(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2025)

Sammendrag av innhold

Hovedinnholdet i forslaget

Kommisjonen vedtok 14. oktober 2025 å endre kommisjonsforordning (EU) nr. 321/2013 av 13. mars 2013 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «Rullende materiell – godsvogner» i Den europeiske unions jernbanesystem, og om oppheving av vedtak 2006/861/EF (TSI WAG).

Endringsforordningens navn er Commission Implementing Regulation (EU) 2025/2064 of 14 October 2025 amending Regulation (EU) No 321/2013 concerning the technical specification for interoperability relating to the rolling stock – freight wagons subsystem of the rail system in the European Union (WAG TSI). Forordningen er tilgjengelig her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=OJ:L_202502064. Kommisjonens hjemmeside for forordningen er her: https://ec.europa.eu/transparency/comitology-register/screen/documents/108142/2/consult?lang=en.

TSI WAG er gjennomført i norsk rett ved forskrift 17. februar 2014 nr. 188 om gjennomføring av TSI-rullende materiell – godsvogner på det nasjonale jernbanenettet (TSI WAG-forskriften).

De foreslåtte endringene går ut på å:

• overføre krav til kjøretøy i regler om transport av farlig gods fra RID til TSI WAG,
• innarbeide krav om gnistfangere i TSI WAG og
• innarbeide krav om festemekanisme for semitrailere på brønnvogner

Overføringen av bestemmelser fra RID til TSI WAG

EU-kommisjonen begrunner endringen i overføringen av regler fra RID som gjelder kjøretøy som frakter farlig gods til TSI WAG med at det gir bedre oversikt og kvalitet i godkjenningsprosessen for kjøretøy, samtidig som det forenkler ansvarsfordelingen ved at kravene til kjøretøy samles i TSI WAG, noe som tydeliggjør hvilke myndigheter som har ansvar for godkjenning og tilsyn.

RID er en del av COTIF-konvensjonen og fastsetter krav til klassifisering, emballering, merking, dokumentasjon og transport av farlig gods for å sikre en trygg og effektiv transport. COTIF (Convention concerning International Carriage by Rail) er den internasjonale konvensjonen som regulerer jernbanetransport mellom medlemsstatene i OTIF (Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail). RID (Reglement concernant le transport international ferroviaire des marchandises dangereuses) er regelverket for internasjonal transport av farlig gods med jernbane.

Etter COTIF-loven gjelder RID for internasjonal jernbanetransport i Norge, men den regulerer ikke nasjonale transporter.

RID-reglene fra COTIF er gjennomført i EU i direktiv 2008/68/EC om landtransport av farlig gods, med virkning både for godstransport på vei, jernbane og innenlands vannveier i eller mellom medlemsstater. 2008/68/EC er gjennomført i norsk rett ved forskrift om landtransport av farlig gods. Etter denne forskriften gjelder RID-regelverket også for nasjonale transporter. Samlet gjelder RID-regelverket for transport av farlig gods på jernbane internt i Norge, i EU og for internasjonal transport til og fra Norge.

De tekniske kravene til kjøretøy som følger av RID, gjelder allerede i praksis ved godkjenning av kjøretøy i EU gjennom «requirements capture»-prosessen beskrevet i forordning 2018/545 art 13, der søker må identifisere og sikre etterlevelse av alle krav som gjelder for kjøretøyet. Overføring av RID-krav til TSI WAG innebærer i hovedsak en omfordeling av allerede gjeldende krav, uten at kravenes innhold endres. Krav gjelder blant annet jernbanevognens rammestyrke, koblinger, gnistfangere, WE-merking for visse obligatoriske komponenter, tiltak mot sammenstøt og avsporing og oppdateringer i det europeiske registeret for godkjente kjøretøy (ERATV). At kravene blir tatt inn i TSI WAG innebærer at en NoBo må verifisere etterlevelsen, og kravene blir del av tillatelsesprosessen på samme måte som øvrige TSI-krav.

