Registre over lisenser og supplerende sertifikater til lokomotivførere
Kommisjonsvedtak 2010/17/EF av 29. oktober 2009 om vedtakelse av grunnleggende parametrer for registre over lokomotivførerbeviser og tilleggssertifikater i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF
Commission Decision 2010/17/EC of 29 October 2009 on the adoption of basic parameters for registers of train driving licences and complementary certificates provided for under Directive 2007/59/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 1.11.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.11.2011)
Sammendrag av innhold
Vedtaket er fastsatt i henhold til artikkel 22 nr. 4 i direktiv 2007/59/EF (lokomotivførerdirektivet), som ble implementert i norsk rett i 2009. Artikkel 1 slår fast at de grunnleggende parametrene for nasjonale registre for førerbevis fremgår av vedlegg I. Artikkel 2 slår fast at de grunnleggende parametrene for registre for sertifikater fremgår av vedlegg II. Artikkel 3 krever at Det europeiske jernbanebyrået (ERA) innen to år etter at vedtaket trer i kraft skal gjennomføre en analyse av hensiktsmessigheten i å innføre et felles verktøy for å gjøre det enklere å utveksle opplysninger mellom ansvarlige myndigheter, jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere i EØS. Artikkel 4 krever at medlemsstatene innen ett år etter at vedtaket trer i kraft skal underrette Kommisjonen og øvrige medlemsstater om hvilket organ som skal utstede førerbevis i henhold til artikkel 19 nr. 1 bokstav a) og hvilket organ som skal føre og oppdatere førerbevisregisteret i henhold til artikkel 19 nr. 1 bokstav f) i lokomotivførerregisteret. Vedtaket er rettet mot medlemsstatene, jf. artikkel 5.
Til orientering kan opplyses at selve lokførerdirektivet ble vedtatt for å påse at det i utgangspunktet blir satt felles minimumssikkerhetskrav til lokførere i hele Europa, noe som er viktig i et liberalisert jernbanemarked med transport over landegrensene.
Merknader
Artikkel 22 nr. 4 i lokomotivførerdirektivet krever at Kommisjonen skulle vedta disse grunnleggende parametrene innen 4. desember 2008. Flere av bestemmelsene som knyttet seg til ikrafttredelsen av og overgangsordninger i lokomotivførerdirektivet var avhengig av datoen for når disse parametrene ble vedtatt. Dette går igjen i forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften), se § 31 annet ledd. Da det var viktig å ha samme ikrafttredelsesdato for førerforskriften i Norge som i resten av EØS innførte Statens jernbanetilsyn vedleggene i vedtaket som nasjonale regler 13. oktober 2011, etter å ha hatt forslaget på høring. Det var da bare nødvedig å gjennomføre vedtaket i EØS-komiteen i form av en meddelelse til Lovtidend om at hjemmelsfeltet i forskriften skulle vise til EØS-avtalen vedlegg XIII nummer 42ga, der vedtaket er tatt inn. Dette ble gjort 28. oktober 2011.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn har deltatt i ERAs arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til lister over parametrene i vedlegg I og II til vedtaket. Her har det også deltatt representanter for de europeiske interesseorganisasjonene for jernbaneforetak og førere. Statens jernbanetilsyn har hatt på høring forskriftsendringene som gjennomfører vedtaket, uten at det har kommet inn merknader for disse endringene. ERA arbeider for tiden med den analysen som er påkrevd gjennomført etter artikkel 3 om et felles verktøy som kan gjøre informasjonsutveksling mellom registrene til de nasjonale sikkerhetsmyndighetene og jernbanevirksomhetene. Et slikt verktøy kan gjøre det enklere å utlevere nødvendige opplysninger om gyldigheten av førerbevis og sertifikater.
Vurdering
Administrative og økonomiske konsekvenser (kost/nyttevurdering)
Det følger av lokomotivførerdirektivet, som er implementert i norsk rett gjennom førerforskriften, at det skal opprettes et register over førerbevis og sertifikater, jf. artikkel 22 nr. 1 og 2. Det er angitt i direktivet i hovedsak hvilke opplysninger registrene skal inneholde. Alle opplysningene (parametrene) er nødvendige for å oppfylle krav som stilles i lokomotivførerdirektivet. Det er derfor ikke noen nye plikter som påløper etter vedtaket, kun en nærmere presisering av hvordan plikter som følger av lokførerdirektivet skal kunne oppfylles. Vedtaket i seg selv vil dermed ikke påføre noen kostnader utover det som er forutsatt ved gjennomføringen av lokomotivførerdirektivet.
Artikkel 3 i vedtaket krever at det gjennomføres en egen utredning over hensiktsmessigheten av å innføre felles elektroniske verktøy for å legge til rette for elektronisk informasjonsflyt mellom nasjonale myndigheter, jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere (innenfor rammene av direktivet og lovgivning ellers). Det er derfor ikke nødvendig å ta eventuelle kostnader som påløper pga artikkel 3 med i vurderingen her.
Jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere må føre register over sine tilknyttede førere. Det er i dag krav til tilsvarende registre i autorisasjonsforskriften kapittel 4, men dette kapitlet har hittil ikke blitt satt i kraft. Det forutsettes uansett i dagens jernbanelovgivning at jernbanevirksomhetene gjennom sitt sikkerhetsstyringssystem fører registre over deres tilknyttede førere. Jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere må gjøre tilpasninger i sine eksisterende registre, alternativt utvikle nye registre, for at kravene som direktivet og vedtaket setter til innhold og dataformat skal være oppfylt. Kostnadene for den enkelte virksomhet avhenger av kompleksiteten i dagens systemer og hvilke endringer som må foretas. I forbindelse med høringen som ble gjennomført sommeren 2011 om endringer i førerforskriften som ble gjennomført av Statens jernbanetilsyn kom det ikke inn noen merknader som tilsa at det ville påløpe noen vesentlige kostnader eller administrative byrder for jernbaneforetak eller infrastrukturforvalter som en følge av kravet til sertifikatregister.
Det er etter førerforskriften § 25 Statens jernbanetilsyn som skal føre register over førerbevis i Norge. Da det ikke finnes noe slikt register i dag, må det utvikles et nytt register. Statens jernbanetilsyn avventer imidlertid ERAs konklusjoner om et felles verktøy som nevnt i artikkel 3, da det kan medføre at det utvikles et standard europeisk førerbevisregister av ERA. Dette vil redusere kostnadene for Statens jernbanetilsyn vesentlig. I mellomtiden vil Statens jernbanetilsyn føre et midlertidig register. Finansdepartementet har tidligere påpekt at dersom man velger å ikke gebyrfinansiere førerbevisene, legger FIN til grunn at de evt. økte kostnadene knyttet til å etterleve de nye parametrene dekkes innenfor virksomhetens gjeldende budsjettrammer.
Vedtaket er EØS-relevant, akseptabelt for Norge og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i førerforskriften.
Status
Vedtaket er fastsatt av Kommisjonen 29. oktober 2009, og publisert i EU-tidende 13. januar 2010, og er rettet mot medlemsstatene.
Implementeringen av vedtaket er knyttet til fristene i lokomotivførerdirektivet for opprettelse av førerbevis- og sertifikatregister. Artikkel 37 nr. 1 krever at registrene skal innføres innen to år etter vedtakelsen av de grunnleggende parameterne for registrene omhandlet i artikkel 22 nr. 4, dvs. innen 29. oktober 2011.
Vedtaket er tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 21. oktober 2011 med virkning fra 1. november 2011. Det er gjennomført i norsk rett gjennom en endring av førerforskriften.
Sammendrag av innhold
Vedtaket er fastsatt i henhold til artikkel 22 nr. 4 i direktiv 2007/59/EF (lokomotivførerdirektivet), som ble implementert i norsk rett i 2009. Artikkel 1 slår fast at de grunnleggende parametrene for nasjonale registre for førerbevis fremgår av vedlegg I. Artikkel 2 slår fast at de grunnleggende parametrene for registre for sertifikater fremgår av vedlegg II. Artikkel 3 krever at Det europeiske jernbanebyrået (ERA) innen to år etter at vedtaket trer i kraft skal gjennomføre en analyse av hensiktsmessigheten i å innføre et felles verktøy for å gjøre det enklere å utveksle opplysninger mellom ansvarlige myndigheter, jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere i EØS. Artikkel 4 krever at medlemsstatene innen ett år etter at vedtaket trer i kraft skal underrette Kommisjonen og øvrige medlemsstater om hvilket organ som skal utstede førerbevis i henhold til artikkel 19 nr. 1 bokstav a) og hvilket organ som skal føre og oppdatere førerbevisregisteret i henhold til artikkel 19 nr. 1 bokstav f) i lokomotivførerregisteret. Vedtaket er rettet mot medlemsstatene, jf. artikkel 5.
Til orientering kan opplyses at selve lokførerdirektivet ble vedtatt for å påse at det i utgangspunktet blir satt felles minimumssikkerhetskrav til lokførere i hele Europa, noe som er viktig i et liberalisert jernbanemarked med transport over landegrensene.
Merknader
Artikkel 22 nr. 4 i lokomotivførerdirektivet krever at Kommisjonen skulle vedta disse grunnleggende parametrene innen 4. desember 2008. Flere av bestemmelsene som knyttet seg til ikrafttredelsen av og overgangsordninger i lokomotivførerdirektivet var avhengig av datoen for når disse parametrene ble vedtatt. Dette går igjen i forskrift 27. november 2009 nr. 1414 om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften), se § 31 annet ledd. Da det var viktig å ha samme ikrafttredelsesdato for førerforskriften i Norge som i resten av EØS innførte Statens jernbanetilsyn vedleggene i vedtaket som nasjonale regler 13. oktober 2011, etter å ha hatt forslaget på høring. Det var da bare nødvedig å gjennomføre vedtaket i EØS-komiteen i form av en meddelelse til Lovtidend om at hjemmelsfeltet i forskriften skulle vise til EØS-avtalen vedlegg XIII nummer 42ga, der vedtaket er tatt inn. Dette ble gjort 28. oktober 2011.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn har deltatt i ERAs arbeidsgruppe som utarbeidet forslag til lister over parametrene i vedlegg I og II til vedtaket. Her har det også deltatt representanter for de europeiske interesseorganisasjonene for jernbaneforetak og førere. Statens jernbanetilsyn har hatt på høring forskriftsendringene som gjennomfører vedtaket, uten at det har kommet inn merknader for disse endringene. ERA arbeider for tiden med den analysen som er påkrevd gjennomført etter artikkel 3 om et felles verktøy som kan gjøre informasjonsutveksling mellom registrene til de nasjonale sikkerhetsmyndighetene og jernbanevirksomhetene. Et slikt verktøy kan gjøre det enklere å utlevere nødvendige opplysninger om gyldigheten av førerbevis og sertifikater.
Vurdering
Administrative og økonomiske konsekvenser (kost/nyttevurdering)
Det følger av lokomotivførerdirektivet, som er implementert i norsk rett gjennom førerforskriften, at det skal opprettes et register over førerbevis og sertifikater, jf. artikkel 22 nr. 1 og 2. Det er angitt i direktivet i hovedsak hvilke opplysninger registrene skal inneholde. Alle opplysningene (parametrene) er nødvendige for å oppfylle krav som stilles i lokomotivførerdirektivet. Det er derfor ikke noen nye plikter som påløper etter vedtaket, kun en nærmere presisering av hvordan plikter som følger av lokførerdirektivet skal kunne oppfylles. Vedtaket i seg selv vil dermed ikke påføre noen kostnader utover det som er forutsatt ved gjennomføringen av lokomotivførerdirektivet.
Artikkel 3 i vedtaket krever at det gjennomføres en egen utredning over hensiktsmessigheten av å innføre felles elektroniske verktøy for å legge til rette for elektronisk informasjonsflyt mellom nasjonale myndigheter, jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere (innenfor rammene av direktivet og lovgivning ellers). Det er derfor ikke nødvendig å ta eventuelle kostnader som påløper pga artikkel 3 med i vurderingen her.
Jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere må føre register over sine tilknyttede førere. Det er i dag krav til tilsvarende registre i autorisasjonsforskriften kapittel 4, men dette kapitlet har hittil ikke blitt satt i kraft. Det forutsettes uansett i dagens jernbanelovgivning at jernbanevirksomhetene gjennom sitt sikkerhetsstyringssystem fører registre over deres tilknyttede førere. Jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere må gjøre tilpasninger i sine eksisterende registre, alternativt utvikle nye registre, for at kravene som direktivet og vedtaket setter til innhold og dataformat skal være oppfylt. Kostnadene for den enkelte virksomhet avhenger av kompleksiteten i dagens systemer og hvilke endringer som må foretas. I forbindelse med høringen som ble gjennomført sommeren 2011 om endringer i førerforskriften som ble gjennomført av Statens jernbanetilsyn kom det ikke inn noen merknader som tilsa at det ville påløpe noen vesentlige kostnader eller administrative byrder for jernbaneforetak eller infrastrukturforvalter som en følge av kravet til sertifikatregister.
Det er etter førerforskriften § 25 Statens jernbanetilsyn som skal føre register over førerbevis i Norge. Da det ikke finnes noe slikt register i dag, må det utvikles et nytt register. Statens jernbanetilsyn avventer imidlertid ERAs konklusjoner om et felles verktøy som nevnt i artikkel 3, da det kan medføre at det utvikles et standard europeisk førerbevisregister av ERA. Dette vil redusere kostnadene for Statens jernbanetilsyn vesentlig. I mellomtiden vil Statens jernbanetilsyn føre et midlertidig register. Finansdepartementet har tidligere påpekt at dersom man velger å ikke gebyrfinansiere førerbevisene, legger FIN til grunn at de evt. økte kostnadene knyttet til å etterleve de nye parametrene dekkes innenfor virksomhetens gjeldende budsjettrammer.
Vedtaket er EØS-relevant, akseptabelt for Norge og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i førerforskriften.
Status
Vedtaket er fastsatt av Kommisjonen 29. oktober 2009, og publisert i EU-tidende 13. januar 2010, og er rettet mot medlemsstatene.
Implementeringen av vedtaket er knyttet til fristene i lokomotivførerdirektivet for opprettelse av førerbevis- og sertifikatregister. Artikkel 37 nr. 1 krever at registrene skal innføres innen to år etter vedtakelsen av de grunnleggende parameterne for registrene omhandlet i artikkel 22 nr. 4, dvs. innen 29. oktober 2011.
Vedtaket er tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 21. oktober 2011 med virkning fra 1. november 2011. Det er gjennomført i norsk rett gjennom en endring av førerforskriften.