandlinger har nå Kommisjonen, Parlamentet og Rådet kommet til enighet om at direktivet ikke skal omfatte forvaltning av kystsonen ("integrated coastal management"), men kun planlegging av havområdene ("maritime spatial planning"), jf Information Note 8491/14 av 29.4.14. Dette kompromisset ble tiltrådt av Parlamentet 17.4.14, og saken sendt til Rådet for endelig behandling der.
Vurdering
Direktivet tar sikte på å gi bestemmelser som på mange måter allerede er innført som praksis i Norge gjennom systemet for økosystembaserte helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Disse foreligger allerede for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak. Når den endelige teksten til direktiv foreligger vil det være nødvendig å vurdere om det skal innlemmes i EØS-avtalen.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet, før det skal oversendes til Parlamentet for endelig vedtak.