Restriksjoner på bruk av kreosot
Kommisjonsdirektiv 2011/71/EU av 26. juli 2011 som endrer vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF for oppføring av kreosot som aktivt stoff
Commission Directive 2011/71/EU of 26 July 2011 amending Directive 98/8/EC of the European Parliament and of the Council to include creosote as an active substance in Annex I thereto
Norsk forskrift kunngjort 31.7.2012
Norsk Lovtidend kunngjorde 31. juli 2012 en norsk forskrift som blant annet gjennomfører nye og strengere EU-regler for industriell bruk av beskyttelsesmidlet kreosot på grunn av stoffets kreftfremkallende egenskaper. Kreosot har blant annet vært benyttet til impregnering av jernbanesviller, telefon- og elmaster og treverk i barnehager og parker. Privat bruk av kreosot er allerede forbudt, men senest fra 1. mai 2013 skal landene ha innført lover som bare tillatter industriell bruk når det ikke fins egnede alternativer. Slik tillatelser vil imidlertid forutsette strenge sikkerhetstiltak mot eksponering.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.5.2012)
Sammendrag av innhold
Direktiv 98/8/EF - biociddirektivet - innførte regler om godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter på EU/EØS-markedet. Gjennom Kommisjonsdirektiv 2011/71/EU tillates kreosot fortsatt brukt som et aktivt stoff til bruk i trebeskyttelsesmidler (produktgruppe 8). Stoffet inkluderes i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Kreosot kan benyttes som treimpregneringsmiddel for fem år fra mai 2013. I tillegg til tidsbegrensning er det imidlertid også knyttet andre strenge betingelser til bruk av stoffet og eventuell godkjenning av produkter med kreosot. Biocidholdige produkter med kreosot vil bare kunne godkjennes til bruk dersom søkeren kan dokumentere at det ikke finnes alternativer. Medlemsstater som godkjenner biocidprodukter med kreosot må senest innen 31. juli 2016 rapportere til Kommisjonen og begrunne hvorfor godkjenning er gitt, dvs dokumentere at det ikke har vært egnede alternativer. Medlemsstater må videre rapportere om hva som gjøres for å utvikle alternativer på de områdene hvor det fortsatt har vært nødvendig å benytte kreosotimpregnert trevirke. Disse rapportene vil bli offentliggjort av Kommisjonen.
Merknader
Hjemmel i EF-traktaten;
Biociddirektivet (direktiv 98/8/EF) er hjemlet i EF-traktatens artikkel 100 a.
Rettslige konsekvenser; Biociddirektivet (direktiv 98/8/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 2003 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift av 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2004. Gjennom bestemmelser i direktiv 2011/71/EU inkluderes stoffet kreosot i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Gjennomføring av direktiv 2011/71/EU vil skje ved endringer i biocidforskriften. Høringsdokumentene om kommende/nye endringer i biocidregelverket legges ut på hjemmesidene til Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no.
Klima- og forurensningsdirektoratet (da Statens forurensningstilsyn) gjennomførte også en høring i 2008 av Kommisjonens forslag til regulering av kreosot i treimpregnering.
Kreosot er regulert gjennom forskrift av 17. november 2011 nr. 1114 om endring i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH). Denne forskriftsendringen gjennomfører vedlegg XVII om restriksjoner av kjemikalier i REACH-regelverket. Tilsvarende bestemmelser om kreosot var tidligere nedfelt i forskrift av 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning av bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) som gjennomførte begrensningsdirektivet (direktiv 76/769/EØF). Direktiv 76/769/EØF ble opphevet fra 1. juni 2009 og gikk da inn som vedlegg XVII i REACH-forordningen.
Bruk av kreosot til treimpregnering er strengt regulert ved at all privat bruk er forbudt. Det er forbudt brukt i trevirke inne i bygninger, i leker og på lekeplasser, i hager og parker hvor det kan være risiko for hudkontakt. Kreosot er også forbudt i produksjon av utemøbler og til produksjon, behandling og etterbehandling av beholdere til dyrkningsformål eller som kan komme i kontakt med mat eller fôrvarer.