For å unngå dobbeltregulering eller rettslig vakuum ved overføring av kravene fra RID til TSI WAG, blir endringen i TSI WAG koordinert med tilsvarende endringer i OTIF-regelverket. Derfor er det foreslått at overføringen av kjøretøykrav fra RID til TSI WAG skal gjelde fra 1. januar 2027.

Eksisterende vogner som er i drift i dag, omfattes ikke av kravene og trenger derfor ikke å ettermerkes.

Vogner som ikke er i drift, er omfattet av kravene. Etterlevelse og kravene til WE-merking gjelder fra 1. januar 2027, i de tilfellene vognen ennå ikke er designet eller man er i designfasen. For vogner som er forbi designstadiet og er i produksjon, må alle vogner som ferdigproduseres etter 1. januar 2033 WE-merkes.

Endringene som gjelder gnistfangere

Kommisjonens forslag innebærer krav i TSI WAG om montering av gnistfangere på enkelte vogner. Bakgrunnen for endringsforslaget om gnistfangere er flere hendelser knyttet til at klossbremser har forårsaket gnister som kan antenne vognen, godset eller området ved jernbanelinjen, for eksempel tørre skogsområder eller tuneller.

Gnistfangere er allerede i dag påkrevd for vogner som ikke omfattes av RID, som har visse konstruksjonsegenskaper, for eksempel vogner med bremseklosser som virker direkte på hjulbanen, eller flate vogner uten gulv. Endringen innebærer bare en kodifisering av gjeldende praksis.

Ifølge Kommisjonen medfører denne endringen av TSI WAG ingen materiell endring, siden disse kravene allerede har vært en del av EUs godkjenningsprosess for kjøretøy. Endringen handler om å samle og tydeliggjøre kravene i TSI WAG, og retter seg mot vogner som er laget av materialer som kan antennes, flatvogner som mangler gulv og typer flatvogner med åpninger i gulvet for å gi plass til hjulene.

Gnistfangere blir obligatoriske for nye vogner fra og med 1. januar 2027, men det er ikke krav om ettermontering for eksisterende vogner.

Endringene som gjelder festemekanisme for semitrailere til brønnvogner

Når det gjelder festemekanisme for semitrailere i såkalte brønnvogner, ønsker Kommisjonen en felleseuropeisk regulering i TSI WAG om

• funksjonelle og tekniske spesifikasjoner til sikring av semitrailere knyttet til styrke, låsekraft indikasjon på låsing og merking av vognen med en grønn prikk
• design og vurdering av sikringen
• prosedyrer for samsvarsvurdering

Bakgrunnen for den foreslåtte endringen er flere hendelser knyttet til at semitrailere ikke har vært tilstrekkelig festet til brønnvogner («pocket wagons») under transport. En alvorlig hendelse fant sted på Storebæltboren i 2019, hvor en semitrailer løsnet og traff et lyntog. Åtte passasjerer ble drept, og 18 ble skadet. Danmark har utstedt nasjonale regler mens de venter på andre tiltak for å sikre trygg drift. Kommisjonen viser også til en hendelse i juni 2006 ved Ingedal stasjon i Østfold og en i Tyskland.

For enheter i drift gjelder følgende:

-           Kravet til låsekraft og merking skal oppfylles innen 18 måneder etter ikrafttredelse.

-           Kravene til styrke og indikasjon gjelder ikke for eksisterende enheter i drift.

Dersom vognen ennå ikke er i drift på ikrafttredelsestidspunktet, gjelder kravene til styrke, låsekraft, indikasjon og merking umiddelbart for nye prosjekter der designfasen ikke er startet. For prosjekter som allerede er i design- eller produksjonsfase eller produksjonsfasen, gjelder kravene ett år etter ikrafttredelse.

Vurderingen av etterlevelse kan gjøres av vogneier, produsent eller vedlikeholdsansvarlig, og det kreves ikke involvering av notifisert organ (NoBo). Resultatet skal dokumenteres i vognens tekniske dokumentasjon. Vogner med lovlig festemekanisme skal merkes.

