BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.6.2017)

Sammendrag av innhold
Formålet med Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 98/2013 om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver er å begrense privatpersoners tilgang til utgangsstoffer som kan benyttes til å lage hjemmelagde bomber, og å sørge for rapportering av mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri av slike stoffer gjennom hele omsetningskjeden. Det er to vedlegg til forordningen. Vedlegg I lister opp stoffer som, som en hovedregel, ikke skal være tilgjengelig for privatpersoner. Vedlegg II lister opp stoffer som ikke er forbudt for privatpersoner, men som, i likhet med stoffene i vedlegg I, er underlagt en meldeplikt ved mistenkelige transaksjoner, svinn og tyveri.

For å kunne ta høyde for utviklingen med hensyn til misbruk av kjemiske stoffer som kan brukes til å lage bomber, legger forordning (EU) nr. 98/2013 opp til at det ved behov, kan legges til nye stoffer i vedlegg I og II.

Ved Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/214 legges aluminiumpulver til listen over stoffer i vedlegg II.

Medlemsstatene har vist at aluminiumpulver har blitt brukt og ervervet til fremstilling av hjemmelagde eksplosiver i Europa. Markedsføring og bruk av aluminiumpulver er på nåværende tidspunkt ikke harmoniseret på EU-nivå. Minst én medlemsstat begrenser imidlertid allerede allemenhetens tilgang til stoffet, og Verdens tollorganisasjon overvåker forsendelser av aluminiumpulver på verdensbasis for å identifisere tilfeller av ulovlig handel med sikte på fremstilling av improviserte utgangsstoffer for eksplosiver.

Det er nødvendig med økt kontroll slik at nasjonale myndigheter kan forhindre og avsløre mulig ulovlig bruk av aluminiumpulver som utgangsstoff for eksplosiver, og det er vurdert at det kan oppnås gjennom rapporteringsmekanismen som er etablert i henhold til forordning (EU) nr. 98/2013.

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten
Basisrettsakten, forordning (EU) nr. 98/2013, er hjemlet i traktatens artikkel 114.

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området
Forordning (EU) nr. 98/2013 er gjennomført i norsk rett i forskrift 2. juni 2015 nr. 588 om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver. Se også eget EØS-notat om forordning (EU) nr. 98/2013.

Rettslige konsekvenser
For å gjennomføre Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/214 må det gjøres en mindre endring i forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver, ved at aluminiumpulver legges til listen over stoffer som det skal rapporteres om ved mistenkelige transaksjoner.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/214 i norsk rett antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for norske myndigheter og virksomheter.

Europakommisjonen gjennomførte i 2016 en spørreundersøkelse i medlemslandene, utvalgte bedrifter og bransjeorganisasjoner om gjennomføringen av forordning (EU) nr. 98/2013, inkludert kostnader, erfaringer, "security gaps", antall mistenkelige transaksjoner og behov for endringer. Undersøkelsen viste at det å legge til aluminiumpulver til forordningens vedlegg II ble vurdert til å ha liten eller ingen betydning for privatpersoner, da stoffet har liten legitim bruk. Å legge alumimiumspulver til listen i vedlegg II vil også ha svært begrensede konsekvenser for bransjen, da stoffet fortsatt kan selges til privatpersoner.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er omfattet av hurtigprosedyren og er ikke behandlet i Spesialutvalget for samfunnssikkerhet.

Vurdering
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2017/214 ble vedattt 30. november 2016 og ble publisert i Official Journal 9. februar 2017. Rettsakten trådte i kraft i EU 1. mars 2017.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap deltar i Europakommisjonens Standing Committee on Precursors.