Såvare av grønnsaker - plantegenetiske ressurser
Kommisjonsdirektiv 2009/145/EF av 26. november 2009 om visse unntak ved godkjenning av landsorter og sorter av grønnsaker som tradisjonelt har blitt dyrket i enkelte områder og i visse regioner, og som er truet av genetisk erosjon, og grønnsaksorter uten betydelig verdi for kommersiell produksjon, men som er utviklet for å vokse under spesielle betingelser og omsetning av såvare av disse sortene
Commission Directive 2009/145/EC of 26 November 2009 providing for certain derogations, for acceptance of vegetable landraces and varieties which have been traditionally grown in particular localities and regions and are threatened by genetic erosion and of vegetable varieties with no intrinsic value for commercial crop production but developed for growing under particular conditions and for marketing of seed of those landraces and varieties
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 12.7.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.10.2010)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter unntak fra kommisjonsdirektiv 2003/91/EF om prøving og godkjenning av grønnsakssorter, kommisjonsforordning (EF) nr. 930/2000 om navnsetting av plantesorter og rådsdirektiv 2002/55/EF om omsetning av såvare av grønnsaksorter.
Unntakene gjelder for produksjon og omsetning av såvare av såkalte bevaringsverdige sorter (BVS) og amatørsorter. Dette er sorter som er naturlig tilpasset lokale vekstvilkår, og er ansett som viktige i forbindelse med sikring av plantegenetiske ressurser. Myndighetene i hvert enkelt land avgjør hva som er en BVS eller en amatørsort.
For godkjenning som BVS/amatørsort stilles det mindre strenge krav, blant annet til ensartethet, enn for ordinære sorter. Det er ikke krav om offisiell sertifisering av såvare av BVS og amatørsorter, men det stilles tilnærmet samme kvalitetskrav som for klasse "sertifisert" eller "standard". Det er fastsatt en mengdebegrensning på omsetning av såvare av bevaringsverdige sorter tilsvarende den mengde såvare som er tilstrekkelig til å så et visst areal. Omsetning av såvare av amatørsorter er ikke begrenset på samme måte, men kun tillatt å omsette i småpakninger.
Myndighetene skal avgjøre sortens opprinnelsesområde hvor såvareproduksjon og omsetning av såvare primært skal foregå. Ved områdevurderinger skal myndighetene rådføre seg med organisasjon/etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser.
Frist for gjennomføring av direktivet i EU er 31. desember 2010.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer og forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Kravene i forbindelse med godkjenning av BVS/amatørsorter avviker noe fra den ordinære sortsgodkjenningen. Det stilles ikke krav til DUS-test som normalt er en ressurskrevende prosess, men det stilles fortsatt krav om dokumentasjon ved søknad om godkjenning, som Mattilsynet må ha en faglig vurdering av. Dette vil ved siden av å kreve forskriftsendringer trolig også kreve enkelte tilpasninger i relevant fagsystem og administrative rutiner. Det legges opp til et forpliktende samarbeid mellom myndighetene og etatene eller instansene som har kompetanse på plantegenetiske ressurser. Myndighetene må notifisere og rapportere til ESA om følgende:
• Organisasjon eller etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser som Mattilsynet får uttalelser fra
• Ved godkjenning av andre områder for såvareproduksjon enn såvareproduksjon kun i sortens opprinnelsesområde
• På forespørsel fra Europakommisjonen/ESA eller de andre landa, omsatt mengde såvare av bevaringsverdige sorter i landet
Det er en betydelig og positiv interesse for dette nye regelverket i Norge, særlig innenfor genressursmiljøet, innenfor økologisk landbruk og i en del andre alternative dyrkingsmiljøer.
De administrative konsekvenser vil i en overgangsperiode blant annet innebære tilpasning av søknadsskjemaer og inngåelse av avtale med etat/instans med kompetanse på plantegenetiske ressurser. Det har vært svært få søknader om godkjenning av sorter av grønnsaker på sortslista de siste åra. Vi må forvente en viss interesse for å få bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent, noe som vil medføre et merarbeid for Mattilsynet i en periode. Dette henger også sammen med at blant annet sortenes bevaringsverdi og opplegg for frøavl skal vurderes mens Mattilsynet ellers bare vurderer resultatene av DUS-test og hører navneforslaget. I en overgangsfase forventes det også behov for noe ekstern informasjonsvirksomhet om ordningen. Flere av de endringene som det er behov for å gjøre, må ses i sammenheng gjennomføring av kommisjonsdirektiv 2008/62/EF av 20. juni 2008 om bevaringsverdige sorter av jordbruksfrø og oppfølging av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangforl (naturmangfoldsloven).
