Sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: endringer til utfyllende bestemmelser med hensyn til visse overgangen til nye referanseverdier som anvendes i visse OTC-derivatkontrakter
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.4.2023)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordningen regulerer supplerende regler til (EU) 648/2012 (EMIR) om OTC derivater, sentrale motparter og handelsregistre. Forordning (EU) 2015/2205 spesifiserer OTC rentederivater denominert i EUR, GBP, JPY og USD som er underlagt clearingplikten. Disse klassene inkluderer én klasse denominert i EUR som refererer til EONIA (Euro Overnight Index Average) og flere klasser demnominert i GBP, JPY og USD som refererer til LIBOR (London Inter Bank Offered Rate). Både EONIA og LIBOR er begge referanseverdier under opphør.
Inngåelse av OTC rentederivater som refererer til EONIA, GBP LIBOR og JPY LIBOR har fra 31. desember 2021 ikke vært mulig, ettersom handlene ikke blir klarert av sentrale motparter. Tilsvarende gjelder for USD LIBOR, da motparter forventes å ikke inngå OTC rentederivater.
Markedsaktører har arbeidet med erstatningsrentereferanser for disse valutaene, og spesielt utvikling av nye risikofrie renter, som brukes som referanseverdi i finansielle instrumenter og kontrakter. Dette har resultert i at OTC rentederivater som refererer til €STR (Euro short term rate), SOFR (Secured Overnight Financing Rate), SONIA (Sterling Over Night Index Average) og TONA (Tokyo Overnight Average Rate) nå blir handlet av motparter og klarert av visse sentrale motparter.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen er inntatt i verdipapirforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
VurderingKommisjonsforordningen anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er fattet av EU-Kommisjonen 8. februar 2022 og trådte i kraft 18. mai 2022. Beslutningen er inntatt i EØS-avtalen og trådte i kraft 18. mars 2023.
Basisrettsakten (EU) 648/2012 (EMIR) er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i Norge.