Ved gjennomføring av bestemmelsene i direktiv 2011/71/EU innføres også strenge krav til industrien. Dersom bedrifter ønsker å benytte kreosot til treimpregnering, må de være i stand til å dokumentere at det ikke finnes andre alternativer. Bedrifter som eventuelt vil benytte kreosot til treimpregnering i Norge vil måtte søke Klima- og forurensningsdirektoratet innen 1. mai 2013. Kreosot benyttes i dag primært i jernbanesviller, el- og telefonstolper og til veibruer i tre. Kreosot er klassifisert som kreftfremkallende.
Økonomiske/administrative konsekvenser;
Kostnader forbundet med gjennomføring av slike inkluderingsdirektiv vil for myndighetene være knyttet til behandling av produktgodkjenning, kostnadene dekkes gjennom gebyrer, jf biocidforskriften § 34 og vedlegg 4 (gebyrsatsene). Bestemmelsen er i tråd med artikkel 25 i biociddirektivet (98/8/EF) om at kostnader forbundet med forvaltning av biociddirektivet skal dekkes gjennom gebyrer. Kostnader for aktører er knyttet til utarbeidelse av datagrunnlag for søknader og gebyrer knyttet til produktsøknader. Gjennomføring av inkluderingsdirektiv gir et harmonisert marked med like rammebetingelser for både norsk og europeisk industri i forbindelse med ev søknader om å bruke det aktuelle stoffet i trebeskyttelsesmidler.
Gruppe 2; Rettsakten er vudrdert til å omfattes av gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsdirektiv 2011/71/EU er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.
Vurdering
Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Det var tidligere usikkerhet om furutretjære, som blant annet benyttes på stavkirker og andre historiske bygninger, skulle vurderes innenfor rammen av biocidregelverket på lik linje med kreosot. Det ble imidlertid besluttet i EU at furutretjære i all hovedsak beskytter treverket ved å hindre fuktighet å trenge inn, og ikke ved å virke som et biocid. Det kreves derfor ikke vurdering og godkjenning av furutretjære under biocidregelverket.
Status
Sammendrag av innhold
Direktiv 98/8/EF - biociddirektivet - innførte regler om godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter på EU/EØS-markedet. Gjennom Kommisjonsdirektiv 2011/71/EU tillates kreosot fortsatt brukt som et aktivt stoff til bruk i trebeskyttelsesmidler (produktgruppe 8). Stoffet inkluderes i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Kreosot kan benyttes som treimpregneringsmiddel for fem år fra mai 2013. I tillegg til tidsbegrensning er det imidlertid også knyttet andre strenge betingelser til bruk av stoffet og eventuell godkjenning av produkter med kreosot. Biocidholdige produkter med kreosot vil bare kunne godkjennes til bruk dersom søkeren kan dokumentere at det ikke finnes alternativer. Medlemsstater som godkjenner biocidprodukter med kreosot må senest innen 31. juli 2016 rapportere til Kommisjonen og begrunne hvorfor godkjenning er gitt, dvs dokumentere at det ikke har vært egnede alternativer. Medlemsstater må videre rapportere om hva som gjøres for å utvikle alternativer på de områdene hvor det fortsatt har vært nødvendig å benytte kreosotimpregnert trevirke. Disse rapportene vil bli offentliggjort av Kommisjonen.
Merknader
Hjemmel i EF-traktaten;
Biociddirektivet (direktiv 98/8/EF) er hjemlet i EF-traktatens artikkel 100 a.
Rettslige konsekvenser; Biociddirektivet (direktiv 98/8/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 2003 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift av 18. desember 2003 nr. 1848 om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2004. Gjennom bestemmelser i direktiv 2011/71/EU inkluderes stoffet kreosot i vedlegg I til direktiv 98/8/EF. Gjennomføring av direktiv 2011/71/EU vil skje ved endringer i biocidforskriften. Høringsdokumentene om kommende/nye endringer i biocidregelverket legges ut på hjemmesidene til Klima- og forurensningsdirektoratet www.klif.no.
Klima- og forurensningsdirektoratet (da Statens forurensningstilsyn) gjennomførte også en høring i 2008 av Kommisjonens forslag til regulering av kreosot i treimpregnering.
Kreosot er regulert gjennom forskrift av 17. november 2011 nr. 1114 om endring i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH). Denne forskriftsendringen gjennomfører vedlegg XVII om restriksjoner av kjemikalier i REACH-regelverket. Tilsvarende bestemmelser om kreosot var tidligere nedfelt i forskrift av 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning av bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) som gjennomførte begrensningsdirektivet (direktiv 76/769/EØF). Direktiv 76/769/EØF ble opphevet fra 1. juni 2009 og gikk da inn som vedlegg XVII i REACH-forordningen.
Bruk av kreosot til treimpregnering er strengt regulert ved at all privat bruk er forbudt. Det er forbudt brukt i trevirke inne i bygninger, i leker og på lekeplasser, i hager og parker hvor det kan være risiko for hudkontakt. Kreosot er også forbudt i produksjon av utemøbler og til produksjon, behandling og etterbehandling av beholdere til dyrkningsformål eller som kan komme i kontakt med mat eller fôrvarer.
Ved gjennomføring av bestemmelsene i direktiv 2011/71/EU innføres også strenge krav til industrien. Dersom bedrifter ønsker å benytte kreosot til treimpregnering, må de være i stand til å dokumentere at det ikke finnes andre alternativer. Bedrifter som eventuelt vil benytte kreosot til treimpregnering i Norge vil måtte søke Klima- og forurensningsdirektoratet innen 1. mai 2013. Kreosot benyttes i dag primært i jernbanesviller, el- og telefonstolper og til veibruer i tre. Kreosot er klassifisert som kreftfremkallende.
Økonomiske/administrative konsekvenser;
Kostnader forbundet med gjennomføring av slike inkluderingsdirektiv vil for myndighetene være knyttet til behandling av produktgodkjenning, kostnadene dekkes gjennom gebyrer, jf biocidforskriften § 34 og vedlegg 4 (gebyrsatsene). Bestemmelsen er i tråd med artikkel 25 i biociddirektivet (98/8/EF) om at kostnader forbundet med forvaltning av biociddirektivet skal dekkes gjennom gebyrer. Kostnader for aktører er knyttet til utarbeidelse av datagrunnlag for søknader og gebyrer knyttet til produktsøknader. Gjennomføring av inkluderingsdirektiv gir et harmonisert marked med like rammebetingelser for både norsk og europeisk industri i forbindelse med ev søknader om å bruke det aktuelle stoffet i trebeskyttelsesmidler.
Gruppe 2; Rettsakten er vudrdert til å omfattes av gruppe 2, dvs. rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsdirektiv 2011/71/EU er behandlet i spesialutvalget for handelsforenkling.
Vurdering
Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Det var tidligere usikkerhet om furutretjære, som blant annet benyttes på stavkirker og andre historiske bygninger, skulle vurderes innenfor rammen av biocidregelverket på lik linje med kreosot. Det ble imidlertid besluttet i EU at furutretjære i all hovedsak beskytter treverket ved å hindre fuktighet å trenge inn, og ikke ved å virke som et biocid. Det kreves derfor ikke vurdering og godkjenning av furutretjære under biocidregelverket.
Status
Kommisjonsdirektiv 2011/71/EU ble vedtatt 26. juli 2011. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 30. april 2012 ved EØS-komitebeslutning nr. 87/2012.
Norge ved Klima- og forurensningsdirektoratet deltar aktivt i arbeidet med utvikling og oppfølging av biocidregelverket gjennom deltakelse på møter i EU-regi; Technical Meetings, i Competent Authority og Standing Committee. Videre bidrar Norge med faglige innspill og som ansvarlig for vurdering av stoffer. Myndighetene er også i kontakt med berørte parter, herunder aktuell norsk industri.