Bakgrunn
Helt siden 2007 har prisene for bruk av mobiltelefon på reise innenfor EØS, såkalt internasjonal gjesting eller roaming, vært regulert. Først med en pristaksregulering av grossistpriser og sluttbrukerpriser for tale (jf. forordning nr. 717/2007), dernest to år senere med en forlengelse i tid og utvidelse av omfanget til også å gjelde for SMS (jf. forordning nr. 544/2009), og deretter tre år senere med en ytterligere forlengelse og utvidelse av omfanget til også å gjelde datatrafikk (jf. forordning 531/2012). I 2015 kom kravet om å avskaffe sluttbrukertillegget for internasjonal gjesting fra 15. juni 2017. Reglene innebærer at det som utgangspunkt ikke skal koste mer å ringe eller motta samtaler, sende SMS eller bruke datatjenester på reise i utlandet enn det gjør å benytte tilsvarende tjenester nasjonalt, såkalt "Roam-Like-at-Home" (RLAH) (jf. forordning nr. 2120/2015). Bakgrunnen for denne pristaksreguleringen er at markedene for internasjonal gjesting ikke er preget av tilstrekkelig konkurranse. 

29. november 2019 offentliggjorde Kommisjonen sin rapport om gjennomgangen av markedet for internasjonal gjesting etter innføringen av "Roam-Like-at-Home". Kommisjonens rapport konkluderer med på den ene side at reglene om "Roam-Like-at-Home" har vært en suksess, at det har ført til en hurtig og sterk vekst i forbruket av internasjonal gjesting innenfor EØS, samt at markedet for internasjonal gjesting fungerer godt under gjeldende regulering. På den annen side konkluderer rapporten også med at tross tegn på en viss konkurransedynamikk både i sluttbruker- og grossistmarkedet for internasjonal gjesting, har de underliggende, grunnleggende konkurransebetingelsene ikke endret seg og vil sannsynligvis ikke endre seg i overskuelig fremtid. Kommisjonen vurderer derfor at den nåværende sluttbruker- og grossistreguleringen fortsatt er nødvendig og ikke kan oppheves. 

Nærmere om forslaget

Formålet med den nye forordningen er å utvide dagens regulering av priser for internasjonal gjesting samtidig som de maksimale grossistprisene tilpasses for å sikre bærekraftig levering av "Roam-Like-at-Home" og en ekte "Roam-Like-at-Home" opplevelse for sluttbrukere. Formålet er videre å fremme innovasjon og teknologisk utvikling, og å forenkle og redusere den regulatoriske byrden for mobiltilbydere og andre interessenter. 

For å skape stabilitet og sikkerhet for markedet og minimerer lovgivningsbyrden, skal den nye forordningen gjelde i ti år fra 1. juli 2022.

Med innføringen av "Roam-Like-at-Home" i 2017 ble kravet om at tilbyderne skal legge til rette for at egne kunder skal kunne kjøpe internasjonal gjesting fra en alternativ tilbyder, overfløding. Dette strukturelle kravet, som i sin tid ble innført for å øke konkurransen i sluttbrukermarkedet, oppheves. Videre oppheves også kravet om å fastsette årlig en gjennomføringsrettsakt med det vektede gjennomsnittet av de maksimale mobiltermineringsprisene i EU. Med fastsettelsen av en felles maksimal termineringspris for taleanrop i mobilnett anses dette som overflødig. 

Maksimale grossistpriser

De foreslåtte grossistprisene skal sikre kostnadsdekning for mobiltilbyderne når de tilbyr "Roam-Like-at-Home" til sluttbrukerne, samtidig som det gir en margin for kommersielle forhandlinger mellom mobiltilbydere. 

Transparentsbestemmelser

For å sikre bedre informasjon til sluttbrukerne og dermed legge til rette for at kundene skal kunne ta informerte valg, plikter mobiltilbyderne å opplyse i en velkomstmelding at samtaler til spesialnummer kan koste mer når kundene befinner seg i utlandet. Velkomstmeldingen skal også inneholde en lenke til en dedikert nettside som gir mer informasjon om hvilke nummer dette kan gjelde, for eksempel kundeservicenummer, helpdesk e.l. BEREC skal innen 31. desember 2022 etablere en database over nummerserier som benyttes til verdiøkte tjenester i hvert enkelt land, som tilbyderne kan benytte for å informere egne sluttkunder.