Ved søknad om sortslisteopptak må søker ordinært betale gebyr for dette. Hvilket gebyrnivå som er aktuelt for BVS er fortsatt noe uklart, da dette bl.a. er avhengig av dokumentasjons- og testingsbehovet for sorten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter unntak fra kommisjonsdirektiv 2003/91/EF om prøving og godkjenning av grønnsakssorter, kommisjonsforordning (EF) nr. 930/2000 om navnsetting av plantesorter og rådsdirektiv 2002/55/EF om omsetning av såvare av grønnsaksorter.
Unntakene gjelder for produksjon og omsetning av såvare av såkalte bevaringsverdige sorter (BVS) og amatørsorter. Dette er sorter som er naturlig tilpasset lokale vekstvilkår, og er ansett som viktige i forbindelse med sikring av plantegenetiske ressurser. Myndighetene i hvert enkelt land avgjør hva som er en BVS eller en amatørsort.
For godkjenning som BVS/amatørsort stilles det mindre strenge krav, blant annet til ensartethet, enn for ordinære sorter. Det er ikke krav om offisiell sertifisering av såvare av BVS og amatørsorter, men det stilles tilnærmet samme kvalitetskrav som for klasse "sertifisert" eller "standard". Det er fastsatt en mengdebegrensning på omsetning av såvare av bevaringsverdige sorter tilsvarende den mengde såvare som er tilstrekkelig til å så et visst areal. Omsetning av såvare av amatørsorter er ikke begrenset på samme måte, men kun tillatt å omsette i småpakninger.
Myndighetene skal avgjøre sortens opprinnelsesområde hvor såvareproduksjon og omsetning av såvare primært skal foregå. Ved områdevurderinger skal myndighetene rådføre seg med organisasjon/etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser.
Frist for gjennomføring av direktivet i EU er 31. desember 2010.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer og forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Kravene i forbindelse med godkjenning av BVS/amatørsorter avviker noe fra den ordinære sortsgodkjenningen. Det stilles ikke krav til DUS-test som normalt er en ressurskrevende prosess, men det stilles fortsatt krav om dokumentasjon ved søknad om godkjenning, som Mattilsynet må ha en faglig vurdering av. Dette vil ved siden av å kreve forskriftsendringer trolig også kreve enkelte tilpasninger i relevant fagsystem og administrative rutiner. Det legges opp til et forpliktende samarbeid mellom myndighetene og etatene eller instansene som har kompetanse på plantegenetiske ressurser. Myndighetene må notifisere og rapportere til ESA om følgende:
• Organisasjon eller etat med kompetanse på plantegenetiske ressurser som Mattilsynet får uttalelser fra
• Ved godkjenning av andre områder for såvareproduksjon enn såvareproduksjon kun i sortens opprinnelsesområde
• På forespørsel fra Europakommisjonen/ESA eller de andre landa, omsatt mengde såvare av bevaringsverdige sorter i landet
Det er en betydelig og positiv interesse for dette nye regelverket i Norge, særlig innenfor genressursmiljøet, innenfor økologisk landbruk og i en del andre alternative dyrkingsmiljøer.
De administrative konsekvenser vil i en overgangsperiode blant annet innebære tilpasning av søknadsskjemaer og inngåelse av avtale med etat/instans med kompetanse på plantegenetiske ressurser. Det har vært svært få søknader om godkjenning av sorter av grønnsaker på sortslista de siste åra. Vi må forvente en viss interesse for å få bevaringsverdige sorter av grønnsaker godkjent, noe som vil medføre et merarbeid for Mattilsynet i en periode. Dette henger også sammen med at blant annet sortenes bevaringsverdi og opplegg for frøavl skal vurderes mens Mattilsynet ellers bare vurderer resultatene av DUS-test og hører navneforslaget. I en overgangsfase forventes det også behov for noe ekstern informasjonsvirksomhet om ordningen. Flere av de endringene som det er behov for å gjøre, må ses i sammenheng gjennomføring av kommisjonsdirektiv 2008/62/EF av 20. juni 2008 om bevaringsverdige sorter av jordbruksfrø og oppfølging av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangforl (naturmangfoldsloven).
Ved søknad om sortslisteopptak må søker ordinært betale gebyr for dette. Hvilket gebyrnivå som er aktuelt for BVS er fortsatt noe uklart, da dette bl.a. er avhengig av dokumentasjons- og testingsbehovet for sorten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.