(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.10.2025)

Sammendrag av innhold

Gjennom klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etablerer EU et system for handel med klimakvoter. Systemet omfatter utslipp av klimagasser fra industri, petroleum, kraftproduksjon og luftfart. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra aktivitetene som omfattes. Utslippstaket fungerer ved at det utstedes et begrenset antall kvoter som de kvotepliktige trenger for å kunne slippe ut klimagasser.

Kvotene i systemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige aktørene. Hovedregelen er at kvotene auksjoneres til høystbydende, men det er også en betydelig andel vederlagsfri tildeling. 

Hver medlemsstat er ansvarlig for å administrere visse oppgaver opp mot kvotepliktige virksomheter og luftfartsøysoperatører, blant annet tildeling av vederlagsfrie kvoter og innlevering av kvoter til oppgjør. 

Gjennom kommisjonsbeslutning 2005/381/EF ble det opprettet et detaljert spørreskjema som medlemsstatene skal fylle ut og sende til Kommisjonen hvert år, jf. artikkel 21(1) i EUs klimakvotedirektiv. 

Rettsakten er sentral for driften av EUs kvotesystem fordi den gjør det mulig for Kommisjonen å sammenstille informasjon om hvordan systemet fungerer i praksis. 

Kvotesystemet har blitt videreutviklet i den senere tid. Gjennom direktiv (EU) 2023/959 ble for eksempel klimakvotesystemet utvidet til å omfatte skipsfart. Regelverket om overvåking og rapportering av kvotepliktige utslipp (forordning 2018/2066) er også utvidet til å omfatte flere aktiviteter, blant annet flere fornybare og lavkarbon-drivstoff, CO2 som bindes permanent i produkter og ikke-CO2-effekter fra luftfart. Reglene om tildeling av vederlagsfrie klimakvoter er også endret.

På denne bakgrunn har det vært nødvendig å oppdatere spørreskjemaet, slik at medlemsstatene sender relevant informasjon til Kommisjonen. I oppdateringen av spørreskjemaet er det tatt hensyn til erfaringer medlemsstatene  og Kommisjonen har opparbeidet seg, med sikte på å forenkle rapporteringen og redusere de administrative byrdene. Det skal for eksempel ikke sendes inn informasjon som Kommisjonen allerede har tilgang til gjennom andre kanaler. 

De vedtatte endringene i rettsakten har vært behandlet i Kommisjonens klimakomité (Climate Change Committee), der medlemsstatene er representert og der Norge deltar med tale og forslagsrett.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten ilegger ikke byrder på de kvotepliktige virksomhetene og har ikke økonomiske konsekvenser for staten.

Rettsakten innebærer administrative byrder for Miljødirektoratet, i forbindelse med den årlige rapporteringen til Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles under hurtigprosedyren, og har følgelig ikke vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. 

Vurdering

Rettsakten endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 5. juni 2025 og publisert i EUs Official Journal den 24. juni 2025.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.