Krav til tjenestekvalitet

Den nye forordningen sikrer sluttbrukerne tilgang til gjestingstjenester av samme kvalitet som hjemme, på reise innen EU, dersom tekniske forhold mellom de to nettene tillater det. Dette innebærer blant annet at sluttbrukere som normalt benytter 5G-tjenester hjemme, også skal kunne nyte godt av 5G-gjestingstjenester i andre EU-land, hvor disse tjenestene er tilgjengelige. Dersom det finnes faktorer som kan påvirke kvaliteten på gjestingstjenesten, skal tilbyderne informere kunden om dette på sine hjemmesider.

Tilgang til nødmeldingstjenester

Velkomstmeldingen skal som tidligere også inneholde informasjon om at det felleseuropeiske nødnummeret «112» kan nås gratis. I tillegg stilles det krav til at meldingen skal inneholde en lenke til en hjemmeside som er tilrettelagt for brukere med nedsatt funksjonsevne. Hjemme­siden skal gi informasjon om alternative måter å komme i kontakt med nødetatene på i landet som besøkes. Disse alternative måtene kan for eksempel være via SMS, apper eller løsninger for sanntids tekst. Hjemmesiden skal også informere om eventuelle applikasjoner for bruk til befolkningsvarsling, i det landet som besøkes. Velkomstmeldingen skal leveres til den gjestende kunden over SMS eller, der det er nødvendig, andre passende metoder.

Norge skal innen 31. desember 2022 melde til BEREC hvilke alternative måter å kontakte nødetatene på som er tilgjengelige for gjestende kunder i Norge med nedsatt funksjonsevne.

Det er ikke tillatt å ta betalt for noen form for nødkommunikasjon initiert av sluttbruker, heller ikke for lokalisering av nødanrop, på grossistnivå.

Kommisjonen skal innen 30. juni 2025 legge frem en første gjennomgang av forordningen, en andre gjennomgang innen 30. juni 2029 og en delrapport innen 30. juni 2027. 

Merknader

Det rettslige grunnlaget for forordningen er artikkel 114 i "Treaty of the Functioning of the European Union" (TEUF, den europeiske unions funksjonsområde).

Rettslige konsekvenser

Gjeldende felleseuropeisk regelverk om internasjonal gjesting er gjennomført i norsk rett gjennom ekomforskriften § 2-7. Forordningen vil få direkte virkning i medlemsstatene så fort den trer i kraft, 1. juli 2022. For at forordningen skal få virkning for norske mobiltilbydere og norske sluttbrukere, må forordningen innlemmes i EØS-avtalen og det vil være nødvendig med en endring i forskrift om elektronisk kommunikasjon § 2-7 om internasjonal gjesting.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen anses å ha en generell positiv samfunnsøkonomisk effekt. For norske sluttbrukere vil de økonomiske konsekvensene av reguleringen være positive, da det vil bidra til å sikre at Roam Like at Home forblir hovedregelen ved reise innenfor EØS, de neste ti årene. Forordningen vurderes videre å kunne føre til økt bruk av digitale tjenester på tvers av landegrenser, både for næringslivet og den enkelte forbruker, økt innovasjon og fordeler for forbrukerne.

Forordningen vil påvirke mobiltilbydernes inntekter som følge av reduserte grossistpriser. Innføring av lavere maksimale grossistpriser kan på kort sikt redusere mobiltilbydernes grossistinntekter fra internasjonal gjesting. Samtidig vil reduserte grossistpriser også føre til reduserte kostnader for mobiltilbyderne når mobiltilbyderen kjøper internasjonal gjesting på grossistnivå for å kunne tilby gjestingstjenester til egne kunder.

Forordningen vurderes også å redusere den administrative byrden for tilbydere av internasjonal gjesting blant annet ved å effektivisere rapporteringskravene, og ved å forenkle og effektivisere bilaterale forhandlinger om grossistavtaler.

Når det gjelder kostnader for nødmeldingstjenester for brukere med nedsatt funksjonsevne som benytter gjestingstjenester, så vil det kunne påløpe driftskostnader knyttet til SMS-funksjonalitet.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til forording ble behandlet i SU kommunikasjoner 11. november 2021.

Konklusjon

Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status

Forordning ble vedtatt 6. april 2022 og ble publisert i Official Journal 13. april 2022.

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 10. juni 2022 og ble gjennomført i norsk rett gjennom en endring av ekomforskriften § 2-7 som trådte i kraft 1. juli 2022.