Kommisjonsforordning (EU) 2025/1988 av 2. oktober 2025 om endring av vedlegg XVII til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1907/2006 med hensyn til per- og polyfluoralkylstoffer i brannskum
REACH-forordningen om kjemikalier: endringsbestemmelser om per- og polyfluoralkylstoffer i brannskum
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 3.10.2025 med pressemelding
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 7.5.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.10.2025)
Beskrivelse
Sammendrag av innhold:
Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer med høyt innhold av fluor, som det er anslått at det finnes mer enn ti tusen ulike forbindelser av. PFAS er miljøgifter og blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Stoffene er svært stabile og brytes i liten grad ned i miljøet og blir derfor værende i miljøet i veldig lang tid og kalles gjerne "forever chemicals". Samtidig kan stoffene hope seg opp i organismer og noen er mobile i vannmiljøet. Det fører til at mennesker kan få i seg disse stoffene via mat og drikkevann. Flere av PFASene har blitt funnet å ha negative effekter på helse og miljø. Norge har et nasjonalt mål om å redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø.
Brannslukningsskum med PFAS (PFAS-holdig brannskum) er spesielt egnet til å slukke branner i flytende brennstoff som oljer, alkohol mv. PFAS-holdig brannskum anvendes av industrielle virksomheter (bl.a. olje og gass), flyplasser, skipsfart, forsvaret, brannetater og på brannøvingssteder. Bruk av PFAS-holdig brannskum er den største kilden for utslipp av PFAS til miljøet og har ført til forurensing av jord og drikkevann. Opprydding av forurensninger er teknisk vanskelig og svært kostbart.
Noen undergrupper av PFAS, som PFOS og PFOA, er allerede forbudt i brannskum, og det er fare for at disse stoffene erstattes med andre problematiske PFASer i brannskum.
Hovedtrekkene i restriksjonen er:
- Generelt forbud mot omsetning og bruk av brannskum med PFAS i konsentrasjon lik eller mer enn 1 mg/L, med en overgangsperiode på fem år. Flere sektorer og bruksområder har egne overgangsordninger, ned til ett år og opp til 10 år (se detaljer under andre opplysniger). Den første bestemmelsen som begynener å gjelde er forbud mot omsetning av bærbare slukningsapparater, fra 23. oktober 2026.
- For å begrense PFAS-utslipp i de lengste overgangsperiodene må virksomheter redusere utslipp til miljøet så mye som mulig, blant annet ved å samle opp ubrukt brannskum, avfall og avløpsvann, og sørge for korrekt håndtering. De skal også ha en handlingsplan som beskriver bruk, oppsamling, rengjøring og overgang til fluorfrie alternativer. For fastmontert brannslukkingsutstyr som er rengjort, gjelder en midlertidig grenseverdi på 50 mg/L. Hensikten er å unngå at utstyr må kasseres på grunn av rester av gammelt fluorholdig skum. Brannskum, avfall og avløpsvann som inneholder mer enn 1 mg/L PFAS skal merkes tydelig.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger skjer ved endringer i denne forskriften. Dette gjelder også endringer i forordninger som tilhører Reach, som gebyrforordningen til Reach.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Denne rettsakten innebærer og vil medføre, både nytte og kostnader. Restriksjonsforslaget er utviklet for å begrense bruk og omsetning av PFAS i brannskum i konsentrasjoner ≥ 1 mg/L. Dette vil ha konsekvenser for næringslivet som må omstille seg til bruk av andre stoffer eller teknologier. EU har valgt lange overgangsperioder for å sikre at brannsikkerheten opprettholdes mens sektorer med kritiske behov får tid til å utvikle, teste og implementere fluorfrie alternativer. Det er allerede fluorfrie brannskum tilgjengelige og i bruk for mange anvendelser.
Samfunnets kostnader uten en regulering er vurdert til å overstige kostnadene ved å innføre en restriksjon for PFAS i brannskum. Høye samfunnsøkonomiske kostnader følger av stoffenes persistens og lange levetid i miljøet.
Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa.
De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer på det europeiske markedet. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.
Echas komité for risikovurdering (Rac) og den sosioøkonomiske komiteen (Seac) har vurdert restriksjonsforslaget. Rac konkluderer med at bruk av PFAS i brannskum medfører en risiko for menneskers helse og for miljøet. Seac konkluderer med at restriksjonen er det mest hensiktsmessige tiltaket i EU/EØS-området for å regulere risikoen stoffgruppen medfører på en proporsjonal måte.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren og er derfor ikke behandlet i spesialutvalg. Dokumenter om endringer i Reach-regelverket legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet.
Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i Europakommisjonen og kjemikaliebyrået Echa. Forslaget har vært på en internasjonal høring hos Echa, og norske aktører hadde anledning til å kommentere i den forbindelsen.
I forbindelse med den norske gjennomføringshøringen kom det innspill fra Naturvernforbudet, som støtter forbudet, men mener at overgangsperiodene på fem og ti år er for lange, og at en kortere periode på 18 måneder bør gjelde for alle sektorer på grunn av den alvorlige helserisikoen. Dette er sammenfallende med norske myndigheters syn (se under vurdering)
Vurdering
Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.
PFAS står på den norske prioritetslista og reguleringen er viktig for å oppnå norske miljømål.
Norge er positive til reguleringen, men vi hadde foretrukket kortere overgangsperioder for flere bruksområder. I Norge har både sivile flyplasser, offshore installasjoner og noen landbaserte olje- og gassraffinerier innført fluorfrie skum, så det finnes produkter på markedet i tilstrekkelige mengder for formålet. Det er en risiko for at 10 års overgangsperiode for disse bruksområdene kan bremse substitusjonsprosessen til fluorfrie alternativer.
Andre opplysninger
Overgangsordninger for restriksjonen:
- 23. oktober 2026: bærbare slukningsapparater (omsetning)
- 23. april 2027: alkoholbestandig skum i bærbare slukningsapparater (omsetning), brannøvelser og testing (bruk, funksjonell testing av utstyr er fortsatt tillatt, forutsatt at det ikke medfører utslipp til miljø), offentlig brannvesen (bruk, unntak for slukning av storindustribranner)
- 23. oktober 2030: generell overgangsperiode – gjelder bruksområder som ikke er nevnt spesifikt (omsetning og bruk)
- 31. desember 2030: bærbare slukningsapparater (bruk)
- 23. oktober 2035 (omsetning og bruk): storindustri (unntatt sivil luftfart og militære anlegg), offshoreinstallasjoner og olje-/gassplattformer, militære fartøy, sivile skip med brannskum tatt i bruk før regelverket trådte i kraft
Status
Europakommisjonen vedtok forslag til restriksjon 2. oktober 2025.
Restriksjonsforslaget fikk flertall i Reach-komiteen 29. april 2025 og var på gjennomlesing hos EUs råd og parlament til 6. august.
Echa hadde forslaget på offentlig høring i perioden 23. mars – 23. september 2022. Endelig Rac- og Seac-opinion ble ferdigstilt 7. juni 2023.