Det finnes foreløpig ingen harmoniserte standarder, så vurderingen skal følge et teknisk dokument fra ERA.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Endringen og innlemmelsen av den endrede TSI WAG i EØS-avtalen krever at endringene gjennomføres i norsk rett ved endring av TSI WAG-forskriften. Det er per nå ikke åpenbart nødvendig med andre endringer i nasjonalt regelverk, med forbehold om den nasjonale gjennomføringen av RID som er kort omtalt nedenfor under punktet «vurdering».

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen av TSI WAG antas ikke å få økonomiske konsekvenser for norske myndigheter utover at TSI WAG-forskriften må endres og at forordningen stiller opp noen flere krav som Statens jernbanetilsyn må hensynta ved søknadsprosessen og under eventuelle tilsyn. Eventuelle økte kostnader kan trolig dekkes innenfor rammen.

Statens jernbanetilsyn har ikke fått svar fra bransjen på betydningen av Kommisjonens forslag for dem.

Overføringene av krav fra RID til TSI WAG, inkludert krav om gnistfangere, medfører ingen krav om etterkontroll, ettermontering eller oppdatering av dokumentasjon for kjøretøy som allerede er godkjent av NoBo. Endringen for NoBo er at de må vurdere disse kravene for kjøretøy som er i designfasen når endringene trer i kraft 1. januar 2027. For kjøretøy i produksjonsfasen må kravene være oppfylt 1. januar 2033.

De nye kravene i TSI WAG må inngå i samsvarsvurderingen ved utvikling av nye vogner og tas høyde for i søknadsprosessen. Dette medfører noen, men trolig moderate, merkostnader for aktørene.

Kravene til styrke og indikasjon gjelder ikke for enheter i drift på ikrafttredelsespunktet.

For vogneiere (keepers) medfører endringene at kravene til låsekraft og merking må oppfylles innen 18 måneder etter ikrafttredelse.  Kommisjonen antar at 85 % av brønnvogner som er i drift allerede oppfyller kravene. For disse vil testing av kombinasjonen av vogntype og festemekanisme trolig være den eneste kostnaden av betydning. Kommisjonen anslår at 5 % av vognene ikke oppfyller kravene, og dermed må få endret festeanordningen eller ikke lenger brukes til transport av semitrailere.

Kommisjonen mener at endringene av TSI WAG også er samfunnsøkonomisk nødvendig. De danske særkravene til festemekanisme påfører operatører som kjører gjennom Danmark merkostnader. Disse kostnadene er knyttet til behovet for særskilte tekniske og administrative tilpasninger. Kravene har i tillegg bidratt til redusert trafikk over Storebælt og en forflytning fra jernbane til vei. Kommisjonen anslår at de samlede kostnadene for sektoren som følge av de danske særkravene utgjør om lag 12,6 millioner euro per år. Dette inkluderer tapt fortjeneste, økte eksterne kostnader (som følge av økt veitransport) og tapte vekstmuligheter. Kommisjonen mener at disse kostnadene i stor grad vil kunne unngås dersom de danske kravene langt på vei overføres til TSI WAG, ettersom operatørene da kan forholde seg til én felles teknisk standard som gjelder i hele EU. Dermed bortfaller behovet for særskilte tilpasninger til det danske regelverket. Harmoniseringen vil ifølge Kommisjonen også bidra til økt interoperabilitet, bedre forutsigbarhet for aktørene og styrket konkurransekraft for jernbanen som transportform.

Sakkyndige instansers merknader

Den foreløpige vurderingen er at endringen fremstår hensiktsmessige for å ivareta sikkerheten og forenkle og strømlinjeforme regelverket på området og søknadsprosesser.

Vurdering

Endringene i rettsakten fremstår EØS-relevante og akseptable. De reiser ingen horisontale utfordringer, og det er ikke nødvendig med særskilte tilpasninger.

Status

Endringene i TSI WAG har vært behandlet i flere møter i RISC-komiteen i 2025, hvor representanter fra Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn har vært til stede. Kommisjonens forslag var på høring i perioden 5. mai til 2. juni 2025, uten at norske aktører kom med innspill. RISC voterte over, og sluttet seg til, endringene 3. juli 2025. Kommisjonen vedtok endringene i TSI WAG 14. oktober 